Biden vil ha USA ut av rollen som verdenspoliti

For amerikanerne som er vant til å se på landet sitt som en unik, uovervinnelig supermakt som med kraft intervenerer overalt fra Irak til Afrika, er dette et sjokk. Men de langt fleste vil likevel ønske kursendringen velkommen, skal vi tro meningsmålingene.

Bidens presidentskap blir jevnt over sett på som et motstykke til den politikken som forgjengeren Donald Trump sto for. Og sant nok ble en rekke ting endret i det øyeblikk Biden inntok Det hvite hus, alt fra hvordan presidenten oppførte seg til USAs gjeninntreden i Parisavtalen.

Men Bidens beslutning om å skrinlegge amerikanske militæroperasjoner uten sluttdato, gjerne omtalt som «evige kriger», bærer også Trumps kjennetegn.

Kunne vært Trumps ord

Ordene som falt da Biden i forrige uke holdt en historisk tale i kjølvannet av tilbaketrekkingen fra Afghanistan, er det mange som har merket seg.

– Da han kunngjorde at «det er tid for å få slutt på denne evige krigen», kunne det like gjerne ha vært ord som kom fra Trumps munn, sier Charles Franklin. Han er professor ved Marquette Law School og ansvarlig for meningsmålingene som Marquette utfører.

– I dag er det amerikanske folk ikke innstilt på at USA skal spille en stor internasjonal rolle, i hvert fall ikke av den typen som landet utøvet i perioden fra 1950-tallet til 1990-tallet, sier Franklin til AFP.

Og når det gjelder Afghanistan i særdeleshet, viser en måling for Washington Post-ABC News at hele 77 prosent støtter avviklingen av det amerikanske nærværet, selv om Biden får kritikk for den kaotiske måten uttrekkingen skjedde på.

I talen Biden holdt da de siste amerikanerne forlot Kabul, sa han at beslutningen om en ny kurs ikke bare gjelder Afghanistan: Det er slutten på en æra med store militæroperasjoner for å endre forholdene i andre land.

[ Ap og AUF er blitt utsatt for drapstrusler og vold - midt i valgkampen. Hvorfor er det så stille? ]

Ny strategi

– Vår strategi må endres. Menneskerettigheter vil stå i sentrum for vår utenrikspolitikk, men ikke gjennom endeløse militære utplasseringer, sa presidenten.

Benjamin Haddad, som er sjef for Europa-avdelingen ved det Atlantiske råd og en kjenner av transatlantiske forhold, sa at talen var «den mest velformulerte avvisningen av liberal internasjonalisme fra en amerikansk president på mange tiår».

Biden skiller seg klart fra Trump gjennom sin forkjærlighet for alliansebygging. USA skal ikke lenger være noe verdenspoliti, men en medgjørlig leder av venneflokken, lyder en popularisert fortolkning av den nye kursen.

Biden-administrasjonen gjenopptok raskt USAs plass rundt bordet i forhandlingene om en atomavtale med Iran og klimaforhandlingene under Paris-paraplyen. Bidens USA gjenopptok rollen som pålitelig og forutsigbart medlem av Nato.

En tur til Europa i juni for møter i Nato og G7, Bidens eneste utenlandstur så langt, artet seg som et hyggelig møte med gamle kjente.

[ Hvor finnes sannheten i et bilde? Mikkel McAlinden kan gi deg svar (+) ]

Ikke alt som før likevel

Men det er stadig en viss uro og nervøsitet blant de allierte.

Tricia Bacon er ekspert på antiterror ved American University. Hun mener det er en smule frustrasjon blant de allierte over mangelen på samordning som ble utvist fra amerikansk side under uttrekkingen fra Afghanistan.

Hun mener at USAs opptreden framover må være svært konsistent og forutsigbar dersom tapt fortrolighet og troverdighet skal gjenvinnes.

Imad Harb, forsker ved Det arabiske senteret i Washington, sier at europeerne ikke er de eneste som er usikre etter avviklingen av nærværet i Afghanistan.

– Arabiske regimer som er vant til å ha nære bånd til USA, har grunn til å være urolige over det som skjedde i Afghanistan. Det kan være at Biden har satt sluttstrek for amerikansk militær intervensjonisme i hele Midtøsten-regionen, og en slik doktrine kan nok være en vekker for land som i flere tiår har levd med dette som en mulighet, sier Harb. (NTB)

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen