Tyrkisk helomvending: – Erdogan forsøker å gjøre slutt på Tyrkias regionale isolasjon

ISRAEL (Dagsavisen): De første tegnene til det som ble en overraskende tilnærming mellom Tyrkia og Egypt, to av Midtøstens tonesettende rivaler, kom i form av enkle og tradisjonelle hilsener før en helligdag. Utenriksminister Mevlüt Çavusoglu ønsket sin egyptiske motpart Sameh Shoukry en riktig god Ramadan-feiring.

Snart ble det klart at dette ikke bare var høflige ord, men begynnelsen på en forsoning som vil få følger for hele Midtøsten.

I juni annonserte Egypts utenriksminister Sameh at det nye forholdet mellom Egypt og Tyrkia skal baseres på «ikke-innblanding i interne affærer, gjensidig respekt og interesser.» Forholdet mellom de to statene hadde vært dårlig helt siden militærkuppet i Kairo i 2013, da general Abdel Fatah al-Sisi fjernet den folkevalgte presidenten Mohamed Mursi fra Det muslimske brorskapet.

Tyrkia under pro-islamistiske Erdogan har lenge ledet an blant de pro-islamistiske kreftene i Midtøsten. Som lederen av en ikke-arabisk makt i Midtøsten har president Erdogan bevisst brukt Islam i forsøket på å samle muslimer, og ikke bare tyrkere, bak seg. Egypt under al-Sisi har derimot bannlyst islamistisk politikk og har sett på Tyrkia som en bitter rival om Midtøstens sjel.

[ Ekspert mener Taliban har nådd langt på kort tid: – Sjokkerende (+) ]

Konflikter på alle kanter

Under Erdogan har Tyrkias utenrikspolitikk gått fra en ytterkant til en annen. I de første årene ledet presidenten en utenrikspolitikk som skulle være basert på «null problemer med våre naboer», men han endte likevel med konflikter på alle kanter.

Flere var uforskyldt, som borgerkrigen i Syria som brøt ut i 2011. Men Erdogan har også provosert EU med kontroversielle utspill, og han har flørtet med antisemittisme i sin kritikk av Israel.

Men nå prøver Erdogan å snu. Årsaken er at Tyrkia er blitt for isolert, sier en tyrkisk ekspert.

– Erdogan forsøker i dag å gjøre slutt på Tyrkias regionale isolasjon. Dette påvirker ikke bare forholdet til Det muslimske brorskapet og Egypt, han prøver også å fikse forholdet til Israel og Saudi-Arabia, forteller professor Ilhan Uzgel, en Istanbul-basert statsviter.

Forholdet mellom Tyrkia og Saudi-Arabia kollapset i 2018 etter at hemmelige agenter fra Riyadh drepte dissidenten Jamal Khashoggi i det saudiarabiske konsulatet i Istanbul.

[ Ingen bryr seg om å finne den forsvunnede journalisten Khashoggi ]

Frykt blant eksil-islamister

Tre år senere er det andre dissidenter som nå frykter for livet. Istanbul har i det siste tiåret blitt et senter for islamistisk regional politikk. Bare fra Kairo alene flyktet flere tusen opposisjonelle, og høyprofilerte satellittkanaler som kringkastet hjem til Egypt, ble etablert i Istanbul.

I tråd med sin nye utenrikspolitikk ber nå Ankara tre av kanalene, Mekamaleen, al-Sharq og Watan, om å tone ned kritikken av det egyptiske regimet.

Ikke bare dissidenter har fått politisk asyl i Tyrkia. Også en rekke Hamas-aktivister, spesielt fra gruppens militære ving, har flyttet til Istanbul og fått tyrkisk statsborgerskap, noe som førte til ytterligere gnisning ikke bare med Israel, men også USA. Men som følge av den tyrkiske kursendringen frykter minst 3.000 egyptere med islamistisk bakgrunn at de kan bli utvist og kastet i fengsel i hjemlandet.

De 3.000 skal ha fått oppholdstillatelse ettersom de ble forfulgt på en eller annen måte i hjemlandet.

Amr Hashad er en ung egyptisk aktivist som kringkaster islamistisk-inspirerte fjernsynsprogram til hjemlandet fra sin base i Istanbul. Inntil han flyktet til Tyrkia hadde han allerede sittet fem år i egyptiske fengsler der han også ble torturert. Og da hans mor nylig skulle besøke en annen sønn i fengslet, ble hun fortalt at «Tyrkia snart vil deportere din sønn, og da vil han betale en dyr pris for hans negative dekning av Egypt», ifølge Middle East Eye, et veletablert nyhetsnettsted basert i London.

Hashad selv er redd for at Tyrkia vil ofre ham og andre som ham, for politikeres interesser.

– Jeg tror at verdien av oss unge ikke er så høy som den økonomiske og strategiske fordelen Tyrkia kan få gjennom en forsoning med Egypt, sa han til nettsiden. Hashad og andre sier de risikerer fengsel og tortur hvis de blir sendt hjem.

[ Ny covid-19 spredning i Israel vekker bekymring ]

Bedre forhold til USA

Ifølge statsviteren Uzgel, spiller også maktskiftet i USA inn. Under president Donald Trump kunne Erdogan mer eller mindre gjøre som han ville i nordlige Syria. I 2019 fordrev tyrkiske styrker mer enn 180.000 syriske kurdere fra sine hjem i grenseområdet.

President Joe Biden, derimot, har vært ytterst kritisk til Erdogans menneskerettighetsbrudd. Den tyrkiske statsviteren Uzgel tror de tyrkiske lederen vil sikre seg et bedre forhold til USA gjennom et bedret forhold til USAs regionale allierte.

– Biden-administrasjonen har ikke åpent bedt om at Tyrkia for eksempel skal bedre forholdet til Egypt. Men Erdogan vet at det er viktig å ha bedre forhold til USAs allierte i regionen hvis Tyrkia skal kunne komme nærmere Biden, sier Uzgel til Dagsavisen.

Hvorvidt Tyrkia vil lykkes med sin nye kurs gjenstår imidlertid å se. Israel under Benjamin Netanyahu ønsket en tilnærming velkommen, men var skeptisk til Erdogan som person. Hva Naftali Bennett, Israels ferske statsminister, vil gjøre er for tidlig å si.

Saudiarabisk-dominerte media, som satellittkanalen al Arabiya, er fremdeles kritiske til Tyrkia, men en tilnærming til Ankara vil kunne hjelpe kronprins Mohamed bin Salman ut av hans egen isolasjon, som fulgte etter drapet på Khashoggi.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen