Verden

Her har grønne partier makt i Europa

Grønne partier sitter nå i regjering i flere land i Europa. At klimasaken er kommet høyt på agendaen kan bidra til en bølge for de grønne partiene – men ikke nødvendigvis, mener eksperter.

I Sverige er Miljöpartiet de grøna i regjering med Socialdemokraterna. Her er statsminister Stefan Löfven (S), miljø- og klimaminister Per Bolund (MP) og likhets- og boligminister Märta Stenevi (MP) avbildet i Stockholm i juli etter at Löfven hadde presentert sin nye regjering, der alle statsrådene var de samme som før.

Artikkelen er oppdatert 14.9.2021.

Klima ble den store saken i norsk valgkamp, og er kommet høyt på agendaen også i andre land i Europa – ikke minst etter de mange naturkatastrofene og den dystre klimarapporten fra FNs klimapanel (IPCC) som nettopp kom ut.

De siste årene har grønne partier gått inn i regjering blant annet i Skottland, Irland, Finland, Østerrike og Belgia, og i Sverige har partiet vært en del av regjeringen i mange år. I Tyskland kan De Grønne muligens komme i en koalisjonsregjering etter valget 26. september. I tillegg styrer grønne partier en rekke europeiske storbyer.

Men i valget i Norge ble ikke MDG så store som de håpet, og kom under sperregrensen, til tross for at klimasaken var sentral. Og det er ingen automatikk i at grønne partier vokser med klimainteressen, påpeker eksperter. Det har man også sett i Europa.

– Grønne partier har vind i seilene. Men hvorvidt de klarer å etablere seg som større partier avhenger av om de kommer til å bli oppfattet som troverdige styringspartier med en ansvarlig og bred politikk, sier professor Erik Oddvar Eriksen ved Arena Senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo.

Tysk unntak

I tillegg til at flere grønne partier har etablert seg i koalisjonsregjeringer i europeiske land, ble den grønne gruppen den femte største partigrupperingen i Europaparlamentet i 2019. Men det kan se ut til at de har stabilisert seg i lokalpolitikken, og i nasjonal sammenheng er de stort sett ennå ikke blitt en del av topp-partiene, poengterer nyhetsnettstedet Politico. I de fleste regjeringer er partiet med som «juniorpartner».

Eksperter trekker fram ett unntak når det gjelder kraften til grønne partier, som også kan få betydning for slike partier i andre land: Tyskland. Her har De Grønne lenge vært en etablert kraft, og får stort sett mellom 17 og 21 prosent på målingene. Partiet kan komme til å komme i koalisjonsregjering etter valget 26. september. For første gang stiller partiet også med en egen statsministerkandidat i valget, partileder Annalena Baerbock.

– Tyskland kan bli et vendepunkt for De Grønne, sier Pepijn Bergsen, forsker ved Chatham House, til Politico.

Erik Oddvar Eriksen drar også fram Tyskland.

– Et problem for grønne partier er at de oppfattes som ensakspartier og protestpartier, men De Grønne i Tyskland er et unntak. De har vært det ledende grønne partiet i Europa lenge, har en bred politikk og framstår som et ansvarlig og progressivt parti med en helhetlig politikk. Dersom de kommer i regjering i Tyskland, kan det bli et eksempel til etterfølgelse for andre grønne partier. Derfor blir dette veldig spennende i Tyskland, som jo oppfattes som «motoren» i Europa, sir Eriksen.

I Tyskland kan de De Grønne være aktuell samarbeidspartner både for CDU og SPD, avhengig av resultatet.

– At de grønne partiene stort sett er såkalt blokkuavhengige, og ikke vil plassere seg verken til høyre eller venstre, kan være både en fordel og et problem, mener Eriksen.

Det kan bidra til at velgere fra begge sider syns det er greit å stemme på dem, samtidig som det kan være vanskelig å plassere dem og vite hva slags regjering man får om man støtter dem.

Flere tar klimavelgere

Samtidig som det bør være en fordel for grønne partier at klima har kommet så sterkt fram i bevisstheten hos flere velgere, kan det også ha en motsatt effekt, påpeker enkelte: At andre partier har valgt å styrke sin klimaprofil og derfor kan «ta» klimabevisste velgere.

– Jeg tror så godt som alle i «mainstream»-politikk har tatt til seg grønn politikk, og at de som tar eierskap til saken kan gjøre det veldig bra, sier Pepijn Bergsen.

I mange land ser man derfor at grønne partier får konkurranse av andre, og de grønne partiene er ikke lenger «alene» om klimasakene. Eksempler som er trukket fram på dette er Spanias Sosialistparti og Frankrikes La République En Marche (som er president Emmanuel Macrons parti).

– Det er jo ikke noe nytt at store partier har en miljøpolitikk. Gro Harlem Brundtland var med på å sette klima og miljø på agendaen og snakket om bærekraftig utvikling på 1980-tallet. Men vi ser jo at flere partier snakker om det nå. Om de får tak i klimabevisste velgere avhenger av om partiene klarer å utvikle en bred politikk på området. De grønne partiene vil jo si at de andre ikke tar klimaproblemet alvorlig nok og ikke går langt nok, sier Eriksen.

I de fleste land gjør de grønne partiene det absolutt best i storbyene, som i Norge: Man ser et by/land-skille.

