Til sammen vil 23.000 menneskeliv kunne berges og verdenssamfunnet kan tjene inn over 1.400 milliarder kroner hvert eneste år, anslår FN-organisasjonen i Hydromet Gap Report, som er skrevet sammen med en rekke andre klimaorganisasjoner og utviklingsbanker.
Rapporten er den første av sitt slag, og ser på løsninger for effektiv handling mot klimaendringene og bærekraftig utvikling.
Såkalte hydromet-tjenester, hydrologisk og meteorologisk varsling, er grunnlaget for effektiv tilpasning og motstandsdyktighet mot klimaendringer, skriver organisasjonene i studien.
[ Tallet på flomofre stiger - unntakstilstand i Bayern ]
Mangler grunnleggende utstyr
Imidlertid er det foreløpig bare 40 prosent av landene som har slike tjenester av god kvalitet foreløpig. Flere land mangler helt grunnleggende utstyr og ferdigheter. FNs generalsekretær António Guterres ønsker en større innsats for å hjelpe verdens mest sårbare til å tilpasse seg konsekvensene av framtidig ekstremvær og klimaendringer.
– Klimaet vårt forandrer seg raskt. Det forrige tiåret var det varmeste som noensinne er registrert. Den globale mediantemperaturen er om lag 1,2 grader varmere enn i førindustriell tid, sier WMOs generalsekretær, Petteri Taalas.
Han legger til at verden er langt unna å kunne redusere klimagassutslipp i stort nok omfang til å begrense de verste virkningene av klimaendringene, og begrense økningen i mediantemperatur til 1,5 grader, slik verdens land ble enige om i Parisavtalen.
[ Hele verden så til Israel: Nå har de sine høyeste smittetall siden mars og må gjeninnføre tiltak ]
Rammer utviklingsland ekstra hardt
– Forskningsbasert og datadrevne vær- og klimatjenester er grunnlaget for effektive tilpasningsgrep, sier Taalas.
Rapportens påstand er at gjennom investeringer i pålitelige og presise værvarsler, samt varslingssystemer for ekstremvær, kan man unngå tap av menneskeliv og penger, samt forbedre den økonomiske produksjonen i værutsatte sektorer.
Elfenbenskystens president Alassane Ouattara legger til at presise værvarsler og robuste klimaprognoser er kritisk viktige for både tilpasningspolitikk og investeringsavgjørelser.
– Utviklingsland bidrar kun til utslipp av klimagasser i et begrenset omfang, men rammes av klimarelaterte værhendelser i et tre ganger større omfang enn høyinntektsland, sier han.
[ Vil du vite mer om 22. juli? Her er noen sentrale bøker og filmer om terrorangrepet og tida etterpå ]
[ Hold deg oppdatert. Få daglige nyhetsbrev fra Dagsavisen ]