Verden

Kan gjøre Iran enda mer isolert

Valget av Ebrahim Raisi til ny president kan bringe Iran inn i ytterligere isolasjon, sier flere iranske eksperter. For mange iranere signaliserer valget en slutt på håpene om at det islamske regimet kan reformeres fra innsiden.

Sjelden har et presidentvalg uten demokratisk innhold hatt en så dramatisk konsekvens: Iranere både hjemme og i eksil frykter at valget av Raisi vil få alvorlige konsekvenser for et land som allerede er på kollisjonskurs med store deler av Midtøsten og Vesten.

Omstridt

60 år gamle Raisi er en omstridt tidligere dommer som internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner er svært kritiske til.

– Under Raisi vil en ikke få politiske reformer eller bedring i kvinnenes situasjon, forteller Mehrdad Farahmand, en Istanbul-basert iransk korrespondent for BBC.

– Raisi tilhører de erkekonservative, er lojal til Den øverste lederen, Ali Khamenei, og vil gjøre det han blir bedt om, sier Farahmand til Dagsavisen.

Hans brutale fortid vil kunne svekke Irans forsøk på å bryte ut av isolasjonen, advarer Farahmand.

– Raisi har vært involvert i forferdelige saker. For eksempel i 1988 ble en midlertidig domstol opprettet for å stille politiske fanger for retten, og domstolen var ledet av Raisi. De fleste av fangene som ble stilt for retten var venstreaktivister, og de ble spurt om de fremdeles trodde på deres ideologi. De som sa ja ble henrettet. Trolig ble minst 1100 fanger drept, men enkelte anslag snakker om flere tusen. Dette vil få konsekvenser for Iran i dag, for hvilken vestlig leder vil ønske å bli avbildet sammen med en mann som dette, sier Farahmand.

Amnesty krevde lørdag at Raisi må etterforskes for «forbrytelser mot menneskeheten».

Farse

Hele seks hundre kandidater ønsket å stille i presidentvalget fredag. Men alle kandidatene måtte forhåndsgodkjennes av regimet, og kun sju kom gjennom nåløyet, noe som garanterte at alle ville være regimelojalister. For mange iranere framstod det hele som en farse, og valgdeltakelsen ble historisk lav. Kun 44 prosent av de stemmeberettigede møtte opp, og dette ble den laveste valgdeltakelsen siden Den islamske revolusjonen i 1979.

– Dette skaper enorme problemer for regimet. Valgdeltakelsen signaliserer at regimet ikke lenger er legitimt i flertallets øyne, at folk flest ønsker det bort, sier en Teheran-basert statsviter, som ikke vil ta sjansen på å la seg bli navngitt.

– Slike som meg mister våre jobber raskt nå, sier han, og ler av sin svarte humor.

Statsviteren tror imidlertid at valget vil bringe Iran inn i en ny epoke.

– Dette betyr nemlig slutten på håpene om reformer. De konservative kontrollerer nå alle deler av statsapparatet, og en vil ikke lenger kunne få endring fra innsiden. Men selv om flertallet ønsker regimet bort, betyr ikke det at vi er villige til å betale med våre liv for å få det til. Alt er nå avhengig av hvordan regimet vil løse landets økonomiske problemer, sier han.

Det er her forhandlingene mellom Iran og USA om en gjenopplivelse av atomavtalen kommer inn. Teheran håper å få ferdigforhandlet en ny avtale innen august, før Raisi overtar. Avtalen skal igjen være basert på det opprinnelige prinsippet, en sanksjonslette i bytte mot at Iran begrenser sitt atomprogram. Iran har innrømmet at de i disse dager anriker sitt uran til 60 prosent, noe som bare kan brukes i et våpenprogram.

Tapt milliarder

– Iran sier jo offisielt at atomprogrammet kun har vitenskapelig formål, men de har betalt en enorm pris for denne forskningen. Over årene har Iran tapt flere hundre milliarder dollar som følge av sanksjonene, og uten atomprogrammet kunne Iran ha vært ledende i mange felt, og tilbudt sine innbyggere langt bedre helse og utdanning, sier Farahmand, den iranske journalisten.

Alireza Namvar, som lever i eksil i Toronto, er politisk kommentator og ekspert på det iranske atomprogrammet.

– Jeg støtter ikke atomprogrammet, men jeg skal forsøke å forklare tenkemåten til dem som støtter det, sier han til Dagsavisen.

– Det Iran søker, ifølge disse lederne, er ikke bomben i seg selv, men avskrekkingseffekten som følge av at Vesten vet at Iran har kapasitet til å bygge bomben. For disse lederne er avskrekkingen avgjørende for Irans overlevelse. De peker på Irak og Libya, land som ga opp sine våpenprogram, og som til syvende og sist ble bombet av USA og Vesten, forklarer Namvar.

– Det som i dag hindrer en ny atomavtale er hva man skal gjøre med den nye generasjonen sentrifuger i Natanz. USA krever at de må ødelegges, mens Iran vil at de kun skal forsegles. Som del av en ny atomavtale kommer Iran til å gi fra seg uranet som er anriket til 60 prosent. Iran er uansett lenger unna en bombe enn det Vesten tror, for landet har fremdeles ikke en måte å levere bomben på, altså de nødvendige langdistanserakettene, sier Namvar.

Forbereder militære planer

Israel og de fleste av Midtøstens sunnimuslimske arabiske land tror imidlertid ikke at Irans atomprogram kun er del av et strategisk spill, men er overbevist om at Teheran ennå søker å lage en atombombe. I 2018 avslørte daværende statsminister Benjamin Netanyahu at Israel satt på over 50.000 originaldokumenter og 164 CD-er med dokumenter som Mossad-agenter skal ha stjålet fra et hemmelig lager i Teheran, og som skulle bevise at Iran hadde et atomprogram.

Mens Netanyahu hevdet at atomavtalen med Iran i seg selv var så farlig at han ikke var villig til å inngå en dialog med USA om forhandlingsstrategien, tar hans etterfølger statsminister Naftali Bennett en annen kurs, og diskuterer atomspørsmålet med sin amerikanske motpart. Men Bennett skal samtidig ha bedt landets generaler om å ferdigstille planene for et eventuelt militærangrep mot Irans atominstallasjoner. Ifølge Israels Kanal 12 skal sikkerhetstopper i landet ha sagt at «det ikke er noe annet valg» etter valgseieren til Raisi fredag.

Men både Israel og de arabiske landene frykter vel så mye at Iran vil bruke en sanksjonslette til å befeste sin dominans i Midtøsten. Iran dominerer allerede fire arabiske land: Libanon, Syria, Irak og Jemen. Som en motvekt til dette hegemoniet, skal USA ha gått med på å «intensifiere» det militære samarbeidet med Israel og USAs arabiske allierte i årene som kommer, ifølge israelske aviser.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen!

Mer fra Dagsavisen