Verden

Mot maktskifte i Israel

Epoken med Benjamin Netanyahu som Israels statsminister kan være over denne uka. Ingenting er likevel sikkert - for det politiske spillet som nå utfolder seg har ikke israelerne sett før.

ISRAEL (Dagsavisen): Etter at Netanyahu måtte kaste inn håndkleet i forrige uke, og vedgå at han ikke greier å danne en ny regjeringskoalisjon, ga presidenten mandatet til sentrumspolitikeren Yair Lapid, en relativt ukjent politiker utenfor Israels grenser, som nå skal forsøke å danne ny regjering.

En ny statsminister i Israel etter mer enn ti år med Netanyahu, er nyheter som vil påvirke Midtøsten. Hvis Netanyahu nå blir kastet, er det hans egne, høyrepartiene, som gjør det. Høyresiden vant stort i valget i mars.

Israel har hatt fire valg siden 2019, og det forrige ble holdt i mars. I hvert valg har Likud blitt størst, men Netanyahu har likevel ikke klart å danne en ny stabil regjering.

Brokete regjeringskoalisjon

For å danne regjering må en statsminister i Israel samle støtte fra minst 61 av Knessets 120 medlemmer. Etter det siste valget kom et islamistisk parti i vippeposisjon, og Netanyahu trengte deres støtte for å vinne det nødvendige flertallet. Men partiet til bosetteren Betzalel Smotrich, Det religiøse sionistiske partiet, nektet å gå med på at en israelsk regjering skulle støtte seg til et palestinsk-israelsk parti.

Så nå kan Yair Lapid bli statsminister. Men han har allerede gjort det klart at han vil la en annen politiker, Naftali Bennett, bli statsminister først, som del av en maktfordelingsavtale som skal inkludere hele sju partier fra venstresiden til ytre høyre. Bortsett fra at de alle vil bli kvitt Netanyahu, er det lite de kan enes om.

Så hvem er Israels neste statsministere? Ja, også denne gangen kan det bli to, i en roteringsordning. Netanyahu styrer i dag en koalisjonsregjering med en uvanlig rotasjonsavtale der meningen var at samarbeidspartner og forsvarsminister i Netanyahus regjering, Benny Gantz, skulle overta statsministerposten i august.

I den mulige nye samarbeidsavtalen er det 49-år gamle Naftali Bennett og 57-år gamle Yair Lapid som kan komme til å bytte på statsministerjobben.

Bennett tilhører en ny og yngre generasjon ledere i Israel. Han er en religiøs jøde og gründer, og har etablert og solgt to hitech selskap for over to milliarder kroner til sammen. Han tilhører den nasjonalistiske høyresiden.

Neste ut blir da 57-år gamle Lapid, som i så fall er ventet å bli statsminister om ett år. Både Lapid og hans kone Lihi er kjente forfattere og journalister i Israel, mens ektemannen også er en amatørbokser. I motsetning til Bennett er Lapid sentrumspolitiker og sekulær jøde, og vil redusere religiøs innblanding i statlige affærer.

Jobben med å danne koalisjon er imidlertid ennå ikke over, for disse to trenger også støtte fra andre småpartier, inkludert Arbeiderpartiet og Meretz, et parti som ligner på Norges SV.

Avhengig av støtte fra islamistisk parti

Israelske analytikere tviler på om en slik koalisjon vil kunne fremme fredsprosessen med palestinerne, rett og slett fordi den vil kunne kollapse ved første uenighet.

– Ikke mye vil forandre seg på det feltet, sier Raz Chen-Morris, en israelsk historiker.

– En slik regjering vil også domineres av høyrepartier. Men å fjerne Netanyahu vil kunne åpne nye muligheter, slik at nye ideer omsider kan komme fram i lyset. I det minste vil skillet mellom høyre og venstre igjen bli klarere, sier Chen-Morris.

Yair Lapid forsøker likevel å gi det hele et positivt spinn.

– Israelere er lei av bråket, og spør politikere når de vil slutte å krangle og begynne å jobbe. Vårt svar er nå, sa Lapid.

