Israels nye regjering vakler

ISRAEL (Dagsavisen): Tirsdag stemte lovgiverne i den israelske nasjonalforsamlingen Knesset over et forslag som Bennett og høyrefløyen i koalisjonen anså som «avgjørende for Israels sikkerhet». Men da venstrefløyen i regjeringen avviste forslaget, gikk Bennett til et uvanlig skritt: Han søkte parlamentarisk støtte fra sine rivaler i Likud-partiet som ledes av tidligere statsminister Benjamin Netanyahu.

Rent ideologisk støttet også Benjamin Netanyahu forslaget. Men fristelsen til å ydmyke Bennett var større, og Netanyahu og hans høyreallierte stemte mot sin egen ideologiske overbevisning og med venstresiden, slik at forslaget endte med 59 mot 59 stemmer, og dermed falt.

Likud, som fordømmer høyremannen Bennett for å ha inngått en koalisjon med venstrepartier, var ikke i tvil om at partiets strategiske beslutning rundt avstemmingen var riktig.

– Du kan ikke inngå en koalisjon med venstresiden, og så komme til opposisjonen og be oss om å redde deg når det skulle passe deg, sa tidligere statsråd Tzachi Hanegbi til israelsk radio.

Statsminister Bennett, som faktisk står til høyre for Netanyahu i sin avvisning av opprettelsen av en palestinsk stat, dannet i juni en koalisjon med flere partier på venstresiden, inkludert Meretz, et parti som ligner på norske SV. For første gang i Israel inkluderer regjeringskoalisjonen også et islamistisk parti som henter sin støtte fra landets palestinske minoritet.

[ Politisk drap skaper uro i Palestina ]

Tynt regjeringsgrunnlag

Regjeringspartiene har imidlertid lite til felles bortsett fra det allerede oppfylte ønsket om å få fjernet Netanyahu fra makten. Men etter tirsdagens fadese rundt avstemmingen i parlamentet begynner Netanyahu å øyne en retur til makten. Regjeringen til Bennett hviler nemlig på det minste mulige flertallet. Da den ble tatt i ed i forrige måned fikk den støtte av kun 60 av Knessets 120 lovgivere. 59 stemte imot og en avsto.

Nimrod Goren, en kjent israelsk analytiker, sier den dype splittelsen i Knesset reflekterer samfunnet rundt.

– Det israelske samfunnet er veldig splittet, og det ser vi i sammensetningen av det israelske parlamentet. Det er klart at opposisjonen på høyresiden nå vil fremme forslag som venstrefløyen i regjeringen vanskelig vil kunne leve med ideologisk for å øke den indre splittelsen i koalisjonen, sier Goren, som leder for den israelske tenketanken Mitvim.

Paradoksalt nok tror Goren samtidig at Bennett kan føle seg sikker som statsminister så lenge Netanyahu fortsatt leder opposisjonen.

– Netanyahu er limet som holder koalisjonen sammen. Men dersom Netanyahu forsvinner og partiet hans får en annen leder, er sjansene store for at høyrefløyen i regjeringen vil bryte ut for heller å danne koalisjon med Likud-partiet, sier Goren til Dagsavisen.

[ Ny covid-19 spredning i Israel vekker bekymring ]

Palestinske giftermål

Det såkalt viktige forslaget det ble stemt over tirsdag handler om hvorvidt palestinere som gifter seg med israelske statsborgere skal få oppholdstillatelse og statsborgerskap i Israel. En lov fra 2003 tillater ikke at palestinske ektefeller skal få statsborgerskap, Knesset har forlenget loven årlig siden.

I perioden 1993 til 2003 fikk 130.000 palestinere fra Vestbredden og Gaza oppholdstillatelse i Israel, og det ble antatt at rundt 200.000 ville flytte til Israel hvert tiår gjennom giftermål hvis ikke loven ble vedtatt..

I perioden 1994–2005 opplevde Israel gjentatte palestinske selvmordsangrep mot sivile mål som restauranter og busser. Den israelske etterretningen Shin Beth advarte at også «terrorister» kunne få muligheten til å flytte til Israel hvis ikke innreisemuligheten ble begrenset.

Venstresiden i Israel sier, på sin side, at loven er rasistisk, og peker spesifikt på at lovteksten ikke omhandler immigrasjon til Israel på generelt grunnlag, men i stedet snakker konkret om palestinere.

– Det er ingen tvil om at teksten er problematisk, den snakker ikke i universelle vendinger, men handler om palestinere. Jeg tror ikke vi skal overdrive farene med palestinere som kommer til Israel, sier Goren.

Israel har en befolkning på ni millioner innbyggere. Rundt 20 prosent av innbyggerne i den jødiske staten er av palestinsk bakgrunn.

[ Livet som Midtøsten-ekspert: – Så trekkes antisemitt-kortet. Det gjør meg fryktelig sint (+) ]

Hamas-lederens søstre

Blant dem som har flyttet til Israel og fått israelsk statsborgerskap er søstrene til Ismail Haniyeh, Hamas-bevegelsens øverste politiske leder. Søstrene Kholidia, Laila og Sabah giftet seg alle med palestinere med israelsk statsborgerskap, og flyttet fra Gaza til sørlige Israel. Som israelske statsborgere skal flere av sønnene til Hamas-lederens tre søstre også ha tjenestegjort i den israelske hæren.

I et intervju med en israelsk avis i 2006 sa en av sønnene at han håpet å kunne være en brubygger.

– Kanskje kan vi være en fredens bru mellom de to folkene, sa han.

Spørsmålet om palestineres rettigheter i Israel fikk økt oppmerksomhet tidligere i år under krigen med Hamas i Gaza i mai. Palestinere i en rekke israelske byer gjorde opprør, og mange steder kom det til regelrette etniske sammenstøt mellom palestinere og jøder.

Mens flere menneskerettighetsorganisasjoner, som Human Rights Watch, anklager Israel for å ha blitt en apartheidstat, sier Israel selv at landet er et demokrati der palestinske borgere har demokratiske rettigheter og er del av regjeringen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Fakta om valget i Israel

• 13. juni ble Israels nye regjering tatt i ed av de folkevalgte i nasjonalforsamlingen Knesset. Det markerte slutten på Benjamin Netanyahus styre, han hadde sittet ved makten i 12 år.
• Den nye regjeringen satte sluttstrek for det politiske kaoset som har oppstått som følge av fire valg på mindre enn to år.
• Koalisjonsregjeringen består av åtte partier, inkludert det lille arabiske partiet Raam, som vil bli det første partiet av sitt slag til å danne regjering.
• Partiene holder til sammen 61 av 120 seter i Knesset og har dermed et knapt flertall.
• Naftali Bennett, leder for det ultranasjonalistiske partiet Yamina, skal etter planen være statsminister de to første årene før Yair Lapid, som leder sentrumspartiet Yesh Atid, tar over de to siste årene av denne perioden.
• Israels president velges av Knesset og har i hovedsak en seremoniell rolle. Reuven Rivlin sitter fram til 9. juli da han blir erstattet av Isaac Herzog.

Kilder: NTB, DPA, AFP

---