Verden

– Terrorangrepet over alle terrorangrep

Invasjonen av Afghanistan, massiv overvåkning og økt splittelse var bare noen av konsekvensene av terrorangrepet 11. september 2001. Hele verden, ikke bare USA, ble endret.

Utsikt mot New York, 20 år etter terrorangrepet mot USA.

– 9/11 er et slags terroristenes Pearl Harbor. Fra en dag til en annen gikk USA fra en relativt fred, til å være i krigsmodus. Lenge, sier terrorforsker Anders Romarheim ved Institutt for forsvarsstudier.

Angrepet på marinebasen Pearl Harbor på Hawaii i desember 1941 førte til at USA ble trukket med i andre verdenskrig. Romarheim er opptatt av å få fram hvor stort angrepet 11. september 2001, omtalt som 9/11, var.

– Vi snakker om det som et terrorangrep. Det er misvisende, 9/11 er terrorangrepet over alle terrorangrep. Litt satt på spissen er alt annet småtteri. I reine dødstall er det helt ekstremt. 9/11 kastet hele verdenspolitikken ut i en ny fase, sier han.

For USA, men også Europa, var det nok en form for tap av uskyld etter angrepet, sier Romarheim. Og selv om det både før og etter har vært langvarige kriger og konflikter i Midtøsten, ble det nok også verre der etter 11. september, fortsetter han.

Saken fortsetter under videoen

Lengste krig

Lørdag er det 20 år siden angrepet mot USA. Fire fly ble kapret, to av dem krasjet inn i World Trade Center i New York. Det tredje krasjet inn i forsvarsdepartementet Pentagon utenfor Washington DC, mens det fjerde styrtet på et jorde i Pennsylvania. Totalt ble nesten 3000 mennesker drept i angrepet.

Osama bin-Laden og hans al-Qaida-nettverk ble raskt utpekt som hjernen bak angrepet, og USAs president George W. Bush erklærte «krig mot terror». Krigen skulle begynne med al-Qaida, men ikke slutte der, sa Bush.

Stabssjef Andrew Card i Det hvite hus forteller president George W. Bush om det ufattelige som har skjedd denne skjebnesvangre dagen 11. september 2001. Bush var på skolebesøk da det skjedde.

7. oktober innledet USA angrepet på Afghanistan, som da ble styrt av Taliban. Bakgrunnen var at al-Qaida hadde sin base i landet. For første gang ble Natos artikkel 5, som sier at et angrep på et medlemsland, er et angrep hele alliansen, aktivert. Sammen med andre vestlige land hjalp USA en allianse av krigsherrer og opprørere til makta.

Etter 20 år i landet startet USA og Nato i mai i år sin tilbaketrekking, og den siste amerikanske soldaten forlot Afghanistan 30. august. Knappe to uker tidligere hadde Taliban igjen tatt makta i landet.

Afghanistan-krigen er USAs lengste krig, og har kostet landet milliarder av dollar og flere tusen drepte soldater. Også andre land, blant dem Norge, bidro i Afghanistan.

Den sivile kostnaden for Afghanistan har vært enorm. Over 170.000 mennesker er drept i konflikten, rundt 47.000 av dem sivile, ifølge en oversikt fra nyhetsbyrået AP. Totalt er 3,5 millioner afghanere internt fordrevet, og hittil i år har rundt 550.000 mennesker blitt fordrevet i Afghanistan, ifølge tall fra FN.

Blitt gradvis verre

I kjølvannet av 11. september endret USA seg på fundamentale måter, fra mer politiovervåking til en økning i islamofobi, skriver The New York Times.

Den generelle responsen på angrepet var en voldsom militarisering av vestens utenrikspolitikk. Militære virkemidler har siden da blitt en viktigere del av hvordan utenrikspolitiske utfordringer håndteres, sier forsker Kristian Berg Harpviken ved Prio. Det viser blant annet intervensjonene i Afghanistan, Irak (2003) og Libya (2011).

– Det har hatt store konsekvenser for lokalbefolkningen i de områdene. Det var ingen tvil om at situasjonen i Afghanistan før 2001 var dyster for veldig mange. Taliban-regimet var sterkt undertrykkende, men etter 2001 har antall drepte og konsekvensen av konflikten for folk flest, blitt gradvis verre og verre. Taliban har utviklet seg til en organisasjon som selv bruker terror, sier Harpviken, og fortsetter:

– Man kan si at i en viss forstand har krigen mot terror i veldig stor grad blitt utkjempet i områder langt fra Vesten.

