Klart for første møte mellom Bennett og Biden i Washington

Israel (Dagsavisen): I løpet av tolv år med Benjamin Netanyahu som Israels statsminister er båndene til Demokratene i Washington blitt svekket. Nå skal Israels ferske statsminister Naftali Bennett forsøke å reparere det bilaterale forholdet. Den israelske delegasjonen er klar på hva den vil snakke med USAs president Joe Biden om under møtet torsdag:

– Hoveddelen av den diplomatiske diskusjonen vil handle om Iran, sa en kilde tilknyttet Bennett til israelsk presse før avreisen.

Bidens talskvinne Jen Psaki uttalte i forkant av møtet at:

– Statsminister Bennetts besøk skal styrke det varige partnerskapet mellom USA og Israel, speile de dype båndene mellom våre regjeringer og folk, og understreke USAs faste forpliktelse overfor Israels sikkerhet, sa hun, ifølge NTB.

Bennetts politiske retning blir beskrevet som «ultra-nasjonalistisk», men han leder en regjering som inkluderer både den jødiske venstresiden og et palestinsk-israelsk parti.

Ifølge internasjonale medier, planlegger Bennett å si til Biden at en tilbakevending til atomavtalen med Iran ikke bare vil være farlig, men også bli nærmest umulig etter at president Ebrahim Raisi kom til makten i Teheran. Raisi er imot en tilnærming til Vesten.

[ Forsvarssjefen om Afghanistan: – Både vi som så det fra utsida og Taliban ble overrasket over hvor fort det gikk ]

Usikkert hva Bennett vil foreslå

Bennett ankommer vel forberedt, og i ukene før avreise har han rådført seg med landets sikkerhetstopper, i følge nyhetsnettstedet Al-Monitor. Sammen skal de ha kommet fram til en ny plan for hvordan atomprogrammet til Iran kan stanses. Målet skal også være å bremse Irans voksende innflytelse i de arabiske landene i Midtøsten. Bennetts håp skal være at Biden vil være mer villig til å høre nye ideer for å unngå nok en fadese som den amerikanske tilbaketrekningen fra Afghanistan.

Men nøyaktig hva disse nye ideene kan være, er det vanskelig å vite. Dagsavisen har snakket med en rekke personer som selv er del av Israels sikkerhetselite, og de sier rett ut at de ikke vet hva nytt det nå går an å vurdere.

– Jeg vet ikke, jeg har rett og slett ikke peiling, sier Shlomo Brom, som har lang erfaring både som general, fredsforhandler og forsker.

– Jeg har også spurt kollegaer, og det er ingen som vet hva Israel egentlig kan foreslå. Grunnen er enkel, for bortsett fra et omfattende og åpent direkte militært angrep mot Iran, er alt allerede prøvd, sier han.

Brom antar at Bennett vil kunne foreslå en rekke skjulte operasjoner, altså angrep som ikke nødvendigvis vil kunne spores tilbake til Israel.

[ Israel: – Vi må lære å leve med koronapandemien ]

Gamle ideer i ny innpakning

Men, sier han, det er viktig at Bennett greier å kommunisere sitt budskap.

– I det siste har Teheran kommet stadig nærmere en atombombekapasitet, og anriker uran til et nivå nært militære behov. Dette vil være farlig for oss alle, sier Brom.

Tidligere i august sa Israels forsvarsminister Benny Gantz at Iran i løpet av ti uker vil ha produsert høyanriket uran som kan benyttes i atomvåpen.

– Iran har brutt alle retningslinjer som er nedfelt i atomavtalen og er nå bare rundt ti uker unna å skaffe materiale som kan benyttes i atomvåpen, sa Gantz, i følge NTB.

Uttalelsen kom i et møte med ambassadører fra medlemslandene i FNs sikkerhetsråd, blant dem Norges ambassadør i Israel, skriver NTB. Iran kan i henhold til atomavtalen fra 2015 bare produsere lavanriket uran til bruk i landets atomkraftverk.

En annen ekspert, professor Schmuel Sandler fra Bar Ilan universitetet utenfor Tel Aviv, er også rådvill om hva Bennett kan tenkes å ville foreslå over Joe Biden.

– Man har hatt sanksjoner, man har hatt skjulte angrep, jeg vet faktisk ikke. Men siden Biden er svekket som følge av Afghanistan, vil Bennett kanskje forsøke å lansere de gamle ideene, bare i ny innpakking, sier Sandler til oss.

