Verden

Libanon markerer årsdag for eksplosjon som nasjonal sørgedag

En enorm eksplosjon i Beirut havn tok livet av over 200 personer for ett år siden. Onsdag markerer Libanon ettårsdagen som en nasjonal sørgedag.

Et dronebilde tatt dagen etter eksplosjonen 4. august i fjor.
Foto: AP / NTB

Eksplosjonen og lufttrykket la store deler av indre by i ruiner, tok livet av 211 mennesker og såret 6.000. Eksplosjonen kunne høres på Kypros, 24 mil unna. Rystelsene i bakken tilsvarte et jordskjelv med en styrke på 3,5, ifølge tyske seismologer.

Et skjelett av et silobygg var det eneste som sto igjen da store mengder usikret og uforsvarlig lagret ammoniumnitrat, som brukes i gjødsel, gikk i lufta. Eksplosjonene skal ha blitt forårsaket av en brann i et gammelt lager, der 2.750 tonn ammoniumnitrat ble plassert i 2013. Drøyt 550 tonn eksploderte 4. august 2020, har FBI-etterforskere konkludert, ifølge Reuters.

I ettertid har det kommet fram at myndighetene i seks år ignorerte en rekke advarsler om faren.

Fransk initiativ

Frankrikes president Emmanuel Macron har invitert til en ny internasjonal konferanse for å diskutere krisen i Libanon. Den finner sted på årsdagen 4. august og blir arrangert i samarbeid med FN, opplyser fransk UD.

Verdenssamfunnet krever politiske reformer for å hjelpe landet, men uten en permanent regjering på plass lar det seg vanskelig gjøre. Saad Hariri har gitt opp forsøket på å danne regjering i Libanon, noe som kan forsterke kaoset ytterligere.

Områdene nede ved havnen så ut som en krigssone, med knuste vinduer, avrevne dører og gapende hus der fasaden var blåst vekk på sekunder. Blodige innbyggere ravet rundt i sjokk. Over 30.000 mennesker mistet hjemmet sitt, og over en kvart million måtte midlertidig flytte ut.

Dronebilder viste at eksplosjonen ødela store deler av Libanons kornlager. FN fryktet det ville føre til matmangel. Libanon importerer 80 prosent av kornet landet forbruker, og store deler av det lagres i havna.

Forvridd jern

Mer enn 700 franske soldater og fartøy ble sendt til Beirut for å delta i opprydningen og gjenoppbyggingen etter eksplosjonen. Den franske hjelpen omfattet redningsarbeidere, militære ingeniører, spesialister innen bygg og reparasjon og dykkere.

Et tysk skip lastet om bord flere titall konteinere med farlige kjemikalier fra havnelagrene i Beirut i april i år. Innholdet i konteinere er blitt destruert i Tyskland.

Franske og libanesiske soldater har ryddet 8.000 tonn forvridd stål og betong fra havneområdet i Beirut. Det tilsvarer Eiffeltårnets masse.

Offentlige institusjoner og kommunale bygg vil bli stengt onsdag 4. august da landet minnes årsdagen for den verste ødeleggelsen som Beirut noen gang har vært rammet av.

– Det vil bli flagget på halv stang på alle offentlig bygg, og regulære programmer i radio og fjernsyn vil bli tilpasset minnedagen. Landet skal sørge i solidaritet med martyrenes familier og de skadde familier, heter det i kunngjøringen i statskanalen.

Vanstyre

Det politiske oppgjøret i kjølvannet av eksplosjonen er langt fra over. Omfattende demonstrasjoner rettet seg mot den politiske og økonomiske eliten som ble beskyldt for vanstyre. Statsminister Hassan Diab gikk raskt av.

Mange legger skylden på skjødesløse og handlingslammede politikere i et land der makten i henhold til grunnloven skal fordeles mellom sunnimuslimer, sjiamuslimer og kristne. Kniving mellom de ulike grupperingene har imidlertid gang på gang ført til langdryge forhandlinger om regjeringsmakt som ikke har ført noen vei.

Denne maktkampen har igjen ført til at Libanon står uten en regjering etter at den forrige statsministeren Hassan Diab gikk av som følge av eksplosjonen. Veteranen Saad Hariri har forsøkt å forhandle fram en ny regjering, men uten å lykkes.

Store demonstrasjoner og sammenstøt med landets sikkerhetsstyrker brøt ut i etterkant, men det har ikke vært nok til å rokke dypt ved det politiske systemet.

Ansvar

Tirsdag skal tidligere statsminister Saad Hariris blokk i nasjonalforsamlingen legge fram et forslag om opphevelse av grunnlovsbestemmelser som gir straffrihet for presidenter, statsministre, folkevalgte, tjenestemenn, dommere og sågar advokater.

Ett år etter eksplosjonen har libanesiske myndigheter ennå ikke kunnet gi en troverdig forklaring på hvordan ammoniumnitratet kunne ende opp i Beiruts havn eller hvem det var som kjøpte det og fikk det fraktet til havnelageret.

Blant dem som uttrykker sin sympati med Libanon på årsdagen, er fotballegenden Ronaldinho. Han skal blant annet besøke brannstasjonen Karantina som mistet 10 mannskaper i eksplosjonen. Han skal også legge ned en krans til minne om ofrene nede ved havnen.

Den økonomiske krisen i Libanon er den verste siden borgerkrigen tok slutt i 1990. Da hadde landet vært i krig i 15 år.