Verden

Dette vet vi om Lambda-varianten

Lambda-varianten av koronaviruset er nå funnet i 29 land. Men er den farligere enn de andre variantene?

Den nyeste varianten av koronaviruset, kalt Lambda, sprer seg raskt i Sør-Amerika, skriver forsknings- og medienettverket The Coversation. Så langt er den funnet i 29 land. Første kjente tilfelle er fra Peru i august 2020, og varianten utgjør nå flertallet av infeksjoner der. Den er påvist i flere Sør-Amerikanske land, blant annet Peru, Ecuador, Argentina og Chile, samt i en rekke andre steder utenfor Sør-Amerika.

Den er kategorisert som en VOI (variant av interesse) av Verdens helseorganisasjon, men er ennå ikke kategorisert som den mer alvorlige «variant av bekymring». Det er foreløpig ikke klart om Lambda er mer smittsom enn andre varianter, om den forårsaker mer alvorlig sykdom eller om den gjør vaksiner mindre effektive.

Saken fortsetter under videoen!

Både grunn til bekymring og beroligelse

Lambda har flere endringer i spikeproteinet som gjør at varianten kan ha endrede egenskaper for eksempel med tanke på smittsomhet, effekt av vaksiner og alvorlighetsgrad av sykdom.

Line Vold, avdelingsdirektør i FHI, sier at det per nå ikke er nok kunnskap om hvilken effekt disse endringene har på viruset.

– Vi har ikke grunnlag for å si at varianten er farligere enn de andre variantene som sirkulerer, sier hun til Dagsavisen.

Det er imidlertid noe som tilsier at Lambda kan være mer smittsomt, og at vaksinene kan være mindre effektive mot denne varianten.

Flere forskere har snakket om Lambdas uvanlige kombinasjon av mutasjoner, som kan gjøre den mer overførbar, ifølge MedPageToday.

Lambda har syv mutasjoner på piggproteinet, som hjelper viruset å feste seg på cellene våre og invadere dem. Disse mutasjonene kan gjøre det lettere for lambda å binde seg til cellene våre og gjøre det vanskeligere for antistoffene å feste seg til viruset og nøytralisere det. Noen av disse mutasjonene er til stede i andre varianter og kan gjøre viruset mer smittsomt eller hjelpe det å unngå kroppens immunrespons.

– For å forebygge at nye varianter oppstår trenger man å bekjempe pandemien i hele verden. Det vil alltid være risiko for at nye varianter oppstår, men risikoen er større når det er stor smittespredning.

—  Line Vold, FHI

På den andre siden er ikke nøytraliserende antistoffer det eneste verktøyet i immunsystemet - de er bare de enkleste å studere. T-celler spiller også en viktig rolle, så en håndfull mutasjoner – uansett hvor uvanlig det er – er kanskje ikke nok til å tillate lambda å unnslippe immunforsvaret vårt helt, skriver MedPageToday.

Siden varianten er såpass fersk, er det lite forskning på den. Det er likevel noen fagartikler, som kan si noe om det er grunn til bekymring.

Foreløpige laboratoriestudier, som ennå ikke er publisert i fagfellevurderte tidsskrifter, gir grunn til både bekymring og beroligelse, ifølge NY Times. I disse studiene fant forskerteamet at antistoffer indusert av Pfizer, Moderna og CoronaVac-vaksinene er mindre effektive mot Lambda enn mot den opprinnelige varianten, men at de fremdeles er i stand til å nøytralisere virusvarianten.

Det kan tilsi at vaksinene kan være mindre effektive mot Lambda, men at det fortsatt har betydelig effekt. Funnene antyder at disse vaksinene fortsatt skal virke mot Lambda, sier forskerne.

Forskerne rapporterte også at i likhet med flere andre varianter, binder Lambda seg tettere til celler enn det opprinnelige viruset gjør, noe som kan gjøre det mer overførbart.

For tidlig å konkludere

Per nå ser det ikke ut til å være behov for å være mer bekymret for denne varianten enn de andre.

Pablo Tsukayama, en mikrobiolog som dokumenterte lambdas fremvekst, fortalte New York Times at et «informasjonsgap» fremmer bekymringene for lambda, og at Latin-Amerikas begrensede kapasitet til å gjøre overvåking og etterforskning av nye varianter bidrar til bekymring.

– Jeg tror ikke det kommer til å være verre enn noen av dem vi allerede har. Det er bare det at vi vet så lite at det gir seg mye spekulasjoner, sier Tsukayama.

Ifølge Line Vold skjer det hele tiden endringer i virus som sirkulerer rundt omkring i verden, og virusvarianter som har en fordel og klarer seg bedre vil etter hvert få større utbredelse. Dette kan være egenskaper som for eksempel økt smittsomhet eller at variantene unnslipper effekten av vaksinene i større grad.

– Dersom det oppstår varianter som vaksinene virker dårlig mot, så betyr det at vi blant annet er mer utsatt for økt smitte igjen. Det jobbes med utvikling av nye vaksiner, og dersom det oppstår nye varianter som vaksinene virker dårlig mot så kan man endre vaksinene slik at de er rettet mot de nye variantene, sier Vold.

– For å forebygge at nye varianter oppstår trenger man å bekjempe pandemien i hele verden. Det vil alltid være risiko for at nye varianter oppstår, men risikoen er større når det er stor smittespredning.

Det er uvisst hvordan denne varianten vil konkurrere med Alfa og Delta om den skulle komme til Norge, og hva det vil si for gjenåpningen.

– Det vil uansett være regjeringens tre sjekkpunkter som er avgjørende når det gjelder gjenåpningen. Det vil si at det er vurderinger av smittesituasjonen og sykdomsbyrden, fremgangen i vaksinasjonsprogrammet og belastningen på helsetjenesten som er viktige å vurdere. Hvordan Lambda eventuelt ville påvirket disse faktorene dersom den ble utbredt i Norge har vi per nå ikke nok kunnskap til å kunne trekke konklusjoner om, sier Line Vold.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen