Klimaforskere overrasket over omfanget av ekstremværet

Av Are Føli

I kjølvannet av dødelig flom, ekstreme hetebølger og massive skogbranner skal FNs klimapanel (IPCC) mandag offentliggjøre første del av sin nye hovedrapport.

For første gang på sju år kommer panelet med en samlet oversikt som viser status i klimaforskningen. Den mest grunnleggende naturvitenskapen presenteres i den første delrapporten.

Samtidig har sommerens ekstremvær fått enkelte forskere til å stusse. Kan det være noe vesentlig de ikke har forstått om effektene av klimaendringer lokalt og regionalt?

– Jeg tror jeg snakker på vegne av mange klimaforskere hvis jeg sier at vi er litt sjokkert over det vi ser, sa Chris Rapley nylig til Financial Times.

– Dramatisk endring

Rapley, som er professor ved University College London, viste til økt hyppighet av ekstreme hendelser. Han mener det har skjedd en dramatisk endring.

Værhendelsene har også gjort inntrykk på klimaforskeren Geert Jan van Oldenborgh, som har studert hetebølgen som tidligere i sommer rammet USA og Canada. En av konklusjonene var at hetebølgen nærmest ville vært utenkelig uten menneskeskapte klimaendringer.

Men temperaturene var også høyere enn forskerne hadde ventet i et endret klima. Van Oldenborgh sier det er mulig at forskerne må endre sine antakelser om hvordan hetebølger påvirkes av global oppvarming.

I Canada ble det i slutten av juni målt 49,6 grader i landsbyen Lytton i British Columbia. Dette var hele 4,6 grader høyere enn den forrige canadiske varmerekorden.

Dagen etter varmerekorden brant landsbyen ned. Den ble rammet av en skogbrann som spredte seg gjennom knusktørr vegetasjon.

[ Hetebølgen i Canada: – De har aldri opplevd noe lignende ]

Flere hundre døde

I tillegg til den intense heten i Canada og USA har det i sommer også vært historiske hetebølger og skogbranner i Finland og Sibir.

Ekstremregn og flom i Tyskland og Belgia kostet over 200 mennesker livet. Antallet døde i storflommen i Kina har steget til over 300. I Sør-Europa kjemper brannfolk i intens varme mot massive skogbranner.

Blant klimaforskerne er det imidlertid delte meninger om hvor overraskende disse hendelsene egentlig er.

Mens Chris Rapley er sjokkert, mener norske Bjørn Samset at ekstremværet ikke er fullstendig uventet – sett i lys av den globale oppvarmingen.

– Flere av hendelsene i år har vært kraftigere enn forskerne har forutsagt. Men været har mange tilfeldigheter i seg, sier han til NTB.

Overskred en terskel

Av de ekstreme episodene i sommer mener Samset at mengden regn i Tyskland og Kina har vært noe av det mest oppsiktsvekkende. Han er ikke i tvil om at klimaendringene har bidratt til ekstremværet.

– I Tyskland var det tydelig at regnet overskred en terskel for hva infrastrukturen var beregnet for, sier Samset, som har vært med og ledet arbeidet med ett av kapitlene i IPCCs nye rapport.

Et svært viktig spørsmål for klimaforskerne er om ekstremværet har begynt å eskalere på en måte som ikke helt kan forklares av de vanlige klimamodellene.

En del forskere mener det etter hvert er mye som tyder på det. Hva som i så fall kan være årsaken, er usikkert – men det finnes en hovedteori: At den kraftige oppvarmingen i Arktis har forstyrret store vindsystemer som styrer mye av været på den nordlige halvkule.

[ Ny rapport: Brennhett i Arktis – vått og rekordvarmt i Europa ]

Polar jetstrøm

Antakelsen er at den polare jetstrømmen og polarfronten er blitt forstyrret slik at lavtrykk og høytrykk blir liggende lenger på samme sted. Både nedbørsperioder og hetebølger kan i så fall bli mer langvarige.

