Verden

20 år etter terrorangrepene som forandret Midtøsten for alltid

– Vi betalte og fortsetter å betale prisen for disse angrepene hver dag, sier en syrisk menneskerettighetsaktivist.

USA slo raskt tilbake mot al-Qaidas tilholdssted Afghanistan etter terrorangrepene 11. september. Afghanere som kjempet mot Taliban ser på eksplosjonene etter amerikanske bombeangrep i Tora Bora-fjellene i desember 2001.

– Jeg husker jeg satt på kontoret mitt i Aleppo da det skjedde. Jeg hadde verken TV eller radio på kontoret, men jeg fikk en telefon fra en venn i Paris, minnes Salam Kawakibi, en syrisk menneskerettighetsaktivist.

– Franskmannen var euforisk. Han sa «vi har vunnet» og at amerikansk imperialisme var blitt slått. Jeg la på og sendte vennen min en tekstmelding om aldri å ta kontakt med meg igjen, forteller Kawakibi til oss.

– Dette ble min introduksjon til 11. september.

Alle i Midtøsten har sine minner fra den skjebnesvangre dagen 11. september 2001. Det ble raskt klart at det som skjedde i fjerne USA også ville påvirke folk i Midtøsten.

– Jeg skjønte hvilke ødeleggende konsekvenser disse angrepene ville få. Overalt hvor vi ferdes blir vi fortsatt sett på med mistenksomhet. Vi betalte og fortsetter å betale prisen for disse angrepene hver dag, sier Kawakibi til Dagsavisen.

Ny debatt

I starten skjedde det likevel noe positivt – angrepene utløste en ny debatt i Midtøsten om behovet for politiske reformer og demokratisering. Stadig flere begynte å spørre hva det var som hadde gått galt i Midtøsten som førte til slik ekstremisme.

– En kan knapt overvurdere hvor viktig en slik debatt er. Men det skulle ikke vare. For ledere som Bashar al-Assad i Syria og Husni Mubarak i Egypt begynte også å snakke om reformer. Men i virkeligheten innførte de mer diktatur i påskudd av å bekjempe islamistene, sier Kawakibi.

I underkant av 3000 mennesker ble drept de skjebnesvangre minuttene i september 2001. De nitten terroristene tilknyttet al-Qaida, de fleste av dem fra Saudi-Arabia, kapret fire passasjerfly og fløy dem mot sine mål. To styrtet inn i World Trade Center i New York, ett krasjet i Pentagon-hovedkvarteret i Virginia, og et siste styrtet i en skog, men var antatt å skulle bli fløyet inn i enten Det hvite hus eller Capitol Hill – den amerikanske kongressbygningen i Washington DC.

To av flyene ble fløyet inn i tårnene på World Trade Center. Svært mange av dem som døde 11. september, var på jobb i de to tårnene eller de jobbet i nødetatene og hadde rykket ut for å redde liv.

Svekket palestinerne

Professor Mkhaimer Abu Zaada, en statsviter fra Gaza, var hjemme da det ble klart at noe ganske så ufattelig hadde skjedd i USA. Etter angrepene sa al-Qaidas leder Osama bin Laden at formålet med terrorangrepene også hadde vært å støtte palestinerne, men Abu Zaada ville ikke ha noen slik støtte.

– Vi palestinere var midt i en intifada, et opprør mot den israelske okkupasjonen. Statsminister Ariel Sharon kunne dermed bruke angrepene til å si at nå måtte verden forstå israelerne, for det al-Qaida gjorde var som det palestinerne hadde gjort mot dem i alle år. Siden har den palestinske kampen gradvis forsvunnet fra den internasjonale dagsordenen, sier Abu Zaada til Dagsavisen.

– Arafat (palestinernes tidligere leder journ.anm. .) prøvde å uttrykke solidaritet, og gikk for å donere blod i en symbolsk støtte til amerikanerne. Men Hamas uttrykte sin glede over angrepene, og dette gjorde alt bare verre, forteller han.

Fem år senere tok de palestinske islamistene kontrollen i Gaza, noe som skapte det første islamistkontrollerte landområdet i den arabiske verden i moderne tid. Andre skulle komme etter.

Syria og Iran motarbeidet USA

USA slo raskt tilbake etter angrepene. I oktober 2001 gikk amerikanske krigsfly til angrep mot Afghanistan, der Osama bin Laden og hans menn hadde fått beskyttelse. En krig som først endte i august i år, med at Afghanistans gamle makthavere tok makten tilbake. I 2003 fulgte invasjonen av Irak, som ifølge amerikanerne skulle demokratiseres.

– Disse angrepene bare styrket islamistene, for de ble opphøyd til USAs fiende nummer en, sier den libanesiske statsviteren Nadim Shehadi.

– Men da statuen av Saddam Hussein i Bagdad ble knust av demonstranter var det mange som trodde at bedre tider skulle komme, sier han til Dagsavisen. Men det viste seg å ikke stemme.

For USAs inntog i Midtøsten ble bremset av to land, Syria og Iran, som følte seg presset av å ha amerikanske tropper ved sine grenser.

– Derfor begynte Syria å la ekstreme sunni-islamister strømme inn i Irak, mens Iran opprettet sjiamuslimske militser i nabolandet. Amerikanerne møtte motgang. Og som verden nå har lært, er det farlig å være Amerikas fiende, men det kan være enda farligere å være Amerikas venn, sier Shehadi, og sikter til Afghanistan.

