Afghansk forfatter mener alt kunne ha vært annerledes

Ansary har et perspektiv få andre har. Han ble født i Kabul i 1948 av en amerikansk mor og afghansk far, og han mener selv han kan være verdens første afghansk-amerikaner. Hans to land har ligget i krig, men som flerkulturell har han fått en unik innsikt, sier han.

Når han i dag ser tilbake, mener han det er åpenbart hvorfor krigføringen og demokratiseringsprosjektet i Afghanistan måtte gå galt. USA og Vesten tar feil, sier han, når man tror at hele verden ønsker å bli som dem og ønsker å ha det som Vesten har å tilby.

– Folk i Vesten tar det for gitt at den vestlige sivilisasjonens store bragder – sekulær tenkning over tro, ideen om et parlamentarisk demokrati, rollen til et sivilt byråkrati i styringen av offentlige anliggende, og individualisme over familiebaserte strukturer er verdier som alle kulturer ønsker og ville omfavne hvis de bare hadde sjansen, sier han i et intervju på e-post med Dagsavisen.

Han bebreider likevel ikke amerikanerne for ikke å skjønne at afghanere flest ikke var opptatt av disse aspektene ettersom hver kultur, også den amerikanske, er «selvsentrert», og vanskelig kan forstå andre kulturer.

I 2009 skrev Ansary boken «Verdenshistorien sett med islamske øyne», en bestselger som forsøkte å forklare vestlige lesere hvordan historien ble opplevd i den muslimske verden.

[ «Drømmene våre er knust». Hva kan afghanerne vente seg under Taliban? ]

Varselropet

Da var han for lengst allerede kjent. Det var i september 2001 at han først gjorde seg bemerket i USA. Al-Qaida hadde akkurat angrepet USA, og amerikanske myndigheter gjorde seg klar til å slå til mot Osama bin Ladens tilholdssted, Ansarys fødeland. Ansary skrev en e-post til venner der han sterkt advarte mot konsekvensene. Den spredte seg som ild i tørt gress og utløste en offentlig debatt.

«Jeg snakker som en som hater Taliban og Osama bin Laden», skrev han.

«Når du tenker Taliban, tenk nazistene. Når du tenker på Bin Laden, tenk Hitler. (...) Nye bomber vil bare lande i ruinene av de forrige bombene. Vil de i det minste ta Taliban? Trolig ikke. For i dagens Afghanistan er det bare Taliban som spiser, bare de har midler til å reise rundt», skrev han.

Men varselropet nyttet ikke, og USA og Vesten erobret landet, bare litt over 20 år etter at en annen stormakt, Sovjetunionen hadde prøvd det samme. Ansary var sikker på at det også denne gangen ville gå galt, siden mange av Vestens ledere ikke forsto noe helt grunnleggende ved landet de erobret.

Forsto ikke Afghanistan

Ifølge Ansary, er Afghanistan nærmest som en fotballbane der det til enhver tid spilles to kamper samtidig.

– Og når to forskjellige kamper spilles på samme bane, vil spillerne unektelig begynne å krasje inn i hverandre, skriver han til Dagsavisen.

Han mener det foregår en kamp mellom to lag fra Afghanistan, mellom den konservative landsbygda og den mer liberale bybefolkningen. Den andre kampen er mellom landet Afghanistan og de stadig invaderende styrkene fra utlandet.

Det USA og Vesten ikke skjønte var at da man allierte seg med de mer liberale i Kabul for å etablere et demokrati, skapte dette bare en større konflikt i den andre kampen som utspilte seg på samme bane, den interne kampen mellom bybefolkningen og de konservative i utkantstrøkene. Og dermed mistet de invaderende styrkene legitimitet, ifølge Ansary.

– Tenk deg at Bush-administrasjonen i 2002 i stedet for å etablere et vestlig-lignende regime med et fremmed mandat, hadde tatt rollen som forsoner og mekler mellom de forskjellige fraksjonene i Afghanistan. Da ville de ha kunnet danne en regjeringskoalisjon som faktisk ville reflektere den afghanske kulturen, og som ganske sikkert ville ha hatt et islamsk element. Tenk deg hvordan USA da kunne ha brukt 11. september til å hele sårene i et muslimsk samfunn, og hvordan dette da ville ha undergravd jihadistenes argumentasjon i årene som fulgte, sier han.

