Verden

Redd Barna om rohingya-barn: – Dømt til et liv i fattigdom

Barnearbeid, misbruk og barneekteskap er bare noe av det over 700.000 rohingya-barn risikerer i flere land. Barna utsettes for grov diskriminering, slår Redd Barna fast.

Over 700.000 rohingya-barn utsettes for grov diskriminering, ifølge Redd Barna. Mange av rohingyaene har de siste årene flyktet til nabolandet Bangladesh, blant dem disse to barna avbildet i 2018.

Flere enn 700.000 barn av den muslimske rohingya-minoriteten utsettes for grov diskriminering i flere asiatiske land, skriver Redd Barna i rapporten «Ingen trygg havn». Noen av barna er igjen i hjemlandet Myanmar, men flere hundre tusen har flyktet til nabolandet Bangladesh. Også i Thailand, Malaysia og Indonesia bor det til sammen flere tusen rohingya-barn, ifølge anslag.

Barna er ikke trygge i noen av de fem landene, sier seniorrådgiver Ewa Sapiezynska i Redd Barna. I Myanmar nektes rohingyaene statsborgerskap. Da blir det vanskelig å søke asyl i utlandet.

– De anerkjennes heller ikke som flyktninger i Bangladesh, Malaysia, Thailand og Indonesia. Derfor får de ikke tilgang til grunnleggende tjenester som for eksempel helsehjelp, og de mangler en rekke juridiske rettigheter. De er ofre for en systematisk diskriminering, sier Sapiezynska.

For mange rohingyaer har situasjonen blitt forverret under koronapandemien, med strengere grensekontroller og innstramminger på bevegelsesfrihet.

Saken fortsetter under bildet

En rohingya-flyktning på stranda Kuala Simpang Ulim i Indonesia etter mer enn 100 dager på reise. Flere rohingyaer prøver å komme seg til andre land sjøveien.

I 2017 ble over 700.000 rohingyaer drevet på flukt fra Myanmar etter at regjeringen i landet gjennomførte brutale operasjoner mot rohingya-bebodde områder. FN har anklaget Myanmar for å drive etnisk rensing.

Totalt har om lag en million rohingyaer flyktet fra Myanmar til Bangladesh de siste årene. Mange av dem bor nå i de fullpakkede flyktningleirene i Cox Bazar-området i Bangladesh.

Barnearbeid og misbruk

Redd Barna anslår at rundt 700.000 rohingya-barn bor i de fem landene rapporten tar for seg:

  • Myanmar: Rundt 243.000 rohingya-barn er igjen i delstaten Rakhine. Ifølge tall fra FN og bistandsorganisasjoner bor rundt 69.000 av dem i leirer i hjemlandet.
  • Bangladesh: 461.266 rohingya-barn bor i flyktningleirene i Cox Bazar, ifølge FN.
  • Malaysia: Ingen offisielle tall for barna, men basert på anslag fra bistandsorganisasjoner anslår Redd Barna at rundt 25.000 av rohingya-flyktningene i landet, er barn.
  • Thailand: Ingen offisielle tall.
  • Indonesia: Tallene varierer, nyankomne drar fort videre mot Malaysia.

Mange av barna mangler fødselsattest og er statsløse også i sitt eget land. Med en skjør juridisk status løper de flere risikoer, sier Sapiezynska.

– Ofte får de ikke tilgang til kvalitetsutdanning, og de er egentlig dømt til et liv i fattigdom. De får seg ikke jobb og får ikke arbeidstillatelse i de fleste av landene. Det gjør dem mer sårbare. Barna risikerer også barnearbeid og misbruk, på alle mulige måter. Barneekteskap og menneskesmuglere er blant farene, fortsetter hun.

På toppen sliter flere både psykisk og med avhengighet av narkotiske stoffer. De risikerer også å bli arrestert og fengslet.

16 år gamle Abul er en av dem som er intervjuet i rapporten. Han reiste fra Myanmar til Malaysia, og forteller om forfølgelse og trakassering i hjemlandet. I Malaysia sliter han med å finne seg jobb for å hjelpe familien sin, og han lever i frykt.

– Jeg kan ikke gå ut med vennene mine når de ringer meg for å leke, siden jeg ikke har papirer her. Jeg er redd for politiet og for å bli arrestert, sier han.

Militærkupp

Militæroperasjonene mot rohingya-områder i 2017 var bare et av kapitlene i en lang historie om hvordan minoriteten har blitt behandlet i Myanmar. Når de nå lever på kanten i flere av nabolandene, er det kanskje flere som spør seg om hvorfor de ikke heller vender tilbake til hjemlandet, sier Sapiezynska.

Svaret på det er enkelt, fortsetter hun. Militæret, som ble anklaget for å stå bak etnisk rensing for fire år siden, sitter nå med makta i Myanmar.

– Så det er absolutt ikke trygt for rohingyaene, sier Sapiezynska.

Militæret tok 1. februar i år makta gjennom et statskupp og satte landets sivile leder Aung San Suu Kyi i husarrest. Rettssaken mot henne pågår nå.

Saken fortsetter under bildet

Demonstranter i Dawei sørøst i Myanmar deltar på en protest mot militærkuppet.

Kaos og omfattende demonstrasjoner har preget Myanmar siden da. Over 870 sivile er blitt drept, ifølge den lokale observatørgruppa Assistance Association for Political Prisoners (AAPP). Øst i landet har det vært blodige kamper mellom opprørsgrupper og militærjuntaen.

Den politiske krisa etter kuppet rammer også Myanmars økonomi, og flere millioner mennesker risikerer å gå sultne de neste månedene, ifølge Verdens matvareprogram (WFP). FNs menneskerettstopp Michelle Bachelet slo i forrige uke fast at Myanmar er kastet ut i en humanitær krise, og at de militære kuppmakerne alene har ansvaret for det, skriver NTB.

Trippel trussel

Mens situasjonen i hjemlandet er dramatisk, står rohingyaene som bor i flyktningleirene i Bangladesh overfor en trippel trussel: Koronapandemien, ekstremvær og forverrede forhold i leirene.

I tettpakkede leire der det er vanskelig å holde avstand er frykten stor for at koronasmitte kan spres fort, advarer hjelpeorganisasjonen Care. Særlig nå som den såkalte deltavarianten er oppdaget i Bangladesh.

Med regntida kommer også økt risiko for flom, jordskred og sterk vind. Mange rohingyaer bor i skrøpelige og værutsatte konstruksjoner.

Saken fortsetter under bildet

Rohingya-flyktninger leter gjennom ruinene etter en brann i en flyktningleir i Cox Bazar-området i Bangladesh tidligere i år.

På toppen har kjønnsbasert vold økt i leirene under pandemien, ifølge Care. Det skyldes strenge nedstenginger for å stagge smitten, men også at myndighetene tidvis begrenset hjelpeorganisasjoners tilgang til leirene.

Tilgangen til leirene har blitt bedre igjen nå, men det er mange regler. Igjen går det ut over barna som ikke får den støtten de trenger, sier Sapiezynska i Redd Barna.

– Det er virkelig en hel generasjon med barn i fare her, fortsetter hun.

Organisasjonen ber nå Norge legge press på land til å sørge for at rohingyaenes rettigheter ivaretas.

– Om vi får se lyset i tunnelen avhenger av hvordan verdenssamfunnet og Norge handler, sier Sapiezynska.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Fakta om rohingyaene

  • Muslimsk folkegruppe i det buddhist-dominerte Myanmar. Holder til i de vestlige delene av landet, spesielt i delstaten Rakhine, som grenser til Bangladesh.
  • FN anslo før krisa i 2017 at det var 800.000 rohingyaer i Myanmar, mens andre opererer med tall på opp mot 1,3 millioner. Totalt omfatter gruppen over 2 millioner.
  • Rohingyaenes opprinnelse er omstridt. Myndighetene i Myanmar mener rohingyaene er ulovlige innvandrere fra Bangladesh. De mener selv at de har levd i regionen i mange hundre år.
  • Rohingyaene er ifølge FN en av verdens mest forfulgte minoriteter. De nektes statsborgerskap i Myanmar, utsettes ofte for tvangsarbeid, har ikke rett til å eie land og har begrensede rettigheter på mange andre områder. (Kilde: NTB)

---

Ines Margot Zander

Ines Margot Zander

Journalist