Verden

Löfven om mistilliten: – Veldig alvorlig for Sverige

Et flertall i den svenske Riksdagen har for første gang felt en statsminister ved mistillit. – Dette er et resultat av en ekstrem infleksibilitet fra regjeringspartiene, sier Ali Esbati fra Vänsterpartiet til Dagsavisen.

Mistillitsforslaget ble fremmet av Sverigedemokraterna i kjølvannet av en foreslått markedsliberalisering av leieprisene på nye boliger. Forslaget ble støttet av Vänsterpartiet, Moderaterna og Kristdemokraterna, og fikk dermed 181 stemmer av Riksdagens 349 representanter.

På en pressekonferanse etter at mistilliten var fattet, sa statsminister Stefan Löfven at regjeringa vil bruke en uke på å finne ut om den skal gå av eller om det skal bli nyvalg.

– Dette er veldig alvorlig for Sverige, vi må ta den tiden som trengs. Både jeg og mitt parti er villige til å ta ansvaret med å lede landet, sa Löfven.

Vänsterpartiet ble avgjørende

Löfven anklaget også Vänsterpartiet for å ha gjort felles sak med «ekstremhøyre» ettersom partiet stemte for mistillitsforslaget fra Sverigedemokraterna. Vänsterpartiet er SVs svenske søsterparti og partiet ble avgjørende for at mistillitsforslaget mot Löfven fikk flertall.

I likhet med Vänsterpartiets leder Nooshi Dadgostar er Ali Esbati klar på at det er den sosialdemokratiske regjeringen som har skylden for krisen.

– Vi satte opp en rekke røde linjer da vi aksepterte regjeringen og så har vi stått fast ved våre prinsipper, sier Ali Esbati fra Vänsterpartiet til Dagsavisen.

Esbati er valgt inn i Riksdagen fra Stockholm, har vært tidligere debattredaktør i Klassekampen og var med å opprette den norske tankesmia Manifest, hvor han også har vært daglig leder.

– Vi har vært veldig tydelige på at dette er enkelt å løse. Hadde regjeringen droppet forslaget ville dette vært løst, sier han og viser til forslaget om regulering av leieboligmarkedet.

Esbati mener det burde være relativt enkelt for regjeringa med henvisning til at Vänsterpartiet inngikk en rekke kompromisser da de sikret flertall for Löfvens regjering etter valget i 2018.

– Regjeringen tiltrådte etter en lang prosess, der fire partier sluttet en avtale hvor Vänsterpartiet ikke var med. De ville likevel at vi skulle godta den konstellasjonen, forteller Esbati.

For Vänsterpartiet var det et vanskelig valg, forteller Esbati, men de godtok til slutt regjeringa.

– Samtidig sa vi at noen saker er så alvorlige at hvis man overtrer disse prinsippene, ville vår tillit til statsministeren forsvinne. Det er det som har skjedd nå, sier han.

Først i januar 2019 kom Löfvens regjering på plass. Han har ledet en mindretallsregjering bestående av Socialdemokraterna og Miljöpartiet, med Centerpartiet og Liberalerna som støttepartier. Koalisjonen har vært avhengig av Vänsterpartiets støtte for å ha det nødvendige flertallet i Riksdagen.

Ali Esbati mener saken kunne stilt seg annerledes dersom Vänsterpartiet hadde hatt en annen relasjon med regjeringa.

– Da hadde det vært veldig naturlig å kunne snakke sammen for å løse denne krisen. Det har vært mye snakk om kompromisser, men det er ikke mulig å kompromisse om man ikke har samtaler eller forhandlinger, sier han og legger til:

– Dette er et resultat av en ekstrem infleksibilitet fra regjeringspartiene.

Kan bane vei for en høyreregjering

I etterkant av mistilliten har Liberalernes partileder, Nyamko Sabuni, fortalt at de skal jobbe for at landet får en borgerlig regjering. Følger Centerpartiet etter Liberalerna, vil det ikke lenger være et flertall i Riksdagen for en regjering utgått av Socialdemokraterna.

Ali Esbati mener hva som kommer nå, vil være opp til Löfven og regjeringa.

– Jeg har vanskelig for å se at det skulle være i deres interesse å kjøre ut et nyvalg uten å se på de mest nærliggende mulighetene, som at det allerede finnes en majoritet i riksdagen som blokkerer en høyrekonstellasjons-regjering, sier han.

– Men er det verdt det dersom resultatet blir en borgerlig regjering?

– Det er klart at om man har valg, så kan sammensetningen i Riksdagen endres. Vi vil arbeide for Vänsterpartiet og mot en høyreregjering, men det er ikke sånn at det ikke skal være valg fremover. Man kan ikke pause det å drive med politikk fram mot valget, svarer Esbati og legger til at Vänsterpartiet ikke ønsker nyvalg.

– Vi håper dette kan løses på et parlamentarisk vis, sier han.

Vänsterpartiets leder Nooshi Dadgostar sa på en pressekonferanse etter at mistilliten var et faktum mandag at partiet fortsatt foretrekker en regjering ledet av Löfven, men at forslaget om liberalisering av leiemarkedet droppes.

– Vi strekker nå ut en hånd til Stefan Löfven og vil at han igjen skal søke tillit hos oss. Vi vil se Stefan Löfven som statsminister, sa hun, ifølge Expressen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Fakta om mistillitsavstemningen mot Sveriges regjering

  • Det ble mandag flertall for et mistillitsforslag mot Stefan Löfvens rødgrønne regjering i Sverige.
  • Sverigedemokraterna fremmet forslaget. I tillegg stemte Vänsterpartiet, Moderaterna og Kristdemokraterna for, av ulike grunner.
  • Partiene har til sammen 181 representanter i forsamlingen. Det kreves 175 for å få flertall.
  • 109 representanter stemte imot, 51 avsto, mens 8 var fraværende. Forsamlingen har totalt 349 seter.
  • Statsminister Stefan Löfven har en uke på seg til å avgjøre om han vil gå av eller skrive ut nyvalg. Går regjeringen av, er det duket for nye regjeringsforhandlinger med utgangspunkt i dagens sammensetning av Riksdagen, noe som kan bli vanskelig.
  • Striden sto i utgangspunktet om regulering av leieboligmarkedet. Et forslag som regjeringen jobber med, går inn for fri fastsettelse av husleie i nybygde boliger. Markedet er i dag regulert, og leien fastsettes basert på boligens bruksverdi, ikke markedsverdi.
  • Vänsterpartiet stilte regjeringen et ultimatum om å droppe forslaget eller forhandle fram forbedringer. Da det ikke ble oppfylt, varslet partiet mistillit. Et kompromissforslag som Löfven la fram søndag, ble avvist.

Kilde: TT, AFP, januaravtalen

---