Lite håp i Libanon ett år etter eksplosjonen

Onsdag denne uka er det et år siden et lager av nitrat eksploderte ved havna i Libanons hovedstad Beirut, drepte mer enn 200 mennesker og la store deler av byen øde. I året som har gått har landet for det meste stått uten regjering, og opplevd en forverring av en økonomisk krise.

I det lille landet som tidligere huset en ganske betydelig middelklasse, lever nå halvparten av innbyggerne under fattigdomsgrensen.

– Akkurat denne uka er det mye følelser i sving, fordi vi passerer ettårsdagen for eksplosjonen. Men den eksplosjonen trodde folk i Beirut at man hadde nådd bunnen, men i året som har gått har det blitt enda verre for de fleste, sier Benedicte Næss Hafskjold, landrepresentant for Kirkens Nødhjelp i Beirut.

[ Libanon markerer årsdag for eksplosjon som nasjonal sørgedag ]

Aldri sett så dyp krise

Hafskjold har et langt forhold til landet, men har aldri sett det i så dyp krise som nå. Før eksplosjonen i fjor var Kirkens Nødhjelp hovedsakelig opptatt av å tilby grunnleggende tjenester til syriske flyktninger og deres vertskommuner. Nå har man utvidet tilbudet til libanesere som har havnet i dyp nød som følge av økonomisk krise.

– Jeg har jobbet her i flere perioder, jeg har aldri sett så dyp uro for framtida som nå. Mange føler på en håpløshet, mens man alltid har tenkt at dette klarer vi, dette går bra, så har denne holdningen nå fått sprekker.

Jeg har aldri sett så dyp uro for framtida som nå

—  Benedicte Næss Hafskjold, Kirkens Nødhjelp

Pyramidespill

Libanonkjenner og stedlig representant for Norwac, Bendik Sørvig skriver for tiden bok om uføret landet har havnet i, et uføre Verdensbanken i juni karakteriserte som «en av de verste økonomiske krisene noe sted i verden siden 1800-tallet». Også han beskriver situasjonen rundt ettårsdagen for eksplosjonen i Beirut som «håpløs».

– Ting har blitt betraktelig verre. Dette er en nedadgående spiral, og det skyldes at man i lang tid ikke har hatt en økonomi som er bærekraftig, Det har jo vært en form for pyramidespill, som virket så lenge det var penger, forklarer Sørvig.

Kort fortalt er det Libanon har gjort, å gå i gjeldsfella. I mange år har landet lånt over evne, og dekket lån, med å ta opp nye lån. I 2019 sprakk bobla, og siden har landet slitt med å få på plass en regjering som klarer å gjøre noe med den økonomiske kollapsen.

I slutten av juni utnevnte president Michel Aoun den tidligere statsministeren og mangemilliardæren Najib Mikati som ny statsminister. Nå skal Mikati finne noen å styre med, og trolig blir det folk som også tidligere har sittet i posisjon. Det kan være et problem, ifølge Sørvig.

– Ingen vil ta noen grep for å gjøre noe med dette. Verdensbanken, den tidligere franske presidenten Nicolas Sarkozy og EU dytter på utenifra. Men deler av denne eliten lever i en boble, og vil prøve å fortsette å styre slik de alltid har gjort, sier Sørvig.

[ Krisen i Libanon forverres: – Det har vært vanskelig å bo i Beirut de siste ukene ]

Rettferdighet

Reformer og mer åpenhet i forvaltningen er også viktig for å få brakt de ansvarlige for fjorårets eksplosjon for retten. Denne uka slapp både Amnesty International og Human Rights Watch rapporter som viser hvordan flere politikere og byråkrater har klart å sno seg unna ansvaret for ødeleggelsene.

En svært langtrukken og lite produktiv etterforskning av eksplosjonen ved Beiruts havnelager har bidratt til frustrasjonen mange libanesere nå føler

– Troen på endring er ikke der lenger, det er demonstrasjoner hver dag, men de er små og spredt. Det er mye raseri og frustrasjon, men den er lite samla og organisert. I tida etter eksplosjonen var folk for traumatiserte til å samle seg, og fortsatt har folk det nok med å overleve. Det beste man kan håpe på er vel en styringsdyktig regjering som klarer å gjennomføre noen reformer, sier Sørvig.

Mange flyktninger

En av grunnene til at situasjonen i Libanon uroer omverdenen er landets rolle som vertsland for halvannen million flyktninger fra Syria. Landet huser også en palestinsk flyktningbefolkning. Men selv om mange libanesere nå forlater landet, om de kan, så ser det ut til at flyktningene holder seg i ro, foreløpig. Men den humanitære krisen som nå også har rammet libanesere, har ført til spenninger mellom vertsbefolkning og flyktningbefolkning forteller Hafskjold.

– Nå som også libaneserne har behov for hjelp, ser vi økt spenning mellom dem og syrerne. Men syrerne har jo ikke noe å dra tilbake til, det står jo så de blir nok i Libanon.

[ Libanon herjet av økonomisk, politisk og helsemessig krise – frykter «sosial eksplosjon» ]

---

Libanon

• 4. august i fjor gikk et lager 2.750 tonn nitrat i lufta ved havna i Beirut i Libanon. Eksplosjonen drepte minst 217 mennesker, skadet mer enn 7.000 og etterlot 300.000 hjemløse i den libanesiske hovedstaden.
• Libanon huser ifølge FN 1,5 millioner syriske flyktninger, og 192.000 palestinske flyktninger i tillegg til landets syv millioner egne innbyggere. Det gjør landet til et av verdens største mottaksland for flyktninger.
• Libanon har etter avslutningen av den libanesiske borgerkrigen i 1990 vært regnet som et av de mest stabile landene i regionen. Siden 2019 har landet imidlertid opplevd en økonomisk og politisk krise.

Kilde: FN, BBC, Amnesty International

---