Statsviteren mener det var feil av USA både å trekke seg ut av Afghanistan og å redusere nærværet i Irak. Men i det tiåret da Irak-krigen herjet som verst ble minst 112.000 irakere drept. Andre anslag snakker om over 462.000 døde av krigsrelaterte skader.

Saudi Arabias fredsinitiativ

Den syriske menneskerettighetsaktivisten Salam Kawakibi tror ikke det er mulig å forstå Den arabiske våren, det store arabiske demokratiopprøret som kom ti år etter al-Qaidas angrep, uten å forstå hvilken innvirkning angrepene hadde.

– Ikke bare ble det klart at Midtøsten trengte politiske reformer. Demokratiaktivistene ville også vise at det fantes et annet Islam, et moderat Islam. Men det nyttet ikke, for sterke stater som Saudi-Arabia, ville hindre enhver demokratisering siden det ville true dem, sier Kawakibi.

Nettopp Saudi-Arabia følte da det internasjonale presset etter al-Qaidas angrep ettersom 15 av de 19 terroristene kom fra kongeriket. Fokus ble satt på skolebøkene i landet, som tidvis oppfordret til fremmedhat og hat av Vesten. Kong Fahd lovte å endre skoleverket. Men mer dramatisk var at Saudi-Arabia i 2002 overtalte Den arabiske liga til å tilby Israel fred – det som ble kjent som det arabiske fredsinitiativet.

20 år etter angrepene er Midtøsten et helt annet sted, sier libaneseren Shehadi.

– Det viktigste er at ingen lenger er redd USA, før fryktet alle amerikanske myndigheters vrede. I 2005, etter attentatet mot Libanons tidligere statsminister Rafik Hariri, trakk Syria seg ut av Libanon uten at et skudd ble avfyrt. De var redde USA. Slik ville det aldri ha gått i dag, sier Shehadi.

Shehadi tror at det nå er de styrtrike arabiske statene, og ikke de fattige, som er mest i fare.

– Da Irak ble svekket, ble Iran styrket, og nå står Golfstatene tilbake med en følelse av ikke å være beskyttet, for de stoler ikke lenger på alliansen med USA. Og de vil ikke overleve en dag uten USAs beskyttelse. Dette er den nye verdensordenen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen her

---

Slik skjedde terrorangrepene 11. september 2001:

Nesten 3.000 mennesker ble drept i al-Qaidas koordinerte terrorangrep mot USA.

Et amerikansk flagg er satt opp for å minne hver av de drepte på 20 årsdagen siden angrepene.
  • 7.59: American Airlines rute 11 tar av fra Boston mot Los Angeles.
  • 8.14: United Airlines rute 175 tar av fra Boston og setter også kursen mot Los Angeles.
  • 8.20: American Airlines rute 77 tar av fra Washington Dulles lufthavn. Også det flyet skal til Los Angeles.
  • 8.42: United Airlines rute 93 tar av fra Newark flyplass utenfor New York. Flyet skal til San Francisco.
  • Alle flyene blir kapret kort tid etter avgang.
  • 8.46: AA 11 krasjer inn det nordre tårnet i World Trade Center. Flyet eksploderer når det treffer bygningen mellom 93. og 99. etasje. Skyskraperen begynner å brenne.
  • 9.03: AA 175 krasjer inn i det søndre tårnet i World Trade Center. Det treffer mellom 77. og 85. etasje i bygningen, som begynner å brenne.
  • 9.37: AA 77 krasjer inn i forsvarsdepartementet Pentagon i Washington.
Stabssjef Andrew Card i Det hvite hus forteller president George W. Bush om det ufattelige som har skjedd denne skjebnesvangre dagen 11. september 2001. Bush var på skolebesøk da det skjedde.
  • 9.59: Det søndre tårnet i World Trade Center kollapser.
  • 10.03: UA 93 styrter på et jorde i Shanksville i delstaten Pennsylvania. Passasjerene kjempet om å ta kontrollen tilbake fra kaprerne før flyet styrtet. Det antas at målet for kaprerne på UA 93 var Det hvite hus eller Kongressen i Washington.
  • 10.28: Det nordre tårnet i World Trade Center kollapser.
  • 20.30: President George W. Bush taler til folket fra Det hvite hus: «I dag ble vårt levesett og vår frihet angrepet. (...) Jakten på dem som står bak disse onde handlingene, er i gang. Vi vil ikke skille mellom terroristene og dem som gir dem ly.»
  • Mens Bush taler, sier kongressmedlemmer til CNN at høyt plasserte tjenestemenn har informert dem om at regjeringen har bevis nok til å føle seg trygge på at Osama bin Laden og hans al-Qaida-nettverk står bak angrepene.

Etter angrepene

  • 20. september erklærer Bush at USA er i krig. Uken etter avslører USA at spesialstyrker allerede er – eller nylig har vært – aktive i Afghanistan.
  • 7. oktober innleder USA angrepet på Afghanistan, som blir innledningen på en 20 år lang krig og militær operasjon som ble avsluttet i august i år.
  • Samme dag publiserer Osama bin Laden en video der han hyller angrepene mot USA uten å bekrefte eller avvise at han var involvert i planleggingen av dem.
  • 30. august 2021: Ett minutt før midnatt blir general Chris Donahue den siste amerikanske soldaten som forlater Afghanistan.

Kilder: NTB, Wikipedia

---