Verden

Migrantenes mareritt i jungelen: – Mindreårige ned i 12-årsalderen blir voldtatt

De siste ukene har det kommet forferdelige beretninger fra migranter som har lagt ut på en av verdens farligste fluktruter i håp om å nå USA.

Mange av migrantene kommer fra Haiti, som har forsøkt å finne en trygg havn etter jordskjelvkatastrofen i 2010.

Sørvest i Panama og nordvest i Colombia ligger et område som kalles Darién Gap. Her er det ingen veier, bare et stinett som går på kryss og tvers gjennom tett regnskog, fjell og myrterreng. For tusenvis av migranter som har kommet seg til Sør-Amerika og som ønsker å fortsette ferden nordover, er det å krysse denne jungelen den eneste muligheten de har for å komme seg videre.

Både hjelpeorganisasjoner og myndighetene i Panama rapporter nå at det har vært en kraftig økning i antallet migranter som legger ut på den farefulle ferden. Det rapporteres også om at det er stadig flere barn som er med. Ifølge Erika Mouynes, utenriksminister i Panama, er situasjonen kritisk. I et innlegg i Foreign Policy skriver hun at mer enn 1.000 migranter ankommer Panama hver eneste dag.

Migranter krysser elven Tuquesa i Panama etter å ha vandret i dagesvis gjennom jungelen.

I området som migrantene må krysse, herjer kriminelle og væpnede gjenger. Det er også nok av andre farer. Slanger, jaguarer, ville elver, mygg som sprer malaria, gjør turen til et sant mareritt.

Å komme seg gjennom jungelen tar fra en snau uke til godt over to, avhengig av om det er regntid eller ikke. I regntida er det enda vanskeligere å krysse de mange elvene. Gjørme og sleipt underlag i bratt terreng, øker også risikoen for at det kan gå helt galt. Hvor mange som ender sitt liv her, vet ingen. Men det er utallige historier om migranter som har druknet i elvene eller dødd av utmattelse og sykdom. Bilder viser også at det ligger beinrester og hodeskaller etter mennesker langs stiene.

Ved Darién Gap, som ligger mellom Colombia og Panama, stopper den panamerikanske motorveien som strekker seg fra Alaska til Argentina.

Dagsavisen har snakket med Raúl López som befinner seg i området. Han er feltkoordinator for Leger Uten Grenser, som nå forsøker å bygge opp et hjelpeapparat. López forteller at mange av migrantene har hatt forferdelige opplevelser på ferden gjennom jungelen og at strømmen av migranter ikke ser ut til å avta. Mange er totalt utslitt og trenger medisinsk hjelp når de kommer fram til landsbyen Bajo Chiquito i Panama, der Leger Uten Grenser nå er stasjonert.

– De er ikke forberedt på det som møter dem, verken fysisk eller mentalt. De har ikke nok mat eller vann til turen som kan ta opptil 18 dager. Vi ser at barna ofte lider av feber, diaré og underernæring, sier López.

Unge jenter blir voldtatt

Mange er også dypt traumatisert av det de har opplevd i jungelen. Migrantene forteller om væpnede gjenger som har fratatt dem alle eiendeler. Men det stopper ikke der. Ifølge Leger Uten Grenser blir mange også utsatt for voldtekt. Det de får høre, er så grusomt at López ikke vil utbrodere i detalj.

– Vi ser nå at også mindreårige jenter ned i 12–13 årsalderen blir voldtatt. Det er helt forferdelig.

Raúl López er feltkoordinator for Leger Uten Grenser i Panama.

I en pressemelding som Leger Uten Grenser nylig sendte ut, forteller en kvinne fra Cuba at gruppen hun gikk sammen med, ble overbemannet av væpnede menn. De ble ført opp på en høyde og fratatt alle eiendeler, før gjerningsmennene begynte å voldta kvinnene.

«Noen ble voldtatt foran alle, uten at vi klarte å gjøre noe. De mishandlet meg også.»

Kvinnen fra Cuba forteller også at de drepte uskyldige mennesker.

Leger Uten Grenser mener det er på høy tid at myndighetene i Colombia og Panama etablerer en sikker rute for migrantene.

– Vi har jobbet med mennesker på flukt i mange år. Vi har sett hvordan grenser, murer og administrative barrierer påvirker migranter negativt. Myndighetene i Colombia og Panama, må etablere sikre ruter, slik at migrantene kan bevege seg uten å bli angrepet, slått, ranet eller trakassert, sier López og legger til:

– Ingen skal utsettes for det våre pasienter nå gjennomgår, bare fordi de har prøvd å migrere. Migrasjon er ingen forbrytelse.

Han er også rystet over alle historiene om migranter som ikke overlever ferden.

– Dette er ikke bare noe vi hører. Vi har sett bilder, forferdelige bilder, sier han.

Flyktet fra krig og forfølgelse

Mange av migrantene kommer fra Haiti og Cuba. De har først kommet seg til land som Brasil og Ecuador, hvor innreisereglene ikke er like strenge som i andre land, før de begynner å bevege seg nordover. Men det er også mange migranter som kommer fra Afrika, Asia og Midtøsten, som har flyktet fra krig og forfølgelse. López forteller at pandemien har gjort livet enda vanskeligere for migrantene som nå beveger seg nordover. De har ikke greid å etablere et trygt liv, og de finner ikke jobber. Ifølge feltkoordinatoren ønsker de fleste å komme seg til USA, noen snakker også om Canada.

Vanligvis bor det bare noen få hundre innbyggere i Bajo Chiquito i Panama. I dag er landsbyen full av migranter som trenger hvile, mat og medisinsk hjelp etter turen gjennom jungelen.

Selv om mange bare vil komme seg videre etter den utmattende turen gjennom jungelen, er det ikke lett å fortsette ferden. De mangler penger, klær og telefon. I tillegg trenger mange omfattende helsehjelp. Det er heller ikke lett å komme seg videre fra Panama og inn i Costa Rica.

– Vi frykter at det bare vil komme flere og flere hit og at forholdene vil bli enda verre. Det internasjonale samfunnet må stille opp, sier López.

Det er også budskapet til utenriksminister Mouynes i Panama, som de siste ukene har forsøkt å få verdens ledere til å våkne. Ifølge Mouynes brukte Panama 13 millioner dollar på humanitær bistand i dette området i fjor.

Utenriksministeren har uttrykt skuffelse over at USAs visepresident Kamala Harris ikke kom til Panama da hun dro til Sentral-Amerika for å snakke om den rekordstore migrantstrømmen mot USA. Harris besøkte Guatemala og Mexico. Budskapet hennes til migranter uten gyldige papirer, var: «Ikke kom, ikke kom». Mouynes mener visepresidenten burde kommet til Panama. I Foreign Policy skriver hun at migrasjonskrisen i Panama er en internasjonal humanitær krise som må løses gjennom samarbeid og at det må skje «øyeblikkelig».