Verden

USA skal slippe inn asylsøkere – lar organisasjoner velge

Pågangen er stor ved USAs sørlige grense og mange migranter prøver å ta seg inn i landet. Flere organisasjoner har fått i oppgave å peke på hvem de mener bør få bli i USA.

Et oversiktsbilde av en leir i Mexico for migranter og asylsøkere som venter på at amerikanske myndigheter lar dem starte asylprosessen. Nå får flere bistandsorganisasjoner ha et ord med i laget.

Seks bistandsorganisasjoner har fått i oppdrag å komme med sine anbefalinger om hvilke migranter som bør få lov til å bli værende i USA, heller enn å raskt kastes ut av landet i henhold til det strenge pandemi-regelverket som hindrer de fleste fra å søke asyl. Det skriver nyhetsbyrået AP.

Kriteriene for hvordan organisasjonene skal velge blant migrantene er ikke offentliggjort, men de skal komme med sine anbefalinger ut fra hvem som er mest sårbare i Mexico.

Det skjer etter flere måneder der tilstrømningen av migranter til USAs grense i sør har økt voldsomt. I mars i år ble rundt 172.000 papirløse migranter pågrepet mens de forsøkte å kryssa grensa fra Mexico og inn i USA. Ikke på 15 år hadde det kommet så mange på bare én måned, ifølge amerikanske toll- og grensemyndigheter.

Migranter og amerikansk grensepoliti i Yuma, Arizona. Biden-administrasjonen jobber for å finne en løsning for hvordan de skal håndtere tilstrømningen av migranter ved grensa i sør.

Myndighetene er under økende press om å gå bort fra de strenge asylreglene som ble innført under Donald Trump i mars 2020 i møte med koronapandemien. Det innebærer at de fleste voksne migranter raskt returneres til Mexico. Regelverket har blitt opprettholdt av president Joe Biden, men både partifeller og andre har bedt ham snu.

Samler makt

Myndighetene har ikke offentlig gått ut med hvilke organisasjoner det er snakk om, annet enn den ikke-statlige organisasjonen International Rescue Committee. De fem andre skal være London-baserte Redd Barna, to amerikanske organisasjoner og to i Mexico, ifølge to kilder med kjennskap til saken. I mai meldte NPR om avtalen mellom administrasjonen og flere organisasjoner, men da var det ikke kjent hvor mange eller hvilke det var snakk om.

Medlemmer av de ulike bistandsorganisasjonene har overfor AP gått mer inn på oppdraget og gitt detaljer som ikke har kommet fram tidligere. Ifølge nyhetsbyrået er målet å slippe inn opptil 250 asylsøkere hver dag som er henvist av organisasjonene. Oppdraget skal vare fram til 31. juli.

Det tas særlig hensyn til folk som har vært lenge i Mexico, trenger akutt medisinsk hjelp eller har nedsatt funksjonsevne, ikke snakker spansk eller LHBT-personer (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner), sier International Rescue Committees Mexico-sjef Raymundo Tamayo. Siden 3. mai har rundt 800 asylsøkere blitt sluppet inn.

En annen, men tilsvarende ordning er også på plass og slipper 35 familier inn i USA hver dag langs grensa.

Departementet for innenlands sikkerhet sier i en uttalelse at innsatsen framover blant annet innebærer et tett samarbeid med internasjonale og ikke-statlige organisasjoner i Mexico for å finne fram til sårbare mennesker. De sier organisasjonene ikke er offentliggjort for å ikke sette søkelys på dem. Myndighetene har siste ord om hvem som får slippe inn.

Kritikere mener framgangsmåten samler for mye makt hos få organisasjoner. De har også kritisert mangel på åpenhet rundt hvordan bistandsorganisasjonene ble valgt ut. I tillegg mener de at det ikke er sikkert at det faktisk er de mest sårbare migrantene eller de som trenger det mest som får mulighet til å søke asyl.

Stor pågang

Helt siden Joe Biden tok over som USAs president har tilstrømningen av migranter økt voldsomt, og flere tusen enslige barn har også krysset grensa. Bare i mars ble nesten 19.000 barn uten voksenfølge stanset.

En familie fra Colombia som vil søke i USA krysser grensa i Yuma, Arizona, i starten av mai. Familier og enslige barn oppsøker ofte grensevakter når de har krysset for å be om beskyttelse på humanitært grunnlag.

Kapasiteten ved mottakssentrene var sprengt på starten av året, og myndighetene fikk kritikk for at det tok for lang tid før barna ble overført ut av grensemyndighetenes (CBP) varetekt. Fra slutten av mars til slutten av april falt imidlertid tallet som holdes av CBP med hele 88 prosent, ifølge BBC.

Det skjedde etter at Biden-administrasjonen åpnet for at enslige barn og familier med små barn kan bli værende i USA. Biden har samtidig oppfordret migranter om å ikke legge ut på reisen og prøve å krysse grensa til USA. Men etter at Trump tapte valget i fjor tok flere sjansen i håp om ny politisk kurs. I valgkampen lovet Biden en mer human asylpolitikk.

Under Trump fikk USAs asylpolitikk krass kritikk fra både organisasjoner og politikere. Trump la press på Mexico om å gjøre mer for å stanse migranter fra å krysse grensa, og valgløftet om å bygge en mur mot nabolandet i sør ble hyppig gjentatt.

Høye grensegjerder er satt opp langs grensa mellom USA og Mexico.

Frykter døds-sommer

Tilstrømningen har også ført til en økning i hvor mange som krysser inn i USA fra øde områder i ørkenen langs grensa. Både grensevakter og menneskerettsforkjempere frykter mange kommer til å miste livet i sommer, skriver The Washington Post. Det er særlig snakk om enslige voksne migranter.

Smuglerruter sender dem ofte ut i ørkenområder eller i fjellområder, og flere mister livet når temperaturene stiger. Bare i april i år ble 111.000 enslige voksne migranter stanset av grensemyndighetene, det høyeste antallet på mer enn ett tiår. I mai kom enda flere, ifølge foreløpige tall.

– Det kommer til å bli en brutal sommer, sier Don White hos sheriffen i Brooks County i Texas.

Flere hundre migranter har mistet livet der de siste ti årene når de prøver å gå utenom en grensepost. Bare så langt i år har de funnet 34 døde.

Mange av de voksne har gjerne prøvd å krysse grensa flere ganger. Også i Arizona frykter myndighetene at mange migranter kommer til å miste livet i sommer, mens i California har de registrert stadig flere forsøk på krysse grensa på farligere steder. Smuglere har blant annet sendt migranter av gårde i fjellområder.

Vann og vinterklær lagt ut av frivillige i en avsidesliggende del langs grensa mellom USA og Mexico i 2018. Allerede da forsøkte stadig flere å krysse grensa på farlige og øde steder.

De økonomiske konsekvensene av koronapandemien har tvunget enda flere mennesker på flukt fra hjemlandet sitt, sier Juanita Molina i menneskerettsorganisasjonen Border Action Network. Menneskene som kommer nå er stadig fattigere og mer desperate, sier hun.

Flere tusen mennesker flykter hvert eneste år fra land i Sør-Amerika på grunn av fattigdom, gjengvold eller trusler i håp om å skape seg et bedre liv. Mange av dem legger ut på reisen nordover mot USA.