Verden

Kina nekter demokratiforkjempere å stille til valg i Macao

Kina fortsetter å slå ned på pro-demokratiske krefter og nekter kandidater å stille i de kommende valgene i den delvis autonome regionen Macao.

Kinesiske og macaoiske flagg viftes i forbindelse med et besøk av kinesiske myndigheter i 2018. Nå nektes demokratiforkjempere å stille til valg i den delvis autonome regionen.

Kinas kampanje mot pro-demokratiske politikere i Hong Kong ser ut til å ha spredt seg til Macao, der 21 kandidater, er diskvalifisert fra å stille til valgene som avholdes i september, skriver The Guardian.

På fredag annonserte lederen for valgkommisjonen, Tong Hio Fong, at kandidatene, inkludert alle 15 som stiller for tre pro-demokrati-grupper, nektes å stille til valg. Dette inkluderer høyprofilerte politiske aktivister og sittende og tidligere lovgivere.

Blant de seks andre som nektes å stille finner man to kandidater fra partiet «Ou Mun Kong I» («Rettferdighet i Macao») som ledes av arbeidsrettsaktivisten Lee Sio Kuan, to kandidater fra «Macao Victory List» og to kandidater fra «Gaming New Macao List».

Delvis autonomt gamblingparadis

Macao er en utenforliggende dobbeltøy i det sørlige Kina, 65 kilometer vest for Hongkong. Tidligere var det en portugisisk koloni i 442 år, og var den eldste europeiske kolonien i hele Øst-Asia.

I 1999 ble Macao overført tilbake til Kina og ble under innlemmelsen lovet stor grad av selvstyre i 50 år fremover, i likhet med Hongkong. Det gamle lovverket skulle i hovedsak videreføres, og nye lover trengte ikke godkjennes av sentralregjeringen i Beijing.

Regionen er i dag kjent som en reisedestinasjon med mye gambling-turisme. Macao har en gambling-industri som er sju ganger større enn Las Vegas og har blant de høyeste bruttonasjonalinntektene per innbygger i hele verden.

Macao, sør i Kina, er en turistattraksjon og et gamblingparadis.

Anklages for illojalitet

Macaos lovgivende myndighet har 33 seter, der 14 velges direkte. Resten velges av næringslivet eller sosiale sektorer, eller direkte av den administrative lederen.

Siden innføringen av den nasjonale sikkerhetsloven, er de fjorten kandidatene som velges direkte pliktet til å formelt uttrykke støtte til Macaos grunnlov og sverge lojalitet til jurisdiksjonen. Gjør ikke kandidatene dette, får de ikke stille til valg.

Det er nettopp denne lojaliteten valgkommisjonen anklager de 21 kandidatene for å ha brutt.

Ifølge Macao News forteller valgkommisjonen at selv om alle 159 kandidater som stiller har formelt uttrykt sin lojalitet da de registrerte kandidaturet, så har «fakta bevist» at de 21 ikke støtter grunnloven eller er illojale til jurisdiksjonen.

Valgkommisjonens leder, Tong, forteller ifølge avisa at det ikke er nok å ha erklært sin lojalitet, men at man heller ikke kan ha gjort noe i fortiden som tilsier at de ikke er lojale.

Videre skriver avisa at valgkommisjonen legger til grunn prinsippet om å opprettholde lederskapet til Kinas Kommunistparti som en viktig faktor når kandidatenes kvalifikasjoner vurderes.

– Patrioter respekterer nødvendigvis landets grunnleggende system og MSARs (Macao Special Adminstrative Region, journ.anm.) konstitusjonelle orden, uttaler Tong, ifølge Macao News.

– Patrioter må ikke delta i aktiviteter som bringer nasjonal suverenitet og sikkerhet i fare, utfordrer de sentrale myndigheters makt og grunnlovens autoritet, og bruker Macao til å infiltrere og ødelegge fastlandet.

Kommisjonen har ikke spesifisert hvordan kandidatene har brutt plikten sin, men uttaler at «fakta har bevist» at de ikke kan stille til valg. The Guardian erfarer at noen av handlingene knytter seg til sosiale medier.

Vil kjempe mot

Til lokale medier forteller presidenten av Macaos Advokatforbund, Jorge Neto Valente, at han er sjokkert over avgjørelsen.

– At de har ideer som skiller seg fra autoritetenes betyr ikke at de ikke har rett til å ha dem. Når grunnloven sier at ytringsfriheten skal garanteres, kan mange restriksjoner trylles frem, men én ting er sikkert – ytringsfrihet innebærer retten til å tenke annerledes, sa Valente.

Så langt har 15 av de diskvalifiserte uttrykt at de vil anke avgjørelsen. En frist for å erstatte de som har blitt nektet å stille går ut på søndag, men Scott Chiang Meng Hin, en av de diskvalifiserte kandidatene, forventer at enhver ny kandidat også nektes å stille.

– Vi vet kanskje allerede hva resultatet blir, men vi har bestemt oss for å bekjempe det hvert steg på veien, sa Chiang.

– Dette er ikke avtalen vi hadde i 1999. Vi ble lovet rettssikkerhet, vi ble lovet at de skulle holde seg til spillereglene.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen




Bjørn Winquist

Journalist