Verden

Milliardstøtten til industrien kan få «datostempel»

Norge kan bli pålagt å starte avvikling av ordningen med CO2-kompensasjon for den kraftkrevende industrien om fem år. Dersom EU-kommisjonens forslag vedtas, kan dagens støtteregime bli fjernet eller bygd ned fra 2026.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen la i juli fram EUs klimaplan.

NHO og deler av norsk industri trakk et lettelsens sukk da EU-kommisjonen 14. juli la frem sitt forslag til såkalt klimatoll. Det som på EU-språket kalles CBAM (Carbon border adjustment mechanism). Ordningen skal i første omgang bare omfattet sement, jern og stål, kunstgjødsel og strøm.

CO2-kompensasjonen som for 2021 gir norsk kraftkrevende industri 2,52 milliarder kroner i støtte, kan videreføres inntil videre.

– Vår tolkning er at CBAM tillater CO2-kompensasjon, som Hydro og aluminiumindustrien i Europa mener er nødvendig for å kunne opprettholde konkurransekraften til europeisk aluminiumindustri, skrev Hydros informasjonsdirektør, Halvor Molland til Energi og klima, da EU-kommisjonen la frem sitt forslag.

Det er forsåvidt riktig, men i EU-kommisjonens forslag varsles det at også CO2-kompensasjonen skal vurderes når en etter en kartleggingsfase skal se nærmere på ordningens omfang. Det betyr at CO2-kompensasjonen kan stå for fall om Kommisjonens forslag vedtas.

Stor samleside: Dagsavisen følger klima

Rotevatn: Følger saken tett

Klimaminister Sveinung Rotevatn skriver i en e-post til Energi og Klima at «regjeringen mener at Norges mulighet til tildeling av vederlagsfrie kvoter og CO2-kompensasjon, bør bestå inntil en velfungerende grensetilpasningsmekanisme eventuelt er på plass». Han viser til brevet som regjeringen sendte til Kommisjonen tidligere i sommer.

«Hvorvidt CO2-kompensasjonen også bør bestå etter at en eventuell grensetilpasningsmekanisme er på plass, vil avhenge av den endelige innretningen på mekanismen, og må vurderes når dette er nærmere avklart i EU,» skriver Rotevatn visere og understreker at regjeringen vil følge opp denne saken tett i EU-systemet.

Norges klima- og miljøvernminister, Sveinung Rotevatn fra Venstre.
Foto: Torstein Bøe / NTB

Det kan ta opptil et par år før denne saken er avklart mellom medlemslandene (ministerrådet) og Europaparlamentet. Du kan lese om beslutningsprosessen her.

Kartlegger indirekte utslipp

Talsperson for avgifter i Kommisjonen, Nerea Artamendi Erro, skriver i en e-post til Energi og Klima at i overgangsfasen fra 2023 til 2025, da importører må rapportere utslipp som følger med varene, skal de rapportere både direkte og indirekte utslipp.

CO2-kompensasjonen gjelder indirekte utslipp.

Dette for at kommisjonen skal danne seg et bilde av situasjonen.

I første omgang er det bare utslipp knyttet direkte til produksjonen som skal avgiftsbelegges i perioden 2026 til og med 2035. Denne avgiften økes suksessivt samtidig som frikvotene kuttes for europeisk industri. Det betyr at importøren må betale avgift som dekker mellomlegget mellom det europeiske bedrifter betaler for CO2-kvoter og det produsenten i et tredjeland slipper.

For eksempel vil en tyrkisk eller russisk stålprodusent ilegges en avgift tilsvarende kvoteprisen som europeisk industri betaler. Hvis Tyrkia eller Russland innfører CO2-prising på europeisk nivå, vil avgiften bortfalle.

CO2-kompensasjon som før, men

– Betyr dette at de enkelte statene kan kompensere indirekte utslipp når CBAM er innført, eller vil denne også bli redusert slik Kommisjonen foreslår for frikvoter?

«Kompensasjonen kan fortsette som den er inntil den tid kommer at de indirekte utslippene blir omfattet, det vil skje når reglene revideres,» skriver Erro.

Noe nærmere om tidspunktet for dette vil ikke talspersonen gi. Hun viser til de tekstene som kommisjonen presenterte 14. juli.

Her står det at etter overgangsperioden fra 2023 til 2025 skal Kommisjonen vurdere hvordan CBAM vil fungere og om den skal utvides til å omfatte flere produkter og tjenester, inkludert hvor langt ned i verdikjeden en skal gå. I tillegg dekker såkalte indirekte utslipp blant annet karbonutslipp fra elektrisitet som brukes til å produsere varene.

Når de indirekte utslippene telles med, så kan begrunnelsen for CO2-kompensasjon bortfalle.

Dagens ordning «fredes» altså frem til 2026, men kan bli strammet til deretter.

Detaljene i denne ordningen kan få stor betydning for industrien – og også for den norske statens kostnader som har økt fra noen hundre millioner i året til 2,52 milliarder i år.

Dette er en kompensasjon som medlemslandene (og Norge) kan velge å betale til bedrifter fordi EUs handel med CO2-kvoter fører til høyere strømpris. Strøm produsert med kull eller gass må kjøpe kvoter og i dag gir denne økte strømprisen blant annet norske bedrifter økte kostnader som de ikke kan legge over på kundene på verdensmarkedet. Produsenter utenfor Europa får ikke dette påslaget i strømprisen.

I 2021 får 46 norske kraftkrevende bedrifter 2,52 milliarder kroner av staten i CO2-kompensasjon, ifølge oppdaterte tall fra Miljødirektoratet.

Aluminiumsselskapet Alcoa alene får 500 millioner. Dersom importører av aluminium, sement, jern og stål, kunstgjødsel og strøm må betale avgift også for de indirekte utslippene varer har skapt, vil argumentet være at begrunnelsen for CO2-kompensasjon falle vekk.

CBAM skaper mer bråk

CBAM vil være et av de mest omfattende og kontroversielle forslagene i den store «fit for 55-pakken» som Kommisjonen la frem 14. juli. Det gjelder ikke bare internt i EU og EØS-området, men også utenfor Europa.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen (midten) la i juli fram EUs klimaplan.

Kina varslet sist uke at det mener EU-kommisjonens forslag er i strid med internasjonale handelsregler, skriver Reuters. En reaksjon som var ventet.

I USA varslet demokratene i kongressen at de vil foreslå en karbontoll på import av blant annet jern, stål og aluminium, skriver The New York Times. Dette tolkes av mange i Brussel som gode nyheter. Kommisjonen har med sitt forslag ønsket å påskynde at land utenfor Europa tar tak i CO2-utslippene.

Jytte Guteland, en ledende sosialdemokrat i Europaparlamentet sier til Euractiv at om EU og USA opptrer sammen, vil det gjøre EUs CBAM bare mer effektiv.

En lignende mekanisme innført i USA vil legge et sterkt press på Kina.

Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask, skal levere nyhets- og bakgrunnsstoff som forteller og forklarer det som skjer innen klima- og energifeltet i EU – og hvordan dette påvirker oss i Norge. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis. Energi og Klimas korrespondent-stilling i Brussel er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.