Verden

Regimet i Iran sliter med velgerboikott: - Alle vet at dette ikke er noe valg

Vinneren av presidentvalget i Iran er klart selv om valget først holdes om to uker, slik beskriver en iransk statsviter det kommende valget.

ISRAEL (Dagsavisen): – I likhet med mange andre iranere, kommer jeg ikke til å stemme, sier den Teheran-baserte statsviteren, som av hensyn til sin egen sikkerhet, foretrekker å være anonym.

– Alle vet at dette ikke er noe valg. De kan kalle det hva de vil, men valg er det ikke, sier statsviteren til Dagsavisen.

Iranerne går til valgurnene 18. juni for å velge ny president. Men alle kandidatene er blitt forhåndsgodkjent av regimet, og kun sju utvalgte lojalister får stille. Alle er erkekonservative. Kun en kandidat, Ebrahim Raisi som er leder for det iranske rettsvesenet, blir gitt en sjanse. De andre er knapt kjent eller har ingen støtte hos regimet. Det er derfor valget blir ansett som manipulert.

Valg uten demokratisk innhold eller ytringsfrihet er ikke uvanlig i Midtøsten. En rekke regimer arrangerer valg for å gi seg selv et skinn av legitimitet. Sist ute var president Bashar al-Assad i Syria som i forrige uke sikret seg gjenvalg med 95 prosent av stemmene. Tross hans åpenbare rolle i en borgerkrig der over en halv million mennesker er blitt drept.

Få planlegger å stemme

Vel klar over at det iranske regimet står overfor velgerboikott, gikk landets øverste leder Ali Khamenei nylig personlig ut og oppfordret folk til å stemme.

– Ikke hør på dem som sier at det er meningsløst å stemme, at det ikke er noe poeng å gå til valgurnene, sa Khamenei sist torsdag.

Pålitelige meningsmålinger er vanskelige å finne i et land uten ytringsfrihet, men i en meningsmåling utført av en lokal studentorganisasjon, planlegger kun 37 prosent av de stemmeberettigede å delta i valget.

Saken fortsetter under videoen

Likevel kan presidentvalget få konsekvenser. USA og Iran er i et kappløp for å bli ferdig med forhandlingene om en ny atomavtale, og håpet har vært å bli ferdig med avtalen før valget om to uker. Spørsmålet nå er hva som vil skje om Irans neste president uansett vil bli en erkekonservativ som, i motsetning til dagens president Hassan Rouhani, da kanskje ikke vil søke noen tilnærming til Vesten.

Kritiske til atomavtalen

De konservative har historisk vært langt mer kritiske til en atomavtale med Vesten. En slik avtale er ment å gi Iran sanksjonslette i bytte mot restriksjoner på landets atomprogram, slik at Iran skal kunne holdes ett år unna ferdigutviklingen av en atombombe om regimet skulle gå inn for det. Men FNs atomenergibyrå har allerede advart at Iran i dag anriker uran til et nivå på 60 prosent, et nivå som kun kan brukes til ett formål – nemlig å bygge en atombombe.

Men den iranske statsviteren håper likevel det skal gå bra.

– Hovedlinjene i Irans utenrikspolitikk blir bestemt av den øverste lederen, ikke presidenten. Så hvis en avtale blir godkjent av ham, vil den bli akseptert av alle, sier statsviteren.

Det er Ali Khamenei som er Irans såkalte øverste leder og han er ikke folkevalgt. Khamenei har styrt siden 1989.

Iran er ikke et demokrati, men det er heller ikke en totalitær stat slik som for eksempel nabolandet Irak var under Saddam Hussein. I stedet finnes flere maktpoler innenfor regimet, inkludert den mektige Revolusjonsgarden. Til tider er såkalte reformister, som for eksempel dagens president Hassan Rouhani, blitt valgt som president, men disse er reformister innenfor en erkekonservativ og diktatorisk ramme, ikke liberale i vestlig forstand.

Iran er involvert over hele Midtøsten

Avisen New York Times beskriver imidlertid den ventede valgseieren til Ebrahim Raisi som del av et forsøk fra Khameneis side på å vinne full kontroll over alle regimets maktpoler.

