Verden

Smittetallene går kraftig ned i Sør-Amerika – hvorfor?

Koronaviruset har herjet kraftig i Sør-Amerika over lang tid. Nå har smittetallene gått så raskt ned at eksperter ikke forstår helt hvordan.

Mange land i Sør-Amerika har vært blant de hardest rammede i koronapandemien, og land som Brasil, Argentina, Chile, Peru, Colombia og Paraguay opplevde kraftige smittetopper tidligere år. Nå har smitten gått kraftig ned i nesten alle land i Sør-Amerika, og eksperter vet ikke helt hva grunnen er, skriver The New York Times.

– Situasjonen har roet seg i Sør-Amerika. Det er et fenomen vi ikke vet hvordan vi skal forklare, sier Carla Domingues, en epidemiolog som ledet Brasils vaksinasjonsprogram før pandemien, ifølge avisen.

Kraftig ned i Brasil

I Brasil er for eksempel de daglige smittetallene nå under en tredel av hva de var på toppen for litt over to måneder siden, ifølge en oversikt fra Worldometers. Nå er det rundt 20.000 nye smittetilfeller daglig, mens det var rundt 60.000-70.000 i slutten av juni. Dødstallene er dessuten nå bare om lag en femdel av hva de var da.

Når man ser på ukentlig utvikling er smittetrenden nedadgående i de fleste store landene i Sør-Amerika; både i Brasil, Colombia, Argentina, Venezuela, Peru, Chile, Paraguay og Bolivia, ifølge Worldometers. Derimot går det motsatt vei i enkelte andre land, som Surinam.

Den panamerikanske helseorganisasjonen (PAHO), som er en del av FN-organisasjonen Verdens helseorganisasjon (WHO), bekrefter trenden.

– I Sør-Amerika går smitten generelt ned, med et par unntak: I Venezuela stabiliserer det seg, og i Surinam har smitten økt fire uker på rad, sier Carissa F. Etienne, direktør for PAHO, i en uttalelse. Direktøren påpeker samtidig at mange land i Mellom-Amerika derimot ser en smitteøkning.

Slår USA på «en dose»

Det har ikke blitt innført noen store omfattende koronarestriksjoner i det siste i land i Sør-Amerika som i seg selv ville bidratt til å bremse spredningen, påpeker The New York Times. Andre grunner trekkes derfor fram som mulige forklaringer på at mange land i Sør-Amerika akkurat nå ser en nedgang i smitten.

En av dem er koronavaksinen. Selv om flere land lenge lå svært dårlig an, har det tatt seg opp. Et eksempel er Brasil, som kom tregt i gang. Ifølge oversikten over vaksinasjonsgrad hos OurWorldInData har Brasil nå gitt minst en vaksinedose til en større del av hele befolkningen enn selv USA: I Brasil gjelder det 64 prosent, og i USA 62 prosent.

USA ligger for øvrig fortsatt bedre an enn Brasil når det gjelder fullvaksinering: USA har fullvaksinert 52 prosent av hele befolkningen, Brasil 30 prosent. Forskjellen er at USA har hatt god tilgang på vaksiner lenge. Etter en svært rask vaksinering i USA innledningsvis gikk farten brått ned igjen i sommer, mens takten har gått sakte, men sikkert opp igjen de siste ukene.

Brasils president Jair Bolsonaro uttrykte selv lenge sterk skepsis til vaksinene. Til tross for dette er det mange også av hans tilhengere som har valgt å vaksinere seg, meldte The Washington Post nylig. Vaksineskepsisen har derfor ikke vært så stor som man skulle tro i Brasil med tanke på signalene som lenge kom fra landets øverste leder. Men Brasil har fra før pandemien et godt fungerende vaksinasjonsprogram, og tradisjon for at mange vaksinerer seg, noe som kan være en årsak til dette. Bolsonaro har dessuten bestilt vaksiner til landet, og har vært utsatt for press fra næringsliv som frykter økonomien skal bli rammet dersom man ikke får bukt med pandemien i landet.

Store forskjeller

Enda lenger enn Brasil har enkelte andre land i Sør-Amerika kommet, ifølge OurWorldInData:

  • I Chile har 75 prosent av hele befolkningen fått minst en dose, og 71 prosent er fullvaksinert.
  • I Uruguay er tallet henholdsvis 76 prosent og 72 prosent.

Dette er tall som faktisk er høyere enn flere land i Europa som har kommet langt, for eksempel Frankrike og Italia, ifølge samme oversikt.

Men forskjellene er svært store innad i Sør-Amerika. Gjennomsnittet i vaksineringsgrad for øyeblikket i Sør-Amerika som helhet er at 55 prosent har fått minst en dose, mens 33 prosent er fullvaksinert. (Merk at tallene gjelder hele befolkningen.)

Ikke som i USA?

Eksperter sier ifølge The New York Times at de fleste myndigheter i Sør-Amerika ikke har møtt den samme politiseringen og konspirasjonsteoriene rundt koronavaksinene som man har sett i USA, og som har gjort at vaksineringen begynte å bremse opp der. Det gjorde flere stater i USA svært sårbare da den mer smittsomme deltavarianten kom i sommer. Nettopp deltavarianten har svært mye å si for smittespredningen. Den har særlig skapt smitteeksplosjon i stater med lav vaksineringsgrad.

I Argentina sa helseminister Carla Vizzotti nylig at landet har klart å utsette en voldsom sirkulasjon av deltavarianten gjennom en storstilt vaksinasjonskampanje. Nå har 61 prosent av befolkningen i Argentina fått minst en dose, mens 34 prosent har fått to.

At en god del av befolkningen i land i Sør-Amerika har immunitet etter å ha vært smittet av koronaviruset, kan også ha bidratt til å bremse smitten, tror Jairo Méndez Rico, ekspert på virussykdommer som er rådgiver for WHO. Men det advares samtidig mot å tro at det ikke kan bli nye bølger igjen, og at den positive utviklingen nå ikke må føre til at mange slapper for mye av.

Hold deg oppdatert. Få daglige nyhetsbrev her.

Mer fra Dagsavisen