Krisene rammer Haiti gang på gang

Flere hundre var døde og tusenvis hjemløse etter jordskjelvet lørdag for ei uke siden, da en ny ekstremhendelse rammet Haiti bare et par dager senere: Den tropiske stormen Grace. Redningsarbeidet ble avbrutt, og store områder rammet av flomvann.

Jordskjelvet og den påfølgende stormen kom på toppen av koronapandemien og nok en politisk krise etter drapet på president Jovenel Moïse i juli, som skapte ny usikkerhet i det fattigste landet i hele det amerikanske kontinentet.

Dette er bare de siste av en rekke katastrofer som har rammet Haiti på løpende bånd – både naturkatastrofer og menneskeskapte tragedier.

Hvorfor er det fattige landet så utsatt?

Trengte nødhjelp fra før

Over 2.000 døde, 12.000 skadet, 50.000 hus totalt ødelagt, 7.7000 hus skadet – dette er tallene Kirkens Nødhjelps landrådgiver for Haiti, Johan Hindahl, har fått inn etter jordskjelvet for ei uke siden, når vi snakker sammen.

– Men dette er trolig ikke de endelige tallene. Hjelpemannskapene har ikke kommet fram til mindre landsbyer ennå. Mange mennesker bor langt ute på bygda i den sørlige delen av landet, og veiene ut dit var dårlige fra før, sier Hindahl til Dagsavisen.

Jordskjelvet rammet den sørlige delen av landet, ved Les Cayes. Situasjonen for Haitis befolkning var ekstremt vanskelig allerede før jordskjelvet, påpeker Hindahl. Han viser til en prognose fra FN-organisasjonen OCHA fra tidlig i år, som viste at over 40 prosent av befolkningen ville trenge nødhjelp i 2021.

[ Dødstallet fortsetter å stige etter Haiti-skjelv ]

Vond historie

Haiti har en historie med invasjoner, kupp og undertrykkelse (se fakta). Landet var allerede svært fattig og dårlig styrt da en av de mest dødelige naturkatastrofene i nyere tid i verden rammet: Jordskjelvet i 2010. Hvor mange som døde er aldri brakt på det rene, og tallet har variert stort, men det kan ha vært over 200.000 personer. En million ble gjort husløse. Det slo så hardt ut fordi jordskjelvet rammet hovedstaden Port-au-Prince; store deler av byen ble jevnet med jorden.

Situasjonen ble enda verre da en koleraepidemi spredte seg til befolkningen, trolig brakt inn via FN-soldater fra Nepal som skulle hjelpe til.

En enorm nødhjelpsoperasjon ble mobilisert fra verden over, og det var et håp om at det kunne gi en ny start for landet som allerede før jordskjelvet hadde enorme problemer med infrastruktur. Men politiske ledere er i ettertid beskyldt for korrupsjon, og internasjonale givere kritisert for en for dårlig planlagt og for lite koordinert bistandsoperasjon.

To år etter jordskjelvet bodde en halv million mennesker fortsatt i telt eller brakker, ifølge en rapport fra Oxfam. Det var halvparten av dem som mistet hjemmene sine. Samtidig var halvparten av ruinene ryddet opp i, noe organisasjonen mente var relativt bra.

Mange kritikere påpekte at en del hjelp kom til folk som trengte det minst.

– Sannheten er at en stor del av «gjenoppbyggingen» har gått til de rike og mektige, ikke de fattige og fordrevne som trenger det mest, skrev den haitiske menneskerettighetsaktivisten Nixon Boumba i The Washington Post i 2015.

I 2017, sju år etter katastrofen, var millioner fremdeles avhengige av nødhjelp og 55.000 fortsatt i foreløpige leirer etter jordskjelvet, påpekte FN.

Ti år etter skjelvet, i januar 2020, sa feltarbeider Lindis Hurum fra Leger uten grenser dette til Dagsavisen:

– Sannheten er at det går veldig dårlig på Haiti. Folk har det vanskeligere nå enn de hadde før jordskjelvet for ti år siden.

[ Haiti ti år etter skjelvet: – Har det verre enn før skjelvet ]

Korrupsjon

– Det skal sies at mye hjelp kom fram, og bidro til gjenreising av hus, utdeling av mat, helsehjelp og tilgang til rent vann. Men en del av hjelpen som ble levert var ikke relevant, det var gamle varer de ikke hadde bruk for, sier Johan Hindahl.

Hindahl trekker fram både korrupte politikere og dårlig koordinering av nødhjelpen som viktige faktorer som har vanskeliggjort oppbyggingen i Haiti.

– Både den nåværende regjeringen og tidligere presidenter har vært omfattende involvert i korrupsjon. Det var noe av grunnen til protestene mot nå avdøde president Jovenel Moïse, som var en tidligere forretningsmann og var en av flere toppolitikere som har vært anklaget for å ha vært sterkt involvert i korrupsjon, sier Hindahl.

– Også manglende koordinasjon av bistanden har vært et problem. Haiti var dessuten i for liten grad med på å bestemme hvordan hjelpen skulle implementeres, sier han.