Men heller ikke her går antallet representanter opp uten støtte fra den såkalte Forente arabiske listen, ledet av den 47-år gamle islamisten Mansour Abbas, og hans fire medlemmer av parlamentet.

Uansett hvem den neste statsministeren i Israel blir, vil han trenge støtte fra et islamistisk parti, en situasjon landet aldri har sett før. I praksis vil en islamist avgjøre hvem som blir statsminister i den jødiske staten. Palestinere utgjør i underkant av 20 prosent av Israels befolkning.

Voldsomme protester i Jerusalem

Men så har nye uforutsette vansker dukket opp for et eventuelt maktskifte i Israel. Nesten hver kveld de siste dagene har palestinere i Jerusalem demonstrert, og Damaskus-porten inn i gamlebyen er blitt gitt et nytt navn på folkemunne: Tahrir-plassen, oppkalt etter plassen i Kairo der den arabiske våren utspilte seg i 2011.

Protestene tok av etter at jødiske nasjonalister for nesten to uker siden marsjerte gjennom Øst-Jerusalem og skrek slagord som «Død over arabere». Under den siste fredagsbønnen i fastemåneden Ramadan, samlet titusener av palestinere seg ved al Aqsa-moskeen inne i gamlebyen. Mens de grønne flaggene til Hamas vaiet, skrek de oppmøtte «Med blod og ånd skal vi befri deg, Aqsa», samt slagord med krav om å bombe Tel Aviv.

Flere hundre palestinere er foreløpig blitt skadet. Den palestinske frustrasjonen er knyttet til den israelske okkupasjonen, men ikke bare: I forrige uke avlyste Palestinas president Mahmoud Abbas det forestående parlamentsvalget, det første på femten år, og igjen står palestinere uten en politisk horisont.

Verken Abbas eller Netanyahu ser ut til å ha en interesse i å dempe gemyttene. Abbas fordi det fjerner oppmerksomhet fra hans beslutning om å avlyse valget og Netanyahu fordi det vanskeliggjør arbeidet med å danne en ny alternativ regjering. Abbas kritiserte Israel.

– Bosetterterrorismen vil bare få oss til å kjempe mer for våre legitime rettigheter for å gjøre slutt på okkupasjonen, få frihet og uavhengighet, og etablere en palestinsk stat med Jerusalem som dens evige hovedstad, sa Abbas. Flere palestinere snakker nå om en tredje intifada.

Over i Israel ville de fleste israelske politikere i slike situasjoner nesten instinktivt gitt sin støtte til en hardere linje. Men denne gangen trenger de to framtidige statsministerne støtte fra den islamistiske lederen, og må gå en vanskelig balansegang. Også krasse fordømmelser fra Bahrain og De forente arabiske emirater, arabiske land Israel nylig inngikk fredsavtaler med, gjør situasjonen annerledes fra tidligere.

– Den israelske regjeringen må stoppe disse provokasjonene mot folket i Jerusalem og sørge for at deres styrker ikke angriper mennesker i bønn i denne hellige måneden, het det i en pressemelding fra Bahrains UD.

---

Fakta om Benjamin Netanyahu

  • Født i Tel Aviv 21. oktober 1949.
  • Israels FN-ambassadør fra 1984 til 1988.
  • Valgt inn i Knesset for høyrepartiet Likud i 1988.
  • Partileder for Likud fra 1993 til 1999.
  • Statsminister fra 1996 til 1999.
  • Utenriksminister 2002–2003.
  • Finansminister fra 2003 til 2005, men forlot regjeringen i protest mot Ariel Sharons tilbaketrekning fra Gazastripen.
  • Ble samme år igjen leder i Likud etter at Sharon brøt ut og dannet sentrumspartiet Kadima.
  • Statsminister siden 31. mars 2009.
  • 21. oktober 2019 tok Israels riksadvokat ut tiltale mot ham for tillitsbrudd, bedrageri og for å ha tatt imot bestikkelser.
  • Rettssaken pågår nå. Netanyahu avviser anklagene. (NTB)

---