Verden

Russiske opposisjonelle forfølges og fengsles før høstens valg

Russiske myndigheter er svekket foran høstens valg. De har derfor alt å tjene på å slå hardt til mot opposisjonen nå, mener Russland-ekspert Jakub Godzimirski.

Av Nina Haabeth

Russiske myndigheter har den siste tiden økt forfølgelsen av opposisjonelle – både med nye lovforslag, fengsling, trusler og overvåking.

Russlands nasjonalforsamling vedtok nylig en lov som hindrer «ekstremister» i å stille til valg. Det antas at den vil bli brukt mot den profilerte regimekritikeren Aleksej Navalnyj og hans allierte.

Loven forbyr tilhengere eller medlemmer av organisasjoner definert av russiske myndigheter som «ekstremistiske bevegelser» og «terrorbevegelser» i å delta i alle valg i Russland i en femårsperiode. Dette er en betegnelse Putin tidligere har brukt om Navalnyjs organisasjon.

Ekstremist?

En domstol i Moskva skal i nærmeste framtid avgjøre om den offisielt skal klassifisere Navalnyjs antikorrupsjonsstiftelse som ekstremistisk, skriver nyhetsbyrået AFP.

Navalnyj ble dømt til to og et halvt års fengsel i en gammel underslagssak da han vendte hjem til Russland i vinter. Han og støttespillerne mener saken er politisk motivert.

Dette synet deles av mange russiske og internasjonale menneskerettsorganisasjoner, inkludert Den europeiske menneskerettsdomstolen.

Flyktet fra Russland

Den framtredende russiske opposisjonspolitikeren Dmitrij Gudkov flyktet denne uka til Kiev i Ukraina. Årsaken var frykt for å bli satt i fengsel.

Gudkov fortalte at han hadde fått informasjon om at det var blitt iscenesatt kriminalsaker mot ham for å hindre ham i å delta i høstens valg.

Forrige uke ble Andrej Pivovarov, en annen framtredende opposisjonell, varetektsfengslet i to måneder i påvente av en rettssak. Han ble stanset og arrestert da han satt på et fly med reisemål Polen. Flyet var på vei ut på rullebanen på flyplassen i St. Petersburg, da russisk etterretning grep inn og stanset det.

Selv mener Pivovarov at saken mot ham er en straff fordi han ville stille til parlamentsvalget.

Pivovarov ledet opposisjonsgruppen «Åpent Russland». Nå er gruppen lagt ned – for å beskytte medlemmer mot forfølgelse. Russiske myndigheter stemplet allerede i 2017 den London-baserte gruppen som uønsket og ulovlig.

Ikke tilfeldig tidspunkt

Jakub Godzimirski er forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi). Han mener tidspunktet for opptrappingen av opposisjonelle ikke er tilfeldig.

– Det er parlamentsvalg i september og Vladimir Putins regime befinner seg i en utsatt posisjon. Dette er deres måte å forebygge situasjonen på og få kontroll på misnøyen og protestbølgen som skyller over store deler av landet, sier han til NTB.

Godzimirski sier det sittende regimet i Russland er utsatt for stor slitasje etter over 20 år ved makten.

– Dette regimet har vært svært avhengig av oljeprisene for å kunne levere på hjemmebane. Men når oljeprisene de siste årene har svingt så kraftig som de har gjort, har det hatt konsekvenser for hvordan regimet klarer å sørge for god levestandard for befolkningen, ro, orden og stabilitet.

Lavkonjunktur

Godzimirski minner om at Russland har to store poster i sitt budsjett: sosiale utgifter og forsvar og sikkerhet.

– Regimet klarer å levere når oljeprisen er høy og konjunkturene er gode, men de siste ti årene har lavere oljepriser gått utover denne evnen. Den russiske befolkningen har derfor opplevd at de har fått det dårligere, inflasjonen har økt samtidig som inntektene har gått ned.

– Samtidig med dårligere økonomiske tider har man et regime som har gjennomgående mistillit til alle utenfor deres egen krets. Man må huske på at Vladimir Putin og hans nærmeste kommer fra etterretningstjenesten.

– Disse er preget av mistillit og et ønske om å beholde makten – for enhver pris, sier Nupi-forskeren.

Situasjonen i Hviterussland, der Aleksandr Lukasjenko har møtt store folkelige demonstrasjoner med hard hånd og slått ned på all opposisjon danner også et viktig bakteppe for å forstå hva som skjer i Russland, mener Godzimirski.

– Moskva vurderer det nok som om Lukasjenkos strategi har lyktes – i hvert fall på kort sikt, oppsummerer han.

Saken fortsetter under videoen

Putin mister popularitet

Meningsmålinger i Russland viser at Putins popularitet er på vei nedover.

– Putin har fortsatt en oppslutning på 50–60 prosent, men har mistet mye av støtten særlig blant yngre velgere. Opposisjonens problem er at de ikke har bred appell. Navalnyj har for eksempel bare 4–5 prosent støtte på landsbasis.

Mangelen på alternative løsninger er dermed et stort problem i Russland.

– Navalnyj kan være viktig for å avsløre korrupsjon, men folk anser verken han eller andre opposisjonspolitikere for å ha en helhetlig løsning for det russiske samfunn. På sikt vil dermed trolig situasjonen i Russland bli mer eller mindre status quo, mener Godzimirski.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen