Verden

Flertallet av brasilianere støtter riksrett mot Bolsonaro: – Ser ingen utsikter for et bedre liv

Hundretusenvis av brasilianere har demonstrert mot president Jair Bolsonaro det siste halvåret. Nå viser målinger for første gang at et flertall av befolkningen støtter riksrett mot presidenten.

For første gang støtter et flertall av den brasilianske befolkningen riksrett mot president Jair Bolsonaro.

Den kontroversielle og omdiskuterte presidenten i Brasil, Jair Bolsonaro, er i hardt vær om dagen. Forrige uke skrev Dagsavisen at presset mot presidenten øker som følge av korrupsjonsanklager og koronahåndtering knyttet til vaksinekjøp.

En ny måling fra Datafolha viser nå at et flertall av brasilianere støtter iverksettelse av riksrett mot Bolsonaro, skriver Reuters.

Ifølge målingen støtter hele 54 prosent av brasilianere et forslag fra underhuset om å åpne riksrettsprosedyrer, mens 42 prosent er imot. Da samme målingen ble tatt opp i mai, var det tilnærmet like stor støtte for og imot.

Korrupte vaksinekjøp

Bolsonaro har blitt møtt med en rekke protester de siste månedene, i hovedsak knyttet til myndighetenes pandemihåndtering.

I slutten av juni fremmet den tidligere Youtube-stjernen, nå kongressmedlemmet, Luis Miranda, korrupsjonsanklager mot presidenten knyttet til kjøpet av den indiske Covaxin-vaksinen. Føderale tjenestepersoner skal angivelig ha bedt om bestikkelser i bytte mot lukrative vaksinekjøpsavtaler.

I etterkant av anklagene skal myndighetene ha sparket en representant for helsemyndighetene og midlertidig suspendert kontrakten for anskaffelse av 20 millioner Covaxin-doser.

I starten av juli autoriserte Brasils høyesterett en etterforskning av Bolsonaro for forsømmelse av tjenesteplikten.

Avisa Folha de S.Paulo publiserte en rapport 29. juni hvor de angivelig dokumenterer korrupsjon i forbindelse med salg av AztraZeneca-vaksiner. En salgsrepresentant for Daviati Medical Supplies, et selskap som distribuerer medisinsk utstyr, forteller avisa at han mottok forespørsler om bestikkelser i forhandlinger med myndighetene.

Disse anklagene har imidlertid blitt benektet av både AztraZeneca og Daviati, som hevder representanten aldri har jobbet for dem.

Demonstrasjoner i flere hundre byer

I mange måneder har det vært protester i Brasil. Protestene har vært rettet mot pandemihåndteringen. I alt har landet over 500.000 korona-relaterte dødsfall. I slutten av mai demonstrerte hundretusenvis i over 200 byer, med krav om å stille Bolsonaro for riksrett.

– Demonstrasjonene manifesterer misnøyen med Bolsonaros kaotiske regjering, skriver Henrique Rondinelli over meldingstjenesten WhatsApp til Dagsavisen.

Rondinelli bor i Rio de Janeiro og har selv deltatt i demonstrasjonene. Han utdyper ved å vise til blant annet korrupsjonsanklagene og antallet korona-relaterte dødsfall. Rondinelli forteller at inflasjonen øker raskt, at ting blir dyrere og at landet blir mer voldelig.

– Selv om økonomien vokser sakte, opplever den store majoriteten av befolkningen at de ikke har noen framtidsutsikt for et bedre liv, skriver han.

Tidligere i juli var det nye demonstrasjoner i mer enn 300 byer i Brasil og i andre land, denne gangen både mot pandemihåndteringen og korrupsjonsstormen rundt vaksinene. At Bolsonaro nylig uttalte at han kan komme til å avvise neste års valgresultater, og har åpnet for å avlyse neste års valg i sin helhet, har også dannet bakteppet for de pågående demonstrasjonene.

I byer som Berlin, Cambridge, Dublin og Genève har det blitt organisert egne demonstrasjoner. I starten av august planlegges det en markering også i Oslo, foran Stortinget, med krav om riksrett mot Bolsonaro.

– Protestene reflekterer en mobilisering på venstresiden, men enkelte ledere på høyresiden har også begynt å skifte mening og begynt å støtte protestene, skriver Rondinelli, og legger til:

– I hovedsak representerer protestene et skifte i politikken: anti-Bolsonaro-bevegelsen er en sterkere politisk kraft enn anti-petismo-bevegelsen, den reaksjonære bevegelsen som ga oss Bolsonaro.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen



Bjørn Winquist

Journalist