– Det vi ser i dag er et utilslørt angrep mot alle tegn til republikanske prinsipper til fordel for den øverste lederens absolutte makt, sa Abbas Milani, sjefen for iranske studier ved Stanford-universitetet, til avisen.

Iran er et tonesettende land i Midtøsten, og er involvert i de fleste av regionens konflikter, inkludert Israel-Palestina, Syria, Irak, Jemen og Libanon. Iran, som er et sjiamuslimsk, men ikke-arabisk land, har også, gjennom Revolusjonsgarden, drevet en ekspansiv politikk i regionen, og dominerer i dag det politiske livet i Beirut, Damaskus og Bagdad. Mot dem står sunniarabiske stater, som for første gang nå er alliert med Israel, deres tidligere fiende.

Dette er Ebrahim Raisi

Men hvem er så den 60-årige Ebrahim Raisi? Han er sjefen for de iranske domstolene, og utnevnt av Khamenei selv. Han anses for å ha vært bredt involvert i Irans omfattende menneskerettighetsbrudd. Da han ble utnevnt som sjef for domstolene i 2019, anklaget Human Rights Watch Raisi for å ha vært involvert i massehenrettelser i 1988.

– I stedet for at han skal etterforske forbrytelser, burde han vært etterforsket for å ha begått forferdelige forbrytelser selv, sa Sarah Leah Whitsom, en av lederne for menneskerettighetsorganisasjonen.

Ifølge menneskerettighetsgrupper ble så mange som 5.000 personer henrettet mot slutten av krigen med Irak, skriver NTB.

Kilden i Teheran som Dagsavisen har snakket med tror imidlertid at valget denne måneden også har en annen viktig side. Khamenei er kun den andre øverste lederen Iran har hatt siden revolusjonen i 1979. Han tok over da ayatolla Khomeini, den islamske revolusjonens far, døde i 1989.

Men Khamenei har i en årrekke slitt med dårlig helse, og valget av Raisi blir i Iran sett på som å bane veien for hans utnevnelse senere som landets tredje øverste leder, sier statsviteren.

– Mange tror at det allerede er bestemt at Raisi skal bli den neste øverste lederen, så valget er arrangert slik at han vinner lett. For han må ikke kritiseres og angripes av sine motstandere, ettersom han om ikke lenge selv skal bli en hellig ayatolla med absolutt makt, sier statsviteren.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Fakta om Irans politiske system

  • Konstitusjonell islamsk republikk, bygget på prinsippet om at staten skal styres av islamske skriftlærde.
  • Den politiske makten er delt mellom folkevalgte myndigheter og islamske teologer i ulike organer, samt militæret – først og fremst Revolusjonsgarden.
  • Den øverste lederen og Vokterrådet har siste ord.
  • Ekspertforsamlingen utnevner den øverste lederen, siden 1989 ayatolla Ali Khamenei (82). Han er statsoverhode, religiøs leder og øverstkommanderende for de væpnede styrker. Han kontrollerer rettsapparatet, forsvars-, sikkerhets- og etterretningsorganer og medier.
  • Presidenten er regjeringssjef og har øverste utøvende makt, men kontrollerer for eksempel ikke militæret.
  • Lovgivende makt er lagt til parlamentet med 290 folkevalgte. Kristne iranere har to representanter, jøder og zoroastere har én hver. Parlamentet utformer lover, ratifiserer internasjonale avtaler og godkjenner statsbudsjett.
  • Presidenten og parlamentet velges i allmenne valg for fire år.
  • Vokterrådet består av seks geistlige utpekt av Khamenei og seks jurister utnevnt av parlamentet etter forslag fra rettsapparatets leder. Alle kandidater som stiller til valg, må godkjennes av rådet, som også overvåker selve valget.
  • De folkevalgtes vedtak må også godkjennes av Vokterrådet, som til tider har skrotet 40 prosent av vedtatte lover.
  • Ekspertforsamlingen har 86 geistlige som velges av folket for åtte år. De overvåker den øverste lederen, har makt til å avsette ham (har aldri skjedd) og utpeker hans etterfølger.

(Kilder: NTB, Store norske leksikon, Britannia, PBS)

---