Verden

Både Israel og Hamas anklages for krigsforbrytelser

Etter en uke med krigshandlinger i Israel og Palestina, anklages både israelske myndigheter og Hamas for krigsforbrytelser.

Israelere forsøker å ta dekning mens luftsirenene går i Ashkelon, nær Gazastripen. Sivilbefolkningen lider, og begge parter i konflikten anklages for krigsforbrytelser. Foto: Heidi Levine / AP / NTB

Over 200 mennesker er drept i Gaza, og minst ti i Israel, i den siste runden med krigføring i området.

Anklager om at sivile utsettes for uforholdsmessig lidelse er todelt: På den ene siden er det tydelig for alle at Hamas og andre grupper avfyrer raketter som kan ramme israelske sivile. Raketter som slår ned i bolighus, er klare brudd på folkeretten.

På den andre siden anklages Israel for å angripe Gaza med uforholdsmessig styrke. Israelske myndigheter mener Hamas bruker sivilbefolkningen som menneskelig skjold, men forholdene på bakken er også slik at Gazastripen er et lite landområde, med rundt 2 millioner innbyggere.

Ingen steder å gjemme seg

I de tett befolkede områdene er det få steder sivilbefolkningen kan søke ly når Israel gjennomfører luftangrep mot det de kaller terrormål. Blokaden av Gazastripen gjør det tilnærmet umulig å forlate området.

Den internasjonale straffedomstolen ICC etterforsker for tiden mulige krigsforbrytelser begått av palestinere og Israel under forrige krig, i 2014. De samme taktikkene brukes nå.

Dette er noen av anklagene som er blitt framsatt om brudd på folkeretten i denne runden:

Urban krigføring

Palestinske krigere opererer beviselig i boligområder, og har plassert både tunneler, rakettoppskytingssystemer og kommandoposter nær skoler, moskeer og bolighus.

For å bevise at det er krigsforbrytelser, må det bevises at militære ressurser med vilje er plassert nær sivile for dermed å bli beskyttet.

– Hvis Frankrike invaderer Sveits, er det ikke forbudt for sveitserne å forsvare Genève, blant annet ved å plassere soldater, artilleriposisjoner og så videre i byen, sier professor Marco Sassoli, ved akademiet for menneskerettigheter i Genève.

Heller ikke for den angripende part vil det automatisk være forbudt å drive krigføring i en by i en slik situasjon. Men det må være forholdsmessige angrep.

Forholdsmessighet

Nettopp det er ett av ankepunktene kritikere har mot Israels krigføring i Gaza.

Det bemerkes at regionens mektigste militærmakt kjemper mot en militant gruppe med dårlige raketter, hvorav de fleste som blir avfyrt, blir avverget av Israels luftforsvar, kalt Iron Dome.

Som i tidligere konflikter er dødstallene svært forskjellige på israelsk og palestinsk side. 20 ganger så mange er hittil drept på Gazastripen, nesten halvparten av dem er kvinner og barn. I Israel er ni av ti som er blitt drept, sivile.

Helsemyndighetene på Gazastripen opplyser at minst 212 palestinere er drept siden den blodige konflikten med Israel eskalerte forrige mandag. Blant de drepte er 61 barn og 36 kvinner, og flere enn 1.400 er såret, opplyser helsemyndighetene tirsdag, ifølge Reuters.

Ifølge en talsmann for det israelske forsvaret (IDF) var over 120 av de drepte Hamas-medlemmer mens flere enn 25 var medlemmer av den militante gruppa Islamsk hellig krig (Islamsk jihad).

Israel argumenterer med at landet har rett til å bekjempe trusselen om nye rakettangrep fra Gazastripen. Landet sier det tar alle forholdsregler for ikke å ramme sivile.

Professor Sassoli sier at i tidligere konflikter har Israel hatt et svært vidtrekkende syn på hva som er militære mål. Eksperter sier at det å bevise at et enkelt angrep er så lite forholdsmessig at det bryter internasjonal lov, er ekstremt vanskelig. I praksis blir slike saker ikke ført for retten.

Angrep på mediebygg

Lørdag bombet Israel et høyhus i Gaza by som huset flere medier, blant dem AP og Al Jazeera.

I bygget var det også flere leiligheter og forretninger. Den israelske hæren advarte alle som var i bygget, og ingen ble skadd.

Israel hevder Hamas bedrev planlegging av angrep fra bygningen, men har ikke lagt fram bevis for dette ennå. AP har krevd en uavhengig granskning.

Professor Sassoli sier at det vil være et klart lovbrudd å angripe et mediesenter, men at det er umulig å vite om angrepet er lovlig eller ikke før man får se bevis på hva målet med angrepet var.

Saken fortsetter under videoen

Undergrunnshæren

Medlemmer av Hamas' væpnede grupper bærer sjelden uniform eller annet som kan identifisere dem. De går under jorden i tunnelsystemene når kamphandlinger bryter ut.

Det store flertallet av Hamas' tilhengere er ikke involvert i krigshandlingene, og skal dermed ikke være et mål i krigføring.

Selv en bygning full av hardbarkede Hamas-tilhengere eller -medlemmer kan dermed ikke være et mål i en krig, mener professor Sassoli.

Selv om Hamas ses på som en terrorgruppe av Israel og flere vestlige land, er den også de facto myndighetene på Gazastripen. Bevegelsen er arbeidsgiver for titusener, både i det sivile samfunnet og i politi og lignende.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen