Slår den britiske unionen sprekker nå?

– Du vil ikke lykkes, de eneste som kan bestemme over Skottlands framtid, er den skotske befolkningen, lød beskjeden til Storbritannias statsminister Boris Johnson fra Skottlands førsteminister Nicola Sturgeon i helgen, da resultatet etter valget i Skottland var klart.

Valget til det skotske parlamentet ble ansett som en test på stemningen blant skottene for løsrivelse fra Storbritannia. Det er kjernesaken til Sturgeons parti, Det skotske nasjonalistpartiet (SNP).

Men også andre steder i den britiske unionen rasles det med sablene. Statsminister Boris Johnson har nå invitert de politiske lederne i Skottland, Wales og Nord-Irland til et toppmøte, med håp om mane til fellesskap.

Kan den over 300 gamle unionen gå mot slutten?

[ De har allerede tapt en gang. Nå mener skotske nasjonalister de har en god grunn til å prøve å sikre uavhengighet igjen ]

Dragkamp om Skottland

Valget i Skottland ble ikke den innertieren SNP hadde håpet på – partiet manglet ett mandat til å få rent flertall i det skotske parlamentet. Med rent flertall for SNP ville partiet hatt enorm tyngde å slå i bordet med overfor den britiske regjeringen i uavhengighetsspørsmålet. Men Sturgeon kan likevel vise til følgende: Skotske velgere har sørget for et flertall i parlamentet som er for løsrivelse. Det er fordi De Grønne, som også ønsker uavhengighet, fikk åtte plasser. SNP, som ble desidert størst med 64 plasser, får dermed drahjelp fra De Grønne, og uavhengighetssiden sitter med 72 av 129 plasser.

De andre plassene fordeler seg mellom Labour, De konservative og Liberaldemokratene, som alle ønsker å forbli i unionen.

Sturgeon oppfatter valgresultatet som et klart mandat til å gå videre med planen: Å holde en ny folkeavstemning om uavhengighet. Forrige gang det skjedde, i 2014, ble det seier for unionistsiden, med 55 mot 45 prosent.

Sturgeon mener nå at blant annet brexit har gjort saken høyaktuell igjen, siden et klart flertall av skottene ikke ville ut av EU. Den skotske regjeringen ønsker nå å gå videre med lovgivning som tilrettelegger for en ny avstemning. Men det er duket for dragkamp mot den britiske regjeringen: Den må gi sin godkjennelse til en ny avstemning. Om den ikke vil det, kan den ta saken til retten, og slaget kan ende i Høyesterett.

For statsminister Boris Johnson og de skotske partiene som er for unionen, var det en lettelse at SNP ikke fikk rent flertall. Men dragkampen som er igangsatt, er likevel en hodepine for den britiske regjeringen: Skal den stritte imot og gjøre alt for å unngå en ny folkeavstemning, eller gi etter? Begge deler kan være risikabelt. Det er det første alternativet Johnson har stått på så langt. Men det kan føre til at flere skotter blir provosert over at de ikke kan bestemme selv, og dermed kan flere ønske en ny folkeavstemning, slik SNP ønsker.

– En kamp mot den avskydde Boris Johnson kan hjelpe SNP, påpeker Beth Rigby, politisk redaktør i Sky News.

Gir Johnson derimot etter, kan han bli statsministeren som åpnet opp for oppløsningen av den britiske unionen – dersom det blir flertall for uavhengighet.

Men for øyeblikket viser målingene at skottene er delt i spørsmålet, faktisk er det i det siste flere målinger som viser flertall imot løsrivelse enn for. Nicola Sturgeon er på ingen måte sikret seier for sin sak dersom det blir en folkeavstemning. Hun er avhengig av at opinionen skrus flere hakk i retning pro-uavhengighet dersom hun skal ta sjansen på å holde en ny folkeavstemning. Også Sturgeon har derfor en grundig avveining å gjøre, blant annet når det gjelder timing – i tillegg til jobben med å få flere over på sin side.

[ Dagsavisen møtte Nicola Sturgeon i Glasgow: - Brexit har styrket argumentet for skotsk uavhengighet ]

Et forent Irland?

Det splittende spørsmålet i Skottland har ikke bare enorme implikasjoner der. Den britiske unionen består av fire nasjoner: England, Skottland, Wales og Nord-Irland. Nå er unionen truet fra flere hold, ikke minst i Nord-Irland. Der har de nordirske katolske nasjonalistene i alle år ønsket en gjenforening mellom Nord-Irland og republikken Irland, mens de protestantiske unionistene ønsker å forbli i unionen. Med diskusjonen om Skottlands uavhengighet styrkes frykten for en oppløsning av unionen blant unionistene i Nord-Irland.

Også her spiller brexit inn. Et flertall av de nordirske nasjonalistene ønsket å bli i EU, mens et flertall av unionistene stemte for brexit. Etter at brexit var et faktum, mener de nordirske nasjonalistene at argumentet for en folkeavstemning om irsk gjenforening er styrket.

I langfredagsavtalen fra 1998, som skulle avslutte den 30 år lange væpnede konflikten, ble spørsmålet om Nord-Irlands endelige status utsatt. Avtalen sier at Nord-Irland skal være britisk så lenge dette er flertallets ønske, men en framtidig folkeavstemning om irsk forening ble ikke utelukket.

Målingene i Nord-Irland viser enn så lenge et flertall mot et forent Irland, med margin på mellom fem og 14 prosentpoeng blant målinger i år. Men endringer i demografien taler på sikt til nasjonalistenes fordel. Den katolske delen av befolkningen vokser. For første gang kan den komme til å bli større enn den protestantiske i år.

For unionistene skaper det i tillegg en usikkerhet at de opplever at den britiske regjeringen under Boris Johnson sviktet dem i brexit-prosessen. Selv om unionistene i Nord-Irland i stor grad var for brexit, har de i ettertid blitt provosert av Johnson, fordi han gikk med på en brexitavtale som har laget et tollskille i Irskesjøen som i praksis setter en grense mellom Nord-Irland og resten av den britiske unionen. Av flere årsaker har det vært protester blant unionistiske lojalister i år.

[ 23 år etter fredsavtalen protesterer barn og unge i Nord-Irlands gater - hvorfor?  ]

Mindre trussel fra Wales

Også i Wales er det en debatt om uavhengighet, men langt fra like stor som i Skottland. I lokal- og regionalvalgene som ble holdt i Storbritannia i forrige uke ble det også holdt valg til parlamentet i Wales.

– Valgresultatene i Wales er en mye mindre trussel mot unionen (enn i Skottland, journ. anm.), konkluderer Jonathan Bradbury, leder av politiske og kulturelle studier ved Universitetet i Swansea, i en artikkel om unionens framtid på forskningsnettstedet The Conversation.

Partiet Plaid Cymru, som ønsker folkeavstemning om walisisk uavhengighet, lyktes ikke i særlig grad, mens Labour gjorde det svært bra og ble desidert størst.

– Debatten om muligheten for uavhengighet skal likevel ikke overses, for målingene viser økende støtte, skriver Bradbury, men viser til at støtten for uavhengighet aldri har vært større enn 28 prosent i målinger i Wales.

[ Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen ]