Derfor er regjeringssituasjonen i Sverige så vanskelig: – Et politisk korthus

Mandag ble det klart. For første gang i historien stemte flertallet i den svenske Riksdagen for et mistillitsforslag mot statsministeren. 181 representanter stemte for mistillitsforslaget, mens 109 stemte mot. 51 av representantene stemte blankt. Statsminister Stefan Löfven vil nå bruke de neste dagene på å avgjøre om han skal gå av, fortsette å lede en regjering med enda svakere grunnlag, eller skrive ut nyvalg.

Grunnlaget for mistillitsforslaget er et omstridt forslag fra regjeringen som dreier seg om regulering av leieboligmarkedet. De går inn for fri fastsettelse av husleie i nybygde boliger. I dag er dette regulert ved at leieprisen fastsettes av boligens bruksverdi, og ikke av markedsverdien.

– Dette har vært litt som et politisk korthus. Den overordnede politiske situasjonen vi har i Sverige er til hinder for samarbeidskonstellasjoner. Partiene har ikke tilpasset seg det nye landskapet. Det er det grunnleggende problemet, forklarer statsviter Tommy Möller overfor Dagsavisen.

Möller er professor ved Stockholms universitet. Hva som skjer videre i svensk politikk er nå usikkert, men denne situasjonen er et resultat av lang tids misnøye, mener han.

I valget i 2018 ble det svenske arbeiderpartiet Socialdemokraterna som Stefan Löfven leder, Sveriges største parti med 28,3 prosent av stemmene. Høyrepartiet Moderaterna og det kontroversielle partiet Sverigedemokraterna fikk henholdsvis 19,8 og 17,5 prosent av stemmene.

[ Löfven kjemper som en løve ]

En svak koalisjon

Löfven hadde da allerede vært statsminister i fire år, men valgresultatet gjorde at han fikk vanskeligheter med å sette sammen en ny regjering. Usikkerheten varte i fire måneder, helt fram til 21. januar 2019, da den såkalte januaravtalen kom på plass. Socialdemokraterna dannet regjering sammen med Miljöpartiet de gröna, med støtte fra Centerpartiet og Liberalerna.

Vänsterpartiet, som er norske SVs søsterparti, var sterkt kritisk til dette samarbeidet og hadde den gang mulighet til å felle regjeringen. De endte likevel med å bli en viktig del av Löfvens parlamentariske grunnlag.

– Januaravtalen bygde på at de ikke skulle gi Vänsterpartiet innflytelse på den politiske retningen landet skulle ta. Vänsterpartiet satte mange krav, og ville først stemme mot innsettelsen av den nye regjeringen. Så ble de lovet at enkelte reformer og avtaler ikke skulle reverseres. De ønsket heller ikke å gjøre situasjonen mer problematisk enn den allerede var ved å forhindre det nye samarbeidet, sier Möller.

Men usikkerheten rundt regjeringen forsvant ikke. Vänsterpartiet varslet allerede i 2019 at de ville stille mistillitsforslag dersom enkelte av endringene som ble foreslått i januaravtalen ble gjennomført. Flere ganger opplevde de at løftene de hadde fått ikke ble holdt. Da Sverigedemokraterna til slutt stilte mistillitsforslaget mot Löfven og hans regjering som det ble stemt over sist mandag, kastet Vänsterpartiet seg velvillig på bølgen.

– Vänsterpartiet har lenge ment at regjeringen utsatte flere viktige avgjørelser, og at de ikke fikk gehør for sine krav. De var med på å danne det parlamentariske grunnlaget for regjeringen, men har siden blitt ignorert, sier Möller.

[ Löfven om mistilliten: – Veldig alvorlig for Sverige ]

Alle er enige om én ting

For bare noen få valg siden var det ganske tydelig hvilke muligheter for koalisjoner og samarbeid som fantes i svensk politikk. Sverigedemokraternas økende popularitet siden valget i 2010 har endret denne situasjonen fullstendig. Partiet befinner seg på ytre høyre og fram til nå har det vært uaktuelt for de andre etablerte partiene å samarbeide med Sverigedemokraterna.

– De andre partiene har ikke klart å tilpasse seg i dette landskapet. Tidligere hadde vi to veldig klare og definerbare koalisjoner før valg, og vi hadde et topartisystem gjennom mange år. Sverigedemokraterna gjør at dette nå er blitt helt annerledes, og ingen andre partier vil samarbeide med dem. Det er alle enige om, men det blir svært vanskelig når de er tredje størst av alle partiene i landet, forteller Möller.

Löfven har nå én uke på å bestemme seg for hva som skjer videre. På mandagens pressekonferanse var han likevel tydelig på at han og hans parti er villig til å ta på seg ansvaret med å lede Sverige videre. Han understreket også at nyvalg er et alternativ.

– Det blir spennende å se hva som skjer. Sverige har aldri stått i en slik situasjon tidligere, og Löfven har klargjort at han vil fortsette å ta ansvar med å regjere ut fra de forutsetninger som finnes nå. Men jeg tror ikke han vil ha et nyvalg. Ingen partier vil egentlig det, da dette er et veldig dårlig tidspunkt for det. De har jo ikke forberedt seg på noe valg i år, sier Möller.

Dersom statsministeren velger å skrive ut nyvalg, er det oppløsningsretten han benytter seg av. Denne går ut på at man oppløser parlamentet for å framskynde et nytt valg. En slik rett finnes ikke i norsk politikk.

[ Professor: Svensk regjeringskrise skyldes oppdemmet sinne ]

– Sverigedemokraterna har allerede innflytelse

Möller er ikke sikker på om krisen som nå har oppstått vil gi Sverigedemokraterna muligheten til å komme inn i en eventuell ny regjering, dersom det blir nyvalg. Men et maktskifte i framtiden kan uansett gi dem en større stemme.

– Jeg har vanskeligheter for å se at de skal komme seg inn i regjering på nåværende tidspunkt, men de kan få enda større innflytelse dersom det etter hvert blir en borgerlig regjering. Det paradoksale er at Sverigedemokraterna allerede har stor innflytelse. Hele den politiske diskusjonen kretser rundt dem. Spørsmålene de er opptatt av berører svært sentrale temaer, slik som innvandring. De andre partiene har også blitt med på å skape et slikt politisk klima, sier han.

Partier fra høyre- og venstresiden var forent når det gjaldt å felle regjeringen. Vänsterpartiet, Moderaterna, Sverigedemokraterna og Kristdemokraterna stemte alle for mistillit.

[ Löfven står i en spagat ]