Verden

Tyrkia kan innta lederrolle i Afghanistan

Mens andre land evakuerer sine borgere fra flyplassen i Kabul, er det ett land som ser ut til å gjøre det motsatte: NATO-landet Tyrkia kan komme til å overta kontrollen over Afghanistans flyplass, ifølge velrennomert nyhetskilde.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan under et besøk i Bosnia sist fredag.

Kabuls internasjonale flyplass regnes i dag som en av verdens farligste flyplasser. Minst 175 mennesker ble drept torsdag da lokale islamister utløste en bombe blant menneskene som forsøker å flykte ut av landet. USA tror nye angrep vil kunne komme de neste dagene.

Fristen for tilbaketrekking av de siste amerikanske og internasjonale soldatene fra Afghanistan går ut tirsdag. De siste dagene har flere land evakuert sine siste fly fra landet. Det siste flyet med norsk personell fra feltsykehuset tok av fra Kabul natt til mandag, skriver NTB. Det avsluttet den 20 år lange norske innsatsen i Afghanistan.

Men Nato-landet Tyrkia går motsatt vei og søker nå en tilnærming til islamist-bevegelsen Taliban, hevder det London-baserte nettstedet Middle East Eye. Dette inkluderer et tilbud om å styre flyplassen etter at de internasjonale styrkene har forlatt landet.

«Ankara planlegger å opprettholde sitt nærvær i Kabul for å ivareta sine politiske og økonomiske interesser», skrev det velrenommerte nettstedet i helgen. Og hevdet at Ankara og Taliban skal være nær en avtale som vil gi Tyrkia, i samarbeid med Golf-staten Qatar, kontroll over den internasjonale flyplassen som i dag er preget av kaos og vold. Avtalen var ennå ikke undertegnet i helgen, i følge nettstedet.

Vil stå for sikkerheten selv

The Middle East Eye er et relativt nytt nettsted, dannet i 2014, men de har allerede levert en rekke internasjonale avsløringer som gir dem tyngde i nyhetsverdenen. De var blant de første til å rapportere om de hemmelige opptakene fra innsiden av det saudiarabiske konsulatet i Istanbul etter drapet på journalisten Jamal Khashoggi i 2018. Og allerede i mai i år publiserte nettstedet lekkede planer om et kupp i Tunisia. To måneder senere avsatte president Kais Saied statsministeren og suspenderte parlamentet.

President Recep Tayyip Erdogan har en lang tradisjon med å støtte islamistiske grupper i den muslimske verden. Han støttet blant annet det muslimske brorskapet i Egypt etter revolusjonen i 2011, den palestinske gruppen Hamas i Gaza og ikke minst syriske jihadister i borgerkrigen i nabolandet. Også Qatar, Tyrkias samarbeidspartner i Kabul, ifølge The Middle East Eye, har i flere år støttet islamistgrupper.

Tyrkiske myndigheter bekrefter overfor nyhetsbyrået Reuters, at Taliban har bedt Tyrkia om teknisk hjelp til å drive flyplassen i Kabul etter at Nato-styrkene har trukket seg ut 31. august. Men Taliban har samtidig krevd at også tyrkiske militære skal forlate landet sammen med resten av de internasjonale styrkene innen denne datoen. Det har ikke tyrkiske myndigheter villet godta.

– Vi har ikke vært interessert i at Tyrkia skal drive flyplassen i en situasjon der Taliban står for sikkerheten, og angrepene i går viser at det var riktig, sa en ikke-navngitt myndighetsperson til Reuters sist fredag, og viste til selvmordsangrepet i Kabul forrige uke.

President Erdogan bekreftet overfor tyrkiske medier søndag at det ikke er aktuelt å drive flyplassen om Taliban er ansvarlig for sikkerheten, skriver Al-Jazeera.

Diplomatisk gjennombrudd

Hvis rapporten i the Middle East Eye er riktig, vil dette innebære et diplomatisk gjennombrudd for det nye regimet i Kabul. Tyrkias ambassade i Kabul er også fremdeles åpen, og skal ha styrker både i Afghanistan og nabolandet Pakistan klare, ifølge nettstedet.

Sist gang Taliban styrte storparten av Afghanistan, fram til 2001, var det kun Pakistan, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater som anerkjente regimet. Denne gangen kan det bli annerledes.

Også Kina og Russland kan være interessert i å gå inn i maktvakuumet som har oppstått etter USAs tilbaketrekning nå, og vurdere å anerkjenne Taliban-regimet, ifølge Voice of America og viser til uttalelser fra FN-ekspert Richard Gowan i tankesmia International Crisis Group:

– Gitt deres umiddelbare regionale utfordringer har Kina og Russland gode grunner til å være pragmatiske i samarbeidet med Taliban, sa Gowan.

Upopulært hjemme

Ilhan Uzgel, en Istanbul-basert professor i statsvitenskap, sier han er kjent med Erdogans planer i Afghanistan, men kan fortelle at de møter motstand i hjemlandet.

– Taliban representerer en radikal versjon av islamisme som ikke er særlig populær blant islamistene i det tyrkiske samfunnet. Erdogans skritt dreier seg både om et islamistisk brorskap og om maktpolitiske anliggende. Det ser ut som om Erdogan ønsker å styrke seg i den regionale politikken, sier Uzgel til oss.

Ayse Zarakol, en Cambridge-basert forsker på Tyrkia, mener Erdogans skritt vel så mye kan være rettet mot Vesten. Erdogans forhold til Vesten har vært dårlig i mange år. Zarakol tror Erdogan nå søker en vei inn i varmen igjen, og at initiativet i Afghanistan kan handle om å ville plassere seg selv i en sentral posisjon for Vesten, som mannen en vil måtte gå til i alt som har med det konfliktfylte landet å gjøre.

– Han ønsker å bli mannen i midten, og dette vil også kunne gi økonomiske fordeler. Men mest av alt ønsker han å kunne ha et nytt pressmiddel i forholdet til Vesten, sier hun til Dagsavisen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen her

---

Krigen i Afghanistan

  • I oktober 2001, få uker etter 11. september-angrepene, hjalp USA og andre vestlige land en allianse av krigsherrer og opprørere til makten i Kabul.
  • Bakgrunnen var at al-Qaida, som sto bak terrorangrepene, hadde sin base i det da Taliban-kontrollerte landet.
  • USA og Nato hadde på det meste over 150.000 soldater i Afghanistan. De avsluttet sine kampoperasjoner i 2014, og de siste utenlandske soldatene skal være ute innen september i år.
  • Norge bidro den siste tiden med i underkant av 100 personer i den Nato-ledede styrken. Alle norske styrker er nå trukket ut.
  • 34 prosent av afghanerne levde i 2012 under fattigdomsgrensa, men Verdensbanken anslår at andelen i dag er 72 prosent.
  • Krigen anslås å ha kostet minst 160.000 mennesker livet siden 2001, blant dem minst 43.000 sivile.
  • Nesten 2,5 millioner afghanere er ifølge FN registrert som flyktninger, men det antas at ytterligere 1,5 millioner afghanere lever som uregistrerte flyktninger i Pakistan.
  • Taliban har de siste månedene tatt kontroll over store deler av den afghanske landsbygda og grenseoverganger til naboland.
  • I løpet av de siste ukene tok Taliban også kontroll over de fleste provinshovedstedene og søndag 15. august inntok de hovedstaden Kabul.

Kilde: NTB

---