Abortkampen spisser seg til i USA

Sist uke undertegnet Texas-guvernør Greg Abbott en av USAs mest restriktive abortlover. Den forbyr abort etter seks uker av en graviditet, lenge før mange kvinner i det hele tatt vet at de er gravide, skriver The New York Times.

Lovgivingen er også kjent som «hjerteslag-loven», og Texas følger flere andre delstater som har innført abortforbud så snart det er mulig å registrere hjerteslag hos embryoet. Men Texas går også noen hakk videre og åpner for at privatpersoner kan saksøke leger og andre som hjelper kvinner å ta abort eller legger til rette for inngrepet.

Republikanske Abbott høstet applaus fra abortmotstandere, mens flere demokrater og abortforkjempere har fordømt lovgivingen. Blant dem Elizabeth Nash i organisasjonen Guttmacher Institute. Hun omtaler loven som «ny og sjeldent ond», fordi helsearbeidere risikerer å bli saksøkt.

– Dette forbudet i Texas handler åpenbart om å kontrollere gravides kropper og hindre dem fra å ta valg om sine egne liv og framtid. Det vil ha en skremmende effekt, sier Nash.

[ USAs høyesterett tar opp abortsak – kan bli dramatisk innskrenking av abortrettighetene ]

Høyesteretts abortvalg

Bare dager før Texas-loven sa USAs høyesterett at den vil vurdere en abort-sak fra Mississippi som vil gjøre de fleste aborter forbudt etter uke 15. Frykten blant mange er at avgjørelsen der kan bety slutten for høyesterettsavgjørelsen Roe versus Wade fra 1973, som i praksis sikret amerikanske kvinner rett til abort.

48 år seinere er abortspørsmålet fortsatt brennhett i USA. Under Donald Trump vedtok flere delstater nye og strengere abortlover. Mange av dem ble imidlertid stanset av lokale domstoler fordi de strider mot den nasjonale retten til fri abort.

Under Trump ble det også gjort store kutt i finansieringen til abortklinikker. Flere steder er det kun én klinikk igjen i hele delstaten, ifølge The New York Times.

Høyesterett må ikke formelt reversere Roe versus Wade for at vedtaket i Mississippi-saken skal få stor betydning, skriver CNN. Hvis den likevel går til det steget, vil abortrettighetene være opp til de enkelte delstatene. Ifølge Guttmacher Institute har 22 delstater nå lover som kan brukes for å innskrenke disse rettighetene.

Det finnes ingen nasjonal lov som regulerer abort i USA, men høyesteretts avgjørelser gjelder hele landet.

[ USAs høyesterett opphever lov mot abort i Louisiana ]

Konservativt flertall

Mississippi-loven er den første abortsaken som kommer opp for dagens høyesterett. Nå har de konservative dommerne et flertall med seks mot tre, blant dem Trump-utnevnelsen Amy Coney Barrett. Barrett er kjent som abortmotstander privat, men har tidligere sagt at hun ikke vil la sine personlige overbevisninger påvirke jobben.

I høyesterett sitter også Clarence Thomas, omtalt som domstolens mest konservative dommer siden 1930-tallet. Thomas har tidligere gått ut mot Roe versus Wade, seinest i fjor da høyesterett opphevet en lov mot abort i Louisiana. Den gang endte det med fire mot fem stemmer, men det var før balansen endret seg i større favør for de konservative.

Spørsmålet flere stiller seg nå, er om den nye sammensetningen vil bety et annet utfall enn i fjorårets sak.

Den såkalte Louisiana-saken i fjor ble omtalt som den viktigste abortsaken i USA på flere tiår. Høyesteretts avgjørelse der kunne få store konsekvenser for retten til abort i hele landet. Det var også målet til de republikansk styrte delstatene, sa leder Gro Lindstad i organisasjonen FOKUS – forum for kvinner og utviklingsspørsmål til Dagsavisen.

– Dette er taktikk. De vet at lovene de har vedtatt strider med Roe versus Wade. Målet er å få løftet dette til behandling i høyesterett og slik kunne gjøre om på lovgivningen for hele landet, sa Lindstad.

[ Delstater vil gjøre det vanskeligere å ta abort i USA ]

Polarisert debatt

Texas og Mississippi er bare to av et knippe delstater som nylig har gått inn for innstramminger i abortrettighetene. De folkevalgte i South Carolina vedtok tidligere i år en lov som pålegger leger å bruke ultralyd for å fastslå om fosterets hjerte slår. Dersom det er tilfelle, er det bare tillatt med abort hvis graviditeten er et resultat av voldtekt eller incest, eller om morens liv er i fare, ifølge NTB.

I likhet med tilsvarende lover vedtatt i andre delstater vil den først tre i kraft hvis høyesterett slår en strek over Roe versus Wade.

Organisasjonen Planned Parenthood har saksøkt South Carolina og mener den nye loven er grunnlovsstridig. Også andre borgerrettighetsorganisasjoner har saksøkt både delstater og enkeltbyer for innstramminger.

Noen delstater har på sin side fått kritikk for å gå i for liberal retning, som New York som i fjor åpnet for abort etter 24. uke om kvinnens helse står i fare eller fosteret ikke er levedyktig.

Det er i stor grad partipolitiske skillelinjer i synet på abort i USA. Mange demokrater er overveiende for kvinners rett til å ta abort, mens republikanere flest er imot. Ja-sida har hatt størst støtte siden 1995, ifølge tall fra meningsmålingsbyrået Pew. I 2021 mener 59 prosent av amerikanske voksne at abort skal være lovlig i enten alle eller de fleste tilfeller. 39 prosent mener det enten alltid eller i de fleste tilfeller bør være ulovlig.

Religion spiller også stor rolle for hva en person mener i spørsmålet. Nesten tre av fire hvite anglikanske kristne mener abort alltid eller nesten alltid skal være ulovlig.

[ Viktig test for retten til abort ]