En slik mekanisme kan også forklare en eskalering av ekstremværet samtidig som den gradvise globale oppvarmingen går omtrent slik forskerne har spådd.

– Oppvarmingen er helt på linje med det modellene forutsa for flere tiår siden, sier den amerikanske klimaforskeren Michael Mann til BBC.

Mann mener sammenhengen mellom arktisk oppvarming, vindsystemer og ekstremvær er reell. Derfor mener han også at de lokale konsekvensene av den globale oppvarmingen er undervurdert.

Andre forskere er mer skeptiske, og Bjørn Samset er blant dem som mener det er for tidlig å si om arktisk oppvarming har ført til mer ekstremvær.

Samtidig bekrefter han at spørsmålet drøftes i flere av kapitlene i klimapanelets nye rapport.

[ Klima, miljø og skole kan bli valgkampens viktigste saker: Vil det få flere unge til å stemme? ]

----

Fakta om IPCCs neste hovedrapport

• FNs klimapanel (IPCC) er i sluttfasen av arbeidet med en ny hovedrapport som sammenfatter den nyeste klimaforskningen.
• Over 700 forskere og eksperter fra 90 land deltar i arbeidet. 19 av dem er fra Norge.
• Rapporten er den sjette i rekken og omtales som AR6. IPCCs første hovedrapport ble utgitt i 1990.
• AR6 er inndelt i tre delrapporter. Den første, om fysiske klimaendringer og det naturvitenskapelige kunnskapsgrunnlaget, skal offentliggjøres mandag 9. august.
• Denne uken sitter forskere i møter med representanter for omtrent alle verdens land for å godkjenne sammendraget av den første delrapporten.
• Til neste år kommer de to neste delrapportene. De dreier seg om klimaendringenes konsekvenser og hva som kan gjøres for å bremse dem.

(Kilder: IPCC, Miljødirektoratet, NTB)

----

----

Fakta om ekstremværet i sommer

• En ekstrem hetebølge rammet den vestlige delen av Canada og nordvestlige deler av USA i slutten av juni. Den canadiske varmerekorden ble knust da temperaturen steg til 49,6 grader i landsbyen Lytton.
• I California har brannfolk kjempet for å slukke over 80 skogbranner. Langvarig tørke og intens varme har økt skogbrannfaren.
• I Finland var gjennomsnittstemperaturen i juni den høyeste i noen junimåned siden målingene begynte i 1844.
• I Death Valley i California steg temperaturen til 54,4 varmegrader 10. juli. En måling på samme sted under en hetebølge i fjor sommer ble dermed tangert. Disse to temperaturmålingene er blant de høyeste i verden noensinne.
• Tyskland og Belgia ble rammet av ekstremregn i midten av juli. En rekke nedbørsrekorder ble slått, og over 200 mennesker omkom i den påfølgende flommen.
• Ekstrem nedbør førte til omfattende flom i Henan-provinsen i Kina i midten av juli. Over 300 mennesker mistet livet.
• Over 150 mennesker omkom i flom etter uvanlig kraftig monsunregn vest i India i juli. I delstaten Maharashtra var nedbøren denne måneden den kraftigste på flere tiår.
• Nordøst i Russland har brannfolk kjempet mot skogbranner som har bredt seg over et område på over 5.000 kvadratkilometer. Arealet er mer enn dobbelt så stort som Luxembourg. I deler av Sibir skal sommeren ha vært den tørreste på 150 år.
• Flere land i Sør-Europa og Middelhavsområdet har vært rammet av voldsomme skogbranner de siste ukene. Svært høye temperaturer og tørke har ført til høy skogbrannfare.
• Sør på Madagaskar fortsetter den verste tørkeperioden som har rammet øya på 40 år. Deler av jordbruket har kollapset, og FN frykter at flere hundre tusen mennesker kan stå overfor en sultkatastrofe.

(Kilder: NTB, AFP, AP, The Guardian, BBC, Washington Post)

----