Vaksinene kan virke dårligere mot ny koronavariant: Dette vet man

Hva har skjedd?

Verdens helseorganisasjon (WHO) har lagt til en ny variant av koronaviruset på listen over «varianter av interesse». Den har fått navnet «my» (på engelsk «mu»), eller B. 1.621, ifølge WHOs ukentlige oppdatering av koronapandemien fra 31. august. Alle varianter av SARS-CoV-2 som WHO mener er av interesse eller vekker bekymring, har fått navn etter bokstavene i det greske alfabet.

Hvorfor er den av interesse?

My-varianten har ifølge WHO en konstellasjon av mutasjoner som indikerer at den delvis kan være motstandsdyktig mot koronavaksinene man så langt har brukt, og mot immunitet man har etter å ha gjennomgått en koronavirusinfeksjon tidligere.

Hva vet man om varianten?

Varianten ble først påvist i Colombia i januar, og har siden blitt påvist i sporadiske tilfeller og noen større utbrudd i andre land i Sør-Amerika og i Europa. Blant koronatilfellene der man har undersøkt hvilken variant det er snakk om, utgjør my-varianten under 0.1 prosent på verdensbasis og har hatt en nedgang globalt, men i Colombia utgjør den 39 prosent, og i Ecuador 13 prosent, og har konsekvent økt i de to landene, ifølge WHO. Flere undersøkelser trengs for å forstå mer om denne varianten, mener WHO. Så langt er varianten påvist i 39 land.

[ – Vi merker Brexit godt. Det begynner å bli vanskeligere å få tak i mange typer mat (+) ]

Hva innebærer det å komme på en slik liste hos WHO?

WHO har en liste over «varianter av bekymring», som for øyeblikket består av fire varianter av koronaviruset SARS-CoV-2: Alfa, beta, gamma og delta. Dette er varianter som har vist seg å oppfylle en eller flere av disse karakteristikkene: være mer smittsomme, forårsake mer alvorlig sykdom eller minske effektiviteten i smitteverntiltak, i forhold til tidligere varianter. Så har man en liste over «varianter av interesse», som har genetiske forandringer som har endret eller man regner med vil endre virusets egenskaper og som har økt i forekomst eller på andre måter kan bety en økt risiko for den globale folkehelsen. På denne listen finner man for øyeblikket eta, iota, kappa, lambda og nå også my.

[ Norge begynner nå - i Danmark er nesten 60 prosent av 12-15-åringer vaksinert med en dose ]

Hvor vanlige er slike endringer?

Alle virus muterer over tid, og de fleste mutasjoner har liten eller ingen effekt på egenskapene til viruset. Men noen mutasjoner har det, og dette kan påvirke hvor smittsomt viruset er, hvor alvorlig sykdom det forårsaker og hvor motstandsdyktig det er mot vaksiner, medisiner og smitteverntiltak.

Paul Griffin, ekspert på infeksjonssykdommer ved Universitetet i Queensland i Australia, sier helsemyndighetene til enhver tid er på utkikk etter mutasjoner på det såkalte «spike»-proteinet i viruset.

– Hvis spike-proteinet forandrer seg betydelig, er det klart et potensial for at vaksinene vi har virker dårligere. Vi tror det kommer et tidspunkt da det blir ganske sannsynlig, men vi har ikke sett det helt ennå, sier Griffin til ABC News.

Selv om studier kan tyde på at vaksinene som nå brukes virker noe dårligere på delta-varianten (som nå er dominerende de fleste steder i verden, inkludert i Norge) enn tidligere varianter, er de eksisterende vaksinene fortsatt svært effektive i å hindre alvorlig sykdom, mener eksperter.

Hold deg oppdatert. Få daglige nyhetsbrev her.