Han understreker at det har vært terrorangrep i flere vestlige land, som Paris i 2015. Mens USA har i stor grad gått fri, fortsetter Harpviken.

Krigføring, med store konsekvenser for sivile, men også bruk av tortur og militærmakt uten at det nødvendigvis var grunnlag for det, har vært en viktig del av responsen etter 11. september, sier Prio-forskeren. Det samme har virkemidler som overvåking og etterretning.

– Det har kanskje vært mer effektivt med å begrense terror i Vesten. Men det har hatt høye kostnader med innskrenking av friheter. Etter hvert har det vært en situasjon i mange land i Vesten at man ikke kan oppholde seg i en by uten å bli fanget opp på overvåkingskamera, sier Harpviken.

Mer overvåking

Etterretningsarbeid var noe av det som fikk en helt ny dimensjon etter 2001, sier Romarheim ved Institutt for forsvarsstudier.

Særlig innenfor innenlandsetterretning har sikkerhetstjenester som amerikanske FBI, britiske MI5 og norske PST alle stått for mange nyansettelser i årene siden. USA opprettet også et eget departementet, Departementet for innenlands sikkerhet (DHS), etter angrepet.

En annen endring etter 11. september gjaldt for flyreiser. Fra at familiemedlemmer mange steder kunne følge passasjerer helt til gaten, ble det innført flere nye sikkerhetstiltak. Belter og sko måtte tas av, og etter hvert kom begrensninger på hvor mye væske det er lov å ta med i håndbagasjen.

Reglene for flyreiser ble betydelig skjerpet etter 11. september 2001. Også i årene som gikk kom nye innstramminger.

– Nesten rutinemessig overreagerer stater på terrorangrep, fordi statens viktigste oppgave er å ivareta borgernes sikkerhet, sier Romarheim, og fortsetter:

– For vanlige folk ble det mange nye sikkerhetstiltak. Det ble også en ganske storstilt utvikling i statlig overvåking. Dette kom på plass i USA ganske tidlig. Det avverget utvilsomt mye terrorisme og førte til mange rettssaker mot potensielle terrorister, som ble stoppet og avverget før det smalt. Inkludert i Norge og Skandinavia.

Prisen for det gikk på privatlivets fred og retten til fri kommunikasjon, sier Romarheim, og trekker fram avsløringene fra varsleren Edward Snowden. Snowden, som tidligere jobbet for CIA og etterretningstjenesten NSA, avslørte i 2013 amerikanske myndigheters programmer for masseovervåking siden 11. september 2001.

– Det er grenseland og gråsoner, og mange kan si at de misliker overvåkingen som særlig Snowden-avsløringene brakte fram. Men det aller meste av det var forankret i de mest lukkede og hemmelige delene av Kongressen i USA.

Etnisk profilering og kritikk

Den økte overvåkingen har fått kritikk flere steder. Myndigheter har blitt anklaget for å overvåke hele grupper, basert på opprinnelsesland eller religion. Ennå har ikke hatkriminalitet mot amerikanske muslimer falt til nivået før terrorangrepet, ifølge Wall Street Journal.

Romarheim tror USA har fått møte noen av sine egne fordommer, eller det han sier vi kan kalle «hverdagsrasistiske tilbøyeligheter» i løpet av den såkalte krigen mot terror. Så er det det som kalles profilering, som i noen tilfeller er relativt legitimt, fortsetter han.

Det sier han Norge fikk oppleve i 2014, da PST varslet om en mulig terroraksjon i Norge i løpet av få dager. Personer med tilknytning til ekstremistiske islamister skulle stå bak. Når man vet det og skjerper grensekontrollen, vil det ligge en profilering i framgangsmåten, sier Romarheim.

– Da stiller spørsmålet seg litt annerledes. Er profilering en form for fordekt rasisme, eller opereres det med signalementer der hudfarge er en åpenbar kategori å benytte seg av. Men det ble et tråklete felt, og det er liten tvil om at mange med mørkere hudfarge har følt seg mistenkeliggjort, særlig i luftfarten og på flyplasser, fortsetter han.

Etter 11. september ble det økende splittelser i USA, ifølge nyhetsbyrået AP. Patriotismen, sinnet og mistenksomheten økte. Ordskiftet i politikken og i samfunnet for øvrig hardnet til, skriver NTB. Både i Europa og USA er millioner av mennesker under konstant overvåking av sikkerhetskameraer.

Ines Margot Zander

Ines Margot Zander

Journalist