Verden

Lave forventninger til ny regjering: - Situasjonen er vanskelig, veldig vanskelig

Libanon har knapt strøm å tilby folket, medisiner må en lete lenge etter, og den lokale valutaen har mistet hele 90 prosent av sin verdi. I det minste har landet fått en regjering.

Siden august i fjor, da en enorm eksplosjon rammet havnen i Beirut, har Libanon stått uten en fungerende regjering. Som et skip uten mannskap har landet fra måned til måned gått fra vondt til verre. Politisk splittelse hindret regjeringsdannelsen.

Fredag forrige uke ble de endelig enige – 13 måneder etter at den forrige regjeringen gikk av. Men mannen som skal overta, Najib Mikati, en lokal milliardær, advarer likevel mot å tro at ting vil bli så mye bedre.

– Situasjonen er vanskelig, den er veldig vanskelig, sa en følelsesladet og gråtkvalt Mikati da han påtok seg jobben.

– Vi kan lykkes hvis vi står samlet, la han til.

Mikati er Libanons rikeste mann, og skal være god for over 2,5 milliarder dollar. Han tilhører også den gamle politiske eliten som har bidratt til at landet er i dagens krise. Han var statsminister i 2005 og fra 2011 til 2013. I juli kjøpte han, sammen med partnere, Telenors mobilselskap i Myanmar. En statsråd i hans nye regjering, George Quradhi, er kjent som programleder for det lokale TV-showet «Hvem vil bli millionær».

Bedre enn ingenting

Mohanad Hage Ali, en forsker ved Carnegie-senterets Beirut-avdeling, sier en regjering likevel er bedre enn ingenting.

– Jeg har vanskelig for å se hvordan de kan greie å gjøre noe. Men å ha en regjering er i det minste bedre enn ikke å ha noen regjering i det hele tatt, sier han til Dagsavisen.

Økonomijournalist Iyad Dirani er mer kritisk.

– De som skapte denne krisen kan ikke være del av løsningen, sier han til Dagsavisen.

Ifølge Verdensbanken er den økonomiske krisen i Libanon en av de verste som verden har opplevd i moderne tid. Det libanesiske pundet har siden 2019 mistet rundt 90 prosent av sin verdi vis-à-vis den amerikanske dollaren, noe som betyr at folk flest knapt sitter igjen med noen inntekt.

Om lag 74 prosent av befolkningen lever ifølge FN-organet Escwa under fattigdomsgrensen i et land der mange innbyggere har vært vant til en relativt god levestandard, skriver NTB.

Folk må nå stå i kø i flere timer bare for å fylle opp tanken på en bil. Heisene i de fleste boligblokker virker ikke ettersom de fleste steder kun har strøm en time i døgnet.

– Lever fra dag til dag

Sara el Chal (35) er en av dem. Hun jobber i et internasjonalt reklamebyrå i Beirut, og har alltid tilhørt middelklassen. Men nå er det som om alt har kollapset rundt henne.

– Vi lever fra dag til dag nå. Vi har måttet kaste all maten i kjøleskapet ettersom vi ikke har noe strøm. Jeg skulle ønske jeg kunne drikke melk igjen. Og med den fuktige varmen i Beirut er det uutholdelig uten aircondition, sier hun til Dagsavisen.

Sara el Chal, med datteren Celia, savner bedre tider da Libanon fungerte bedre.

Libanon, som på 1970-tallet ble sett på som Midtøstens Sveits, har lenge hatt en mer åpen presse enn de fleste andre arabiske land. Men også det er i ferd med å endre seg.

Lokman Slim, en kjent kritiker av landets mektige geriljagruppe Hizbollah, ble funnet drept i bilen sin i februar. Journalisten Mariam Seif el Dine, også hun en kritiker av geriljaorganisasjonen, opplevde at brødrene hennes ble angrepet av det hun selv tror var personer lojale til Hizbollah.

Libanons forrige regjering ble tvunget til å gå av etter den gigantiske eksplosjonen i havnen i hovedstaden Beirut i august i fjor, der over 200 mennesker mistet livet og mange flere ble såret.

Siden har det vært gjort flere forsøk på å danne ny regjering, og to andre nominerte statsministre har mislyktes før fredagens avtale. I mellomtiden har landet vært styrt av en midlertidig regjering med svært få fullmakter.

Den nye regjeringen består av mange teknokrater, men alle medlemmene har støtte fra en eller flere av landets politiske fraksjoner, skriver NTB.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen her


Mer fra Dagsavisen