Verden

Benådning av katalanske separatister møter ulike reaksjoner

Snart fire år etter den ulovlige folkeavstemningen om uavhengighet som utløste voldsomme protester i Catalonia, kommer regjeringen i Madrid separatistene i møte.

Catalonske separatister.

Sist onsdag kom nyheten om at ni katalanske separatister blir benådet av den sentrale regjeringen i Spania. Alle disse hadde egentlig fått tildelt lange fengselsstraffer på mellom ni og 13 år for sin rolle i regionens forsøk på å løsrive seg i 2017.

– Dette er først og fremst et forsøk på å skape et nytt politisk grunnlag i dialogen mellom partene, som er den sentrale regjeringen og den katalanske regjeringen. Jeg tror det kan fungere, men det må komme noen konkrete resultater ut av det, sier Spania-ekspert José María Izquierdo til Dagsavisen.

Folkeavstemningen, som utløste en politisk krise i Spania, ga et tydelig resultat. Over 92 prosent stemte for uavhengighet, mens bare 7,99 prosent stemte mot. Men det klare resultatet betyr ikke at alle i Catalonia er like opptatt av uavhengighetsspørsmålet.

I en region med nesten åtte millioner innbyggere finnes mange ulike synspunkter på situasjonen, understreker Izquierdo.

– Nasjonalismen i Catalonia er veldig sterk, men separatistene er ikke i flertall. Befolkningen håper på mange ulike ting. Jeg tror det viktigste er å etablere et politisk system der forholdet med den sentrale regjeringen skaper muligheter for noen av de nasjonalistiske kravene. Det er helt absurd og udemokratisk å erklære uavhengighet slik den katalanske regjeringen gjorde i 2017, mener Izquierdo.

Regjeringen håper på bedre forhold

Spanias statsminister, Pedro Sánchez, har uttrykt håp om at den siste utviklingen skal dempe konflikten. Han har sittet med makten siden 2018, og har hele veien lagt vekt på å starte en ny dialog med separatistene i Catalonia.

Samtidig støttet han den forrige regjeringens avgjørelse om å avsette den katalanske regjeringen i 2017, og innføre et direkte spansk styre over regionen.

– Med dette er det ni personer som er løslatt fra fengsel, men symbolsk samler vi samtidig millioner av mennesker, sa Sánchez om løslatelsene.

Regjeringen hans er i mindretall i parlamentet, og i 2020 gikk de inn i et samarbeid med blant andre det katalanske partiet Esquerra Republicana de Catalunya (ERC).

– Det er tre store og ulike tendenser til hvordan dette mottas blant nasjonalistene i Catalonia. Det venstreorienterte partiet Esquerra Republicana (Republikansk Venstre) som regjerer nå, er villige til å etablere den dialogen som Madrid håper på. De er nasjonalister, og ønsker å fortsette kampen om selvstendighet. Dette er ikke et problem, fordi det er helt lov å forsvare slike synspunkter i Spania. Det som ikke er lov, er å erklære selvstendighet på en unilateral måte slik som i 2017, forteller Izquierdo.

Det mer konservative partiet, Junts per Catalonia (Sammen for Catalonia) er imot denne dialogen, da de ønsker en rask avgjørelse om selvstendighet. Det gjelder også partiet som ligger lenger til venstre i politikken, Candidatura d’Unitat Popular, forklarer Izquierdo.

Katalansk leder avviser dialog

Carles Puigdemont, som var president i Catalonia, forblir i eksil i Belgia. Han har tidligere avfeid Sánchez sine kommentarer om en ny dialog som tomme ord.

Benådningene har også møtt kritikk fra flere kanter. I en avstemning hos den spanske storavisen El Mundo var 61 prosent av leserne mot statsministerens avgjørelse. I tillegg har spansk høyesterett uttrykt misnøye, da de mener dommene som separatistene ble tildelt var passende, og at ingen av de ni har uttrykt anger på noe vis.

Den katalanske selvstendighetskampen når ikke opp blant de tingene spanjoler er mest opptatt av, sier Izquierdo. I et land som har blant Europas høyeste arbeidsledighet er flertallet mer opptatt av sosiale forhold enn løsrivelse. Ifølge Verdensbanken var ledigheten på nesten 16 prosent i mars i år.

– Utviklingen har stort sett vært negativ i Catalonia og resten av Spania siden 2017. Økonomien går nedover, og den katalanske regjeringen har brukt makten sin kun til å drive prosessen om uavhengighet, ikke til å styre regionen slik en regional regjering skal gjøre. Spania har jo allerede en føderal politisk struktur, så den sentrale regjeringen har lite å si når det gjelder tema som helsevesen, skolevesen og andre ting, sier Izquierdo.

Også i Catalonia er det høy arbeidsledighet, nesten 13 prosent. Med koronapandemien forsvant også en viktig inntektskilde for regionen, nemlig turismen.

– Flertallet i Catalonia vil bare ha et normalt liv. De vil jobbe, studere, og drive på som vanlig. Mange begynner å bli lei av hele denne prosessen, sier Izquierdo.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Fakta om Catalonia

  • Catalonia ligger nordøst i Spania og har 7,5 millioner innbyggere. Regionen har sitt eget språk, katalansk, i tillegg til spansk, og den har en egen folkevalgt forsamling, flagg og nasjonalsang.
  • Regionen har hatt stor grad av selvstyre og regnes som ett av Spanias rikeste områder.
  • Den katalanske regionalforsamlingen vedtok 27. oktober 2017 en erklæring om uavhengighet fra Spania. Samme dag opphevet daværende statsminister Mariano Rajoy regionens selvstyre. Han avsatte de katalanske lederne og oppløste regionforsamlingen.
  • Catalonias avsatte president Carles Puigdemont og flere andre ledere ble siktet for oppvigleri, opprør og misbruk av offentlige midler. Puigdemont valgte å dra i eksil og lever i dag i Belgia.
  • En rekke katalanske politikere ble fengslet og stilt for retten etter forsøket på å løsrive regionen fra Spania. I oktober 2019 ble ni tidligere politikere dømt til mellom 9 og 13 års fengsel i spansk høyesterett.
  • Dommene utløste omfattende demonstrasjoner og opptøyer i Barcelona og andre byer i Catalonia.
  • Sist tirsdag besluttet den spanske regjeringen å benåde de fengslede separatistene. Regjeringen erklærte at den nå vil se framover og forsøke å finne forsoning og gjenforening.

---