Han sier det var en forsiktig framgang for situasjonen blant de fattige fra 2010 til 2017.

– Men fra 2018 ble det gradvis verre igjen, fordi landet har stoppet opp i lengre perioder, blant annet på grunn av omfattende protester og veiblokader, og en president som styrte på dekreter fordi perioden til parlamentet var utgått, sier han.

Omfattende vold har vært et problem lenge. I mai i år varslet Unicef at en økning i gjengvold hadde drevet flere tusen mennesker på flukt i Port-au-Prince.

– Vi er vitne til en ekstremt bekymringsfull forverring av sikkerhetssituasjonen, het det i en uttalelse fra Leger Uten Grenser. En FN-representant beskrev det som en geriljakrig, ifølge NTB.

[ Dagsavisen dro til Haiti fem år etter jordskjelvet. Dette møtte oss.  ]

Utsatt for naturkatastrofer

I likhet med mange andre trekker Hindahl fram kombinasjonen av to ting når han skal beskrive hva som gjør situasjonen så vanskelig i Haiti:

– Landets totalsituasjon er resultatet av en blanding av naturkatastrofer og menneskeskapte problemer, sier han.

Haiti har nå hatt to større jordskjelv i løpet av 11 år. Jordskjelvet som rammet nå sist var sterkere enn det som rammet i 2010, men har gitt langt mindre skadeomfang fordi det fant sted i tynnere befolkede områder, og ikke i hovedstaden, som for 11 år siden.

Haiti ligger dessuten veldig utsatt til for orkaner og tropiske stormer. Med klimaendringene blir disse orkanene sterkere og kommer oftere enn før.

– I tillegg har Haiti ikke hatt politiske ledere som har villet fordele godene og gjøre livet bedre for befolkningen, men heller skaffet seg selv goder. Hovedsakelig har politikken dreid seg om kamp om makt og privilegier, i stedet for å fokusere på de enorme problemene landet har stått overfor, sier Hindahl.

Han trekker likevel fram et par unntak, og sier Jean-Bertrand Aristide i sin første periode som president gjorde noen forsøk på reformer (han kom til makten som president første gang i 1990). Det samme gjorde Rene Preval, som var president fra 1996 til 2001 og fra 2006 til 2011.

[ Politiet mener flere titalls utlendinger står bak attentatet mot Haitis president ]

Hjelper lokalt

I mangel på fungerende myndigheter lokalt og nasjonalt, spiller kirkene en stor rolle på Haiti. De driver ofte både helsehjelp, matutdeling og skoler. Nå er noen av disse kirkene skadet i jordskjelvet.

– Kirkene er en viktig faktor, og det at noen kirker er ødelagt, rammer befolkninger lokalt, sier Hindahl.

Kirkens Nødhjelp har vært i landet siden 1987. Organisasjonen bidrar på to hovedområder gjennom lokale samarbeidspartnere: Å gi folk tilgang til rent vann, sanitæranlegg og sikre hygiene, og i tillegg bidra til å utvikle klimasmart landbruk og jobbskaping.

– Det er heldigvis mulig å gjennomføre en del lokalt, selv om landet ikke fungerer godt på nasjonalt nivå. Vi har erfaring med at på lokalt plan kan bistanden nytte, om man bygger på de lokale strukturene som finnes. Men det er viktig at omverdenen ikke glemmer Haiti, det er en av flere glemte kriser i verden. Samtidig trengs det nye koster i politikken, en ny tenkning blant politikere, for å skape en grunnleggende endring i Haiti, sier Hindahl.

Hold deg oppdatert. Få daglige nyhetsbrev her.

---

Dette er Haiti

• Ligger på den vestlige tredelen av øya Hispaniola i Det karibiske hav.
• Tidligere fransk koloni, selvstendig siden 1804, men med en svært blodig historie preget av undertrykkelse og diktatur, politisk kaos, naturkatastrofer og epidemier.
• USA har ved flere anledninger grepet inn militært i landet, senest i 1994 under operasjon «Uphold Democracy». Fra 2004 til 2017 var FN-styrken MINUSTAH utplassert i Haiti.
• Ca. 11 millioner innbyggere, fordelt på et areal på størrelse med Hedmark fylke.
• Det fattigste landet på den vestlige halvkule. Om lag 60 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen på under 2 dollar dagen. 25 prosent må klare seg med under 1 dollar.
• Utenlandsinvesteringene falt med over 70 prosent fra 2018 til 2020.
• Høy arbeidsledighet og høy inflasjon, fra februar til mai i år økte matprisene med 13 prosent.
• Infrastrukturen er i dårlig forfatning, og store deler av landet er avskoget, noe som gjør Haiti svært sårbart for naturkatastrofer.
• I 2010 ble landet rammet av et kraftig jordskjelv som kan ha kostet over 250.000 mennesker livet.
• 7. juli 2021 ble president Jovenel Moïse drept av væpnede menn i sin bolig etter lang tids politisk uro og økende gjengkriminalitet.
• 14. august ble Haiti igjen rammet av jordskjelv.

(Kilder: NTB, AP, SNL)

---