Boikotter militærtjeneste i protest mot okkupasjonen

ISRAEL (Dagsavisen): – Hei, jeg heter Shahar Peretz, og jeg er 18 år gammel. Og den 31. august kommer jeg til å nekte å tjenestegjøre i den israelske hæren. Jeg har tatt denne beslutningen fordi jeg ikke ønsker å skade millioner av mennesker i de okkuperte områdene, og jeg ønsker ikke å være del av et undertrykkende system.

Slik begynte Peretz en tale til andre israelere som hun så lastet opp på YouTube. Talen har siden blitt sett over 10.000 ganger. Men nå er Peretz i fengsel ettersom den israelske staten ikke anerkjenner hennes tjenestenekting. Hun er en av flere titalls andre israelere som hvert år nekter å gjennomføre militærtjeneste.

Israel har pliktig militærtjeneste for både kvinner og menn. Kvinner tjenestegjør i to år, menn i to år og åtte måneder. Enkelte grupper, som ultraortodokse jøder og palestinske israelere, er unntatt militærtjeneste.

Ofer Cassif (56) kjenner Peretz personlig, og prøver å støtte henne fra utsiden av fengselsmurene.

– Hun er en viljesterk kvinne, og hun er også datter av en far som i sin tid selv nektet å tjenestegjøre, forteller Cassif til Dagsavisen.

Også Cassif nektet å tjenestegjøre i militæret tilbake på 1980-tallet, under den første intifadaen – det første palestinske opprøret mot den israelske okkupasjonen.

– Okkupasjonen utgjør en daglig terror mot den palestinske befolkningen. De senere årene er det blitt verre, og okkupasjonen er blitt til et totalitært regime, sier Cassif.

– De som er del av dette tar del i krigsforbrytelser, og jeg vil ikke være del av det, sier han.

Han forteller at han selv er blitt fengslet fire ganger for å nekte militærtjeneste.

[ Derfor er Israel blitt forbigått av mange land i vaksine-racet ]

Forstår ikke militærnekterne

I krigen i 1967 erobret Israel Vestbredden og Gaza, noe som førte til at millioner av palestinere havnet under israelsk okkupasjon. I fredsforhandlingene i 2000 og 2007 tilbød Israel å trekke seg ut av henholdsvis 95 og 93 prosent av Vestbredden, men partene kom aldri til enighet.

I 2005 trakk Israel seg ensidig ut av Gaza-stripen, og rundt 6.000 jødiske bosettere ble tvangsevakuert. En rekke soldater nektet å utføre ordren.

Å ikke gjennomføre militærtjeneste er et omstridt tema i Israel. I motsetning til mange andre land, er Israel omgitt av fiender, og har vært gjennom minst seks større kriger. Det overveldende flertallet av israelerne mener landet trenger sterke militærstyrker for å overleve, og det pekes gjerne på trusler fra stater som Iran og Syria og islamistiske grupper som Den islamske staten, Hizbollah og Hamas.

Amir Avivi, en tidligere general i den israelske hæren, forstår ikke militærnekterne.

– Vi lever i en demokratisk stat, og da må det være slik at beslutninger om bruk av militærmakt må kunne tas av de folkevalgte lederne. Israel er et land som lever med alvorlige trusler fra sine naboer, og uten militære ville vi ganske enkelt ikke ha eksistert, sier den pensjonerte generalen til Dagsavisen.

[ 20 år etter terrorangrepene som forandret Midtøsten for alltid ]

Konsekvenser

Avivi leder i dag en høyreorientert gruppe kalt Bithonistim, som kjemper for et militært sett sterkt Israel. Han advarer mot konsekvensene om unge israelere skulle bli oppfordret til å nekte å tjenestegjøre.

– Akkurat som vi forstår at en israelsk regjering kan komme til å gi ordre om å tvangsevakuere jødiske bosettinger, må hæren også være i stand til å gjennomføre andre ordre, hva enn de måtte være. Ellers blir det kaos, sier han.

Cassif, derimot, som nå er parlamentariker i Knesset, og representant for en felles jødisk-arabisk partiliste, kjøper ikke dette argumentet.

– En stat har ikke noen verdi i seg selv, sier han.

– Spørsmålet må være hva denne staten står for. Hvis den står for undertrykking, så kanskje den ikke skal eksistere. Vi er for en israelsk stat, side om side og i fred med en palestinsk stat, men da må den stå for andre verdier, sier Cassif.

Før han ble politiker foreleste han ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem. Han forskningsfokus var demokrati og nasjonalisme sett med marxistiske øyne.

[ Israels utenriksminister åpner for støtte til Gaza ]

Gammelt fenomen

Å nekte militærtjeneste har vært et fenomen i Israel lenge, det begynte før staten ble opprettet i 1948. Allerede på 1920-tallet fantes det pasifistiske jødiske grupperinger i det som da var det britiske mandatområdet Palestina.

Men det var under den første Libanon-krigen på 1980-tallet at det hele ble mer organisert. I motsetning til landets tidligere kriger, som ifølge israelere flest ble sett på som typiske forsvarskriger, ble krigen i Libanon sett på som en selvvalgt krig, en krig som hadde det politiske målet å fjerne PLO, den palestinske frigjøringsorganisasjonen, fra Beirut.

Det var da flere av militærnekt-organisasjonene som eksisterer i dag ble opprettet, som gruppene Mot til å nekte (Ometz lesarev) og Det er en grense (Yesh Gvul). Men mer enn 50 år etter at Israel okkuperte Vestbredden, 40 år etter Libanon-krigen og nær 30 år siden Oslo-prosessen står folk som Shahar Peretz, den unge militærnekteren, ganske alene.

– Min beslutning om å nekte kom etter at jeg møtte unge palestinere på en sommerleir. Da skjønte jeg at jeg ikke ønsker å møte mennesker jeg har svømt med i et basseng ved en veisperring, der vil jeg kunne stå med våpen når de skulle ønske å passere gjennom, forklarte hun.

[ Sidsel Wold: – Jeg var så interessert i Israel at sjefene mine i NRK nok syntes jeg ble litt for opptatt av det ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen her