Verden

Norske helsearbeidere hardt ut mot Israel

Norske leger, sykepleiere og hjelpeorganisasjoner fordømmer Israels drap på leger og angrep mot helseinstitusjoner på Gazastripen.

Et palestinsk barn behandles på Shifa-sykehuset i Gaza by, kort tid etter at israelske kampfly bombet gata utenfor. Foto: AP / NTB

Av Nils-Inge Kruhaug

Natt til søndag ble lederen for indremedisinsk avdeling ved Shifa-sykehuset på Gazastripen, Ayman Tawfiq Abu al-Ouf, drept i et israelsk flyangrep, sammen med kona, foreldrene, en tante og to barn.

Nevrologen Muin al-Aloul ble også drept i et angrep, sammen med kona Raja som var psykolog, og parets fem barn.

Et stort bombekrater sperrer nå den travle al-Wahda-gaten, som går til Shifa-sykehusets hovedinngang og benyttes av ambulanser.

Redningsmannskaper må derfor bære sårede flere hundre meter for å nå akuttmottaket på sykehuset.

Bombet laboratorium

Israel har også angrepet helsedepartementet på Gazastripen og bombet al-Rimal-klinikken som huset det eneste laboratoriet som har kunnet analysere covid-19-prøver.

Hjelpeorganisasjonen Røde Halvmåne har fått ett av sine kontorer bombet, og flere palestinske helseinstitusjoner og hjelpeorganisasjoner er angrepet.

Israel hevder på sin side at angrepene rettes mot militære mål, og anklager Hamas og andre for å bruke sivilbefolkningen som levende skjold.

– Krigens regler er krystallklare: Sivile er ikke lovlige mål, og hjelpearbeidere har krav på beskyttelse. Vi ber alle involverte parter om aktivt å respektere dette, tvitrer Norges Røde Kors.

Barn med traumer

Elleve av de over 60 barna som er drept i israelske angrep på Gazastripen, var med i Flyktninghjelpens program for barn med krigstraumer. Barna, som var i alderen 5 til 15 år, ble alle drept i sine hjem i tett befolkede boligområder.

– Nå er de borte, drept sammen med familiene sine, gravlagt sammen med drømmene og marerittene som plaget dem. Vi ber Israel om å stanse denne galskapen, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland.

– Barn må beskyttes, hjemmene deres må ikke bli bombemål, skoler må ikke bli bombemål. Spar disse barna og familiene deres. Slutt å bombe dem nå, sier han.

Partene bør også være forberedt på å svare for krigshandlingene i en internasjonal domstol

—  Marit Halonen Christiansen, Legeforeningen

Forferdet og fortvilt

– Legeforeningen er forferdet og fortvilt over at det nok en gang er humanitær krise i Gaza og Israel. En kan aldri akseptere angrep på sivile. Gaza er et område som alt før den siste angrepsbølgen hadde mangel på medisinsk utstyr og helsehjelp, sier Marit Halonen Christiansen, som leder foreningens menneskerettighetsutvalg.

Legeforeningen krever i likhet med Verdens legeforening (WMA) at folkeretten blir respektert, at helseinstitusjoner ikke blir benyttet til militære formål eller angrepet, at helsepersonell og helsekjøretøy ikke blir angrepet, og at sårede og andre pasienter får den hjelpen de trenger.

Norske myndigheter bør si klarere ifra om hvilket ansvar som påhviler Israel, sier Halonen Christiansen og viser til at vi nå har en plass i FNs sikkerhetsråd.

– En konflikt består av to parter, men her er det ulikt styrkeforhold, sier hun.

– Partene bør også være forberedt på å svare for krigshandlingene i en internasjonal domstol, legger Halonen Christiansen til.

Sykepleiere kritiske

Norsk Sykepleierforbund (NSF) er dypt bekymret over Israels krigføring og krever også at sivilbefolkningen og helsearbeidere blir skjermet.

Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen beskriver situasjonen på Gazastripen som katastrofal.

– Sykehusene er overfylt av koronasyke, bombeangrepene har ført til et stort antall skadde og drepte, nødvendig infrastruktur er ødelagt, og nødvendig medisinsk utstyr er mangelvare, sier hun til NTB.

NSF støtter på ingen måte rakettangrepene mot Israel og slår fast at sivilbefolkningen på begge sider av konflikten har krav på sikkerhet.

– Samtidig kan det ikke være tvil om at Israel ikke overholder proporsjonalitetsprinsippet, gjennom bruk av avansert og målrettet militær teknologi mot hjemmelagde raketter. Bombingen rammer og fører til skade og død blant sivile, deriblant kvinner og barn, sier Sverresdatter Larsen.

Saken fortsetter under videoen

– Monstrøse angrep

En gruppe ledende britiske leger og professorer har også protestert og kaller de israelske angrepene mot helsearbeidere og institusjoner for brudd på folkeretten.