Ifølge Israels gamle ideer, måtte verdenssamfunnet vise vilje til å bruke militærmakt, hvis nødvendig, for å hindre Iran i å få atomvåpen.

Selv om FNs sanksjoner mot Iran i sin tid ble iverksatt etter at verdenssamfunnet konkluderte at myndighetene i Teheran forsøkte å skaffe seg atomvåpen, sier Iran selv at landets atomprogram kun har fredelige hensikter. Israel er selv antatt å ha atombombekapasitet.

Frykter Iran kan få større makt

Et annet punkt israelerne vurderer å ta opp i Washington er USAs tilbaketrekninger fra Irak og Syria, ifølge israelske medier. Israel frykter at et nytt maktvakuum vil bli fylt av Iran, og skal derfor vurdere å bruke det som skjedde i Afghanistan som et eksempel på hvordan det kan gå galt.

Professor Schmuel Sandler tror derimot det vil være lite klokt av de israelske diplomatene hvis de tar opp tilbaketrekningene fra Irak og Syria.

– Det er rett og slett ikke klokt hvis Israel skal forsøke å overtale en amerikansk president til å gjøre noe som er upopulært hjemme. Ifølge alle meningsmålinger ønsker amerikanerne en tilbaketrekning fra Midtøsten, og da nytter det ikke for Israel å gå imot det, sier Sandler til Dagsavisen.

Lite håp for palestinerne

Sandler er også overbevist om at Biden ikke vil forsøke å presse Bennett nevneverdig i spørsmålet om fredsprosessen med palestinerne.

– Her blir Bennetts svakhet plutselig hans fordel. Biden vil ikke at Netanyahu kommer tilbake, så han vil ikke gjøre noe som kan true Bennetts usikre koalisjon, forteller han.

Utenriksminister Yair Lapid, som kommer fra et mer sentrumsorientert parti, sa i forrige uke at opprettelsen av en palestinsk stat ikke ville være mulig så lenge Bennett leder Israel. Ifølge koalisjonsavtalen dem imellom, skal Lapid overta som statsminister i 2023.

Bennett selv har amerikanske røtter, og et sentralt spørsmål er om det vil gjøre dialogen lettere med Biden og den amerikanske administrasjonen. Den 49-årige israelske statsministeren er født i Israel, men hans foreldre er fra California. De flyttet til Israel etter seksdagerskrigen i 1967. Bennett vokste opp i et sekulært hjem, men ble selv religiøs med tiden. Før han gikk inn i politikken var han også gründer og solgte to høyteknologiske selskaper til amerikanske konsern.

Sandler tror likevel ikke at den «amerikanske siden» av Bennett vil spille noen rolle.

– Se på Netanyahu, han snakket flytende engelsk, men endte opp med å undergrave vårt forhold til USA. Tidligere statsminister Yitzhak Rabin hadde en forferdelig engelsk, men han etablerte det beste forholdet noensinne. Det som avgjør er politikken man står for, sier han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen her

---

Atomavtalen med Iran

• Atomavtalen med Iran ble framforhandlet i 2015 av USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU. Den trådte i kraft i 2016.
• Avtalen, som formelt er kjent som Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA), gir internasjonalt innsyn i, og legger sterke begrensninger på, Irans atomprogram.
• Til gjengjeld ble økonomiske sanksjoner mot Iran opphevet.
• Et viktig formål med avtalen var å fjerne mistanken om at Iran i hemmelighet planla å utvikle atomvåpen.
• Iranske ledere har gjentatte ganger sagt at de ikke ønsker seg slike våpen og at formålet med atomprogrammet er fredelig.
• Iran forpliktet seg til å begrense sin anriking av uran for en periode på 15 år.
• Samtidig godtok Iran åtte års videreføring av sanksjoner mot landets program for utvikling av langtrekkende raketter.
• President Donald Trump trakk i 2018 USA fra avtalen og gjeninnførte harde sanksjoner mot Iran.
• Ett år senere kunngjorde Iran at landet trakk seg fra deler av avtalen og har blant annet trappet opp anrikningen av uran.
• Etter at USA i januar 2020 likviderte den iranske generalen Qasem Soleimani, varslet Iran at de også ville se bort fra avtalens regelverk for kjernefysisk forskning og utvikling.
• USAs nye president Joe Biden ønsker å blåse liv i avtalen, men har krevd at iranerne tar det første skrittet.
• 6. april ble atomsamtalene med Iran gjenopptatt i Wien. USA deltar indirekte.

Kilde: NTB

---