Ansary sier at en slik regjering kanskje ikke ville ha vært demokratisk i vestlig forstand, men den kunne hatt avgjørende grasrotstøtte.

[ Dette er miljø-organisasjonenes felles bønn til ny regjering ]

– Langt billigere

Han tror også at det hele kunne ha blitt atskillig billigere. Ifølge president Joe Biden, skal Afghanistan gjennom 20 år ha kostet skattebetalerne minst en billion dollar. Ansary mener at i stedet for å bygge megaprosjekter som motorveier «som gjorde utenlandske selskap og utenlandske ingeniører rike», burde USA ha hjulpet den lokale økonomien i vekst gjennom utstrakte mikrolån til vanlige folk.

Han forteller om bonden han selv møtte under et besøk i 2002 som trengte litt penger til et vanningssystem, om en annen mann som ville lage en fabrikk for å produsere leppestift når Taliban var borte, om en entreprenør som ville bruke solenergi for å gi elektrisitet til landsbyer.

– Alle hadde noe på gang da. Og i årene som fulgte strømmet milliarder inn i Afghanistan, men ikke som små lån, men for å finansiere megaprosjekter som ble lukrative for utenlandske selskaper. Men når prosjektene var ferdige og selskapene gikk videre til neste, ble de lokale arbeiderne sparket, sier han.

Ansary bor i dag i San Francisco, og var sist i Afghanistan i 2012. Han er likevel bekymret. Han understreker at Taliban langt ifra representer noe autentisk afghansk som nå har tatt makten.

– Taliban ble skapt i flyktningleirer i Pakistan, i hovedsak av Pakistans etterretning, guttene ble utsatt for en jihadistisk indoktrinering i skoler som ble betalt av wahhabister fra arabiske land. Dette skjedde med gutter som allerede hadde hatt den verste barndommen i verden, sier han.

Ansary tror heller ikke at fremmed innblanding er over, men at det denne gangen vil bli Kinas tur til å spille en avgjørende rolle i hans hjemland.

– Nå er urbane kvinner i fare, og de framskrittene de sikret seg de siste 20 årene er i fare. Likevel tror jeg at afghansk kultur har en progressiv impuls som kunne ha gjort seg gjeldende hvis det bare ble fred.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen her

---

Krigen i Afghanistan

• I oktober 2001, få uker etter 11. september-angrepene, hjalp USA og andre vestlige land en allianse av krigsherrer og opprørere til makten i Kabul.
• Bakgrunnen var at al-Qaida, som sto bak terrorangrepene, hadde sin base i det da Taliban-kontrollerte landet.
• USA og Nato hadde på det meste over 150.000 soldater i Afghanistan. De avsluttet sine kampoperasjoner i 2014.
• Norge bidro den siste tiden med i underkant av 100 personer i den Nato-ledede styrken. Fra 2005 til 2012 hadde Norge ansvaret for sikkerheten i den afghanske Faryab-provinsen.
• Krigen anslås å ha kostet over 170.000 mennesker livet siden 2001, blant dem over 47.000 sivile.
• USAs samlede utgifter knyttet til krigen har oversteget 20.000 milliarder kroner, ifølge Costs of War-prosjektet ved Brown University.
• Nesten 2,5 millioner afghanere er ifølge FN registrert som flyktninger. Det antas at ytterligere 1,5 millioner afghanere lever som uregistrerte flyktninger i Pakistan.
• I 2020 inngikk USAs daværende president Donald Trump en avtale med Taliban om amerikansk tilbaketrekning fra Afghanistan.
• Da de vestlige styrkene begynte sin tilbaketrekning i mai i år, trappet Taliban opp sine angrep på de afghanske regjeringsstyrkene.
• Taliban inntok Kabul 15. august etter en ti dagers lynoffensiv. USAs siste soldater forlot byen litt før midnatt natt til 31. august.

Kilder: NTB, Costs of War, FN

---