– Vi roper ut i fortvilelse over tapet av kollegaer og sivile som blir drept på en slik monstrøs måte. Dette er krigsforbrytelser, brudd på den fjerde Genevekonvensjonen, skriver de i et innlegg i legetidsskriftet British Medical Journal (BMJ).

Egeland krever øyeblikkelig våpenhvile, slik at flere sivile liv ikke skal gå tapt.

– Men sannheten er at det ikke kan bli fred eller sikkerhet så lenge det er systematisk urettferdighet. Beleiringen av Gaza må oppheves, og okkupasjonen av Palestina må ta slutt dersom vi skal unngå flere traumer, døde barn og nye runder med ødeleggelse om noen få år, sier Flyktninghjelpens generalsekretær.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Fakta om opptrappingen i konflikten mellom Israel og palestinerne

  • Konflikten mellom Israel og palestinerne er trappet opp de siste ukene. Siden mandag 10. mai har Hamas gjennomført rakettangrep mot Israel og Israel har gjennomført flyangrep mot Gazastripen.
  • Det startet 12. april da palestinere svarte med kraftige protester etter at israelsk politi hadde sperret av området ved Damaskus-porten, som leder inn til gamlebyen i Øst-Jerusalem. De neste dagene kom det til sammenstøt mellom palestinske ungdommer og israelsk politi.
  • 16. april begrenset Israel, med henvisning til koronapandemien, antallet palestinere som fikk komme inn i Øst-Jerusalem for å delta under fredagsbønnen i al-Aqsa-moskeen. Situasjonen ble ytterligere tilspisset.
  • De neste dagene angrep palestinere ved flere anledninger ultraortodokse jøder i Jerusalem, mens ytterliggående jøder angrep palestinere.
  • 22. april ble over 100 skadd i sammenstøt da den ytterliggående jødiske gruppen Lehava marsjerte gjennom Jerusalem.
  • 25. april ble sperringene ved Damaskus-porten fjernet, men over 200 palestinere og 17 israelske politifolk ble skadd i nye sammenstøt ved al-Aqsa-moskeen.
  • Konflikten ble ytterligere tilspisset av Israels varslede utkastelse av flere palestinske familier i Sheikh Jarrah-området i Øst-Jerusalem, for å gi husene deres til jødiske bosettere. Israel høyesterett skulle ha kommet med en kjennelse 10. mai om hvorvidt utkastelsene skulle opprettholdes, men riksadvokat Avichai Mandelblit grep inn, og 9. mai utsatte høyesteretten den ventede beslutningen i 30 dager.
  • Jødiske nasjonalister planla mandag 10. mai å marsjere gjennom den muslimske delen av gamlebyen i Øst-Jerusalem for å feire okkupasjonen i 1967. Over 8.000 palestinere barrikaderte seg samme morgen ved al-Aqsa-moskeen, og det kom til harde sammenstøt med israelske sikkerhetsstyrker der over 330 palestinere ble skadd.
  • Samme dag gikk Hamas hardt ut mot Israel og sa at det ville få alvorlige følger dersom de israelske sikkerhetsstyrkene ikke ble trukket bort fra området ved al-Aqsa-moskeen innen klokken 18 samme kveld.
  • Da fristen utløp avfyrte Hamas sju raketter mot Jerusalem. Israel svarte med å angripe mål på Gazastripen. Hamas og andre militante grupper på Gazastripen trappet deretter opp rakettangrepene.
  • 219 palestinere er siden drept på Gazastripen, 61 av dem barn og 36 kvinner, og over 1.140 palestinere er blitt såret, ifølge tall fra palestinske myndigheter onsdag 19. mai.
  • Tolv personer er så langt drept i Israel, blant dem en femåring og en soldat, i rakettangrep fra Gazastripen, ifølge tall fra israelske myndigheter.
  • 15. mai bombet Israel et høyhus i Gaza by. Bygningen huset flere medier, blant dem AP og Al Jazeera, og det var også leiligheter og forretninger der. Israel advarte om angrepet på forhånd og ingen ble skadd. Israel hevder det var Hamas-mål i bygningen.
  • FNs sikkerhetsråd har møttes fire ganger – 10., 12., 16. og 18. mai – for å diskutere situasjonen. Ingen av møtene endte med felles uttalelse eller resolusjon.
  • Opptrappingen av konflikten skjer samtidig med at både Israel og Palestina opplever politisk uro.
  • Israel har gjennomført fire valg på under to år, men heller ikke etter det siste valget i mars har noen av partiene lykkes med å danne regjering.
  • 85 år gamle Mahmoud Abbas har styrt Palestina på overtid siden perioden hans utløp i 2009. 29. april avlyste han valgene som skulle holdes i mai og juli, til protester fra Hamas.
  • Kilder: TT-AFP-NTB

---