– Det er et skille, men jeg tror ikke man skal overdrive motsetningene mellom velgernes verdier her. Det er mange krefter i distriktene som er opptatt av miljøet, og kanskje til og med føler det sterkere der enn i Oslo-gryta, fordi de lever tett på naturen, sier Eriksen.

Fortsatt står grønne partier stort sett sterkest i nord og vest i Europa, mens de er svakere i øst og sør.

– Den grønne bølgen de siste par år i EUs kjerneland ser ut til ikke å ha inntruffet på samme måte i de østlige medlemslandene, sier Benedek Jávor, tidligere medlem av Europaparlamentet fra De Grønne som nå leder en ungarsk organisasjon i Brussel, til Politico.

– Jeg tror ikke De Grønne kan være en sterk politisk kraft med mindre de klare å styrke representasjonen fra middelhavslandene og øst, sier Jávor.

I regjering

I motsetning til MDG i Norge har flere europeiske grønne partier valgt å gå inn i regjeringskoalisjoner i Europa.

Her er noen av landene der de De Grønne er i regjering:

Skottland

For første gang har et grønt parti fått regjeringsmakt i Storbritannia, etter at de skotske De Grønne nå i slutten av august gikk inn i den skotske regjeringen sammen med Det skotske nasjonalistpartiet (SNP). Det er SNPs Nicola Sturgeon som er førsteminister i Skottland. SNP fikk ett sete for lite til å ha rent flertall i valget til det skotske parlamentet i mai, og gikk dermed i forhandlinger med De Grønne. Den store saken som forener dem er ønsket om en ny folkeavstemning om skotsk uavhengighet, men De Grønne håper å påvirke i klimasaker.

Den skotske storbyen Glasgow skal arrangere klimakonferansen COP26 i november. Den er den britiske regjeringen som er vertskap, men det er ventet at Sturgeon får en tydelig tilstedeværelse.

Irland

De Grønne i Irland dannet i juni 2020 en historisk trepartikoalisjon sammen med de to hovedpartiene i irsk politikk, Fianna Fáil og Fine Gael. De Grønnes leder, Eamon Ryan, fikk posten som minister for klima, energi og naturressurser.

Østerrike

De Grønne fikk regjeringsmakt for første gang i Østerrike i 2019, da partiet gikk inn i regjering sammen med det konservative ÖVP under statsminister Sebastian Kurz. De Grønne hadde da fått 14 prosent av stemmene. Siden har Østerrike kommet med noen av de mest ambisiøse klimamålene i Europa, og har som mål at landet skal være klimanøytralt innen 2040 og at all elektrisitet skal komme fra fornybare kilder innen 2030.

Sverige

I Sverige har Miljöpartiet de gröna styrt med Socialdemokraterna siden 2014, og dannet nå sist regjering i juli i år.

Finland

Det finske grønne partiet Gröna förbundet har siden 2019 vært med i Finlands fempartikoalisjon under den sosialdemokratiske statsministeren Sanna Marin. Men partiet har mange ganger tidligere vært i regjering, og kom i regjering for første gang allerede i 1995.

Belgia

To grønne partier ble en del av en koalisjon på hele sju partier da Belgia fikk ny regjering i 2020. Miljøpartiet Ecolo-Groen doblet nesten sin oppslutning i hele landet, ikke minst i hovedstaden Brussel, i valget i mai samme år.

Dette er noen av de andre landene hvor et grønt parti står relativt sterkt:

Tyskland

Det er knyttet spenning til hvor godt De Grønne vil gjøre det i valget i Tyskland 26. september. På målinger de siste tre månedene har De Grønne hatt 17–21 prosent oppslutning, og har vekslet mellom å være nummer to og tre på målingene, rundt de to tradisjonelt største partiene, kristenkonservative CDU og sosialdemokratiske SPD. Mange ulike koalisjoner er mulige utfall i Tyskland. De Grønne kan være aktuell samarbeidspartner både for CDU og SPD.

SPD leder for øyeblikket på målingene, og SPD-leder Olaf Scholz sier han er klar for å samarbeide med De Grønne i en ny tysk regjeringskoalisjon.

– Jeg vil gjerne regjere sammen med De Grønne. Det har det aldri vært noen tvil om. Jeg har allerede arbeidet sammen med dem i flere regjeringer og i Hamburg, sa han nylig.

Frankrike

De Grønne vant i flere større byer i lokalvalgene i Frankrike i fjor, og enkelte kalte det en «grønn bølge». De Grønne, Europe-Ecologie-Les Verts (EELV), fikk blant annet ordføreren i byer som Lyon, Grenoble, Bordeaux, Poitiers og Strasbourg og er i tillegg en del av koalisjoner i Paris og Marseille.

Nederland

Partiet GroenLinks i Nederland har vært en tydelig stemme i nederlandsk politikk lenge, og for fire år siden oppnådde partiet sitt beste resultat noen gang. Men i 2021 mistet partiet nesten halvparten av plassene i nasjonalforsamlingen. En forklaring som trekkes fram er den ekstremt fragmenterte situasjonen i nederlandsk politikk, der stemmene spres på svært mange partier. De Grønne tapte velgere til flere ulike partier.

Hold deg oppdatert. Få daglige nyhetsbrev fra Dagsavisen her.


Åsne Gullikstad

Åsne Gullikstad

Journalist