Verden

EU-borgernes rettigheter i Storbritannia forsvinner

Millioner av europeere som bor fast i Storbritannia, risikerer fra denne uken å stå uten rettigheter såfremt de ikke har søkt om permanent opphold.

Fem år etter brexit-avstemningen får britenes utmelding alvorlige konsekvenser for svært mange mennesker som i flere tiår har nytt retten til fri bevegelse mellom EU og Storbritannia.

Millioner av europeere måtte ha søkt om permanent opphold i Storbritannia innen midnatt onsdag for å unngå å miste de rettighetene mange har tatt som en selvfølge. Det gjelder blant annet retten til å arbeide, leie bolig og motta trygd. I verste fall risikerer de deportasjon.

Det samme gjelder briter bosatt i EU-land.

Eldre kan havne utenfor

I Storbritannia er det frykt for at titusener av europeere, kanskje til og med hundretusener, ikke har fått med seg fristen. Spesielt stor er bekymringen for eldre mennesker som har bodd i landet i flere tiår, og for mindreårige med foreldre som ikke vet at de også må søke for dem.

Statistikk viser at kun 2 prosent av søkerne er 65 år eller eldre.

Også andre sårbare grupper risikerer å falle utenfor, deriblant om lag 2.000 barn som sosiale myndigheter har tatt hånd om, og som risikerer å falle mellom alle stoler og ende opp uten lovlig opphold.

Marlies Haselton (55) har regnet Storbritannia som sitt hjem i over 30 år. Hun er nederlandsk statsborger, men er gift med en brite og fødte sine barn på britisk jord. Hun regner seg selv som «fast inventar» i Storbritannia, og før brexit ofret hun ikke en tanke på sin innvandringstaus.

For Haselton og mange andre er dette sannhetens øyeblikk, som viser hvilke konsekvenser folkeavstemningen for fem år siden har fått for vanlige mennesker. Hun har selv søkt om opphold og fått innvilget det, men hele prosessen har skapt en ny usikkerhet når det gjelder livet hun har bygd opp på den andre siden av Den britiske kanalen.

– Jeg føler ingen ro. Jeg er bekymret for framtiden. Jeg har ikke en trygg følelse når det gjelder å bli gammel som utlending. Følelsen jeg pleide å ha av å være hjemme, har forsvunnet, sier hun.

Mange østeuropeere

Ifølge den britiske regjeringen har om lag 5,6 millioner mennesker, de fleste fra Polen og Romania, søkt om opphold. Det er langt flere enn de første anslagene. Om lag halvparten av dem har fått oppholdstillatelse, mens cirka 2 millioner har fått beskjed om at de må søke igjen når de har vært fem år i landet.

Om lag 400.000 mennesker er fortsatt i limbo fordi de ennå ikke har fått svar, sier Lara Parizotto, som har deltatt i kampanjen The3million, en gruppe som ble etablert etter brexit-avstemningen for å kjempe for interessene til landets EU-borgere.

– Dette er folk som vi hører mye fra. Du ønsker å være trygg og sikker, du ønsker å legge planer for framtiden, du kan tenke deg hvor vanskelig det er å ikke ha noen trygghet i livet akkurat nå når så mange ting er i ferd med å endre seg, sier hun.

– Tredjeklasses borger

Russiske Daria Riabtsjikova søkte i februar, men har ennå ikke fått svar. Hun er samboer med en belgisk statsborger og sier det har vært «utrolig frustrerende» å vente i fire måneder. Nå frykter hun at forsinkelsen vil få konsekvenser for en ny jobb hun skal begynne i.

– Jeg føler meg som en tredjeklasses borger selv om jeg jobber her og betaler skatt sammen med min samboer, selv om jeg bor her og har bidratt i kampen mot pandemien det siste året. Nå kan jeg ikke engang få min enkle søknad behandlet i tide, sier hun.

Det finnes ikke tall på hvor mange som kan ha gått glipp av fristen. Men selv en liten prosentandel av den europeiske befolkningen i Storbritannia utgjør titusener av mennesker, ifølge Parizotto.

De siste ukene har 25-åringen, som har bakgrunn fra Italia og Brasil, reist rundt i England. Sammen med andre frivillige har hun oppsøkt miljøer med mange innvandrere og bedt dem søke om permanent opphold før det er for sent.

Konsekvenser etter mange år

Mange europeere, spesielt mindreårige som foreldrene ikke har søkt for, vil ikke nødvendigvis forstå at de har mistet sin oppholdstillatelse, sier Madeleine Sumption, direktør ved Observasjonsenteret for innvandring ved Oxford-universitetet.

– For noen vil det bli klart senere, for eksempel når de får en ny jobb eller trenger sykehusbehandling. Det kan ta mange år før de juridiske, politiske, økonomiske og sosiale konsekvensene begynner å vise seg, sier hun.

Den britiske regjeringen har sagt at den vil la tvilen komme den til gode som har «rimelige grunner» til å søke for sent, men det har ikke redusert bekymringene. Mange føler seg uansett ikke trygge på at de vil kunne bli værende i framtiden.

Saken fortsetter under videoen

– Føler seg sviktet

Elena Remigi, en oversetter oppvokst i Milano, har startet prosjektet «In Limbo» der hun samler inn historiene til EU-borgere i Storbritannia. Hun sier at mange føler seg sviktet av britiske myndigheter.

– Det er virkelig trist at så mange mennesker som bodde her før, føler seg uvelkomne og må reise. For noen er det virkelig vanskelig å tilgi det, sier hun.

Nederlandske Haselton sier at hennes britiske ektemann vurderer å ta med hele familien til Nederland. Hun er splittet.

– Jeg elsker fortsatt dette landet, hjertet mitt blir knust hvis jeg må flytte. Samtidig er jeg ikke sikker på om jeg ønsker å bli. Når det gjelder følelsen av å høre til, så er det ikke noe som ordnes med et papirark, sier hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen