Skottene går til valg: Kan bli første skritt til ny folkeavstemning

– Folk forstår at dette er et alvorlig valg og alvorlige tider, og at det er store, store avgjørelser folk må ta, sier Skottlands førsteminister Nicola Sturgeon.

Torsdag 6. mai holdes regionale valg i Storbritannia, deriblant valg på de 129 plassene i det skotske parlamentet. For Sturgeons parti, Det skotske nasjonalistpartiet, er det ikke «bare et valg».

Valget kan være nøkkelen til å gå videre med deres altoverskyggende drøm og plan: Å sørge for å løsrive Skottland fra Storbritannia.

Det kan fortsatt være et godt stykke dit. Men valget er viktig fordi SNP, dersom det får flertall, vil få politisk tyngde og dermed anse det som et mandat fra skotske velgere til å gjennomføre en ny folkeavstemning om uavhengighet.

[ Skottlands førsteminister Nicola Sturgeon til Dagsavisen: – Brexit har styrket argumentet for skotsk uavhengighet ]

Vil ut etter brexit

«En avgjørelse for en hel generasjon» ble det sagt fra begge sider da Skottland holdt sin forrige og første folkeavstemning i 2014. Tanken fra de skotske nasjonalistene, ja-siden, var at om ikke skottene da grep sjansen til å få uavhengighet, ville det gå svært mange år til neste gang. Men flertallet av skottene ville det annerledes. 55 prosent stemte nei til uavhengighet, 45 prosent stemte ja.

Selv om resultatet ble et relativt solid nei, skjedde det noe underveis i valgkampen. Det vokste fram en sterk uavhengighetsbevegelse i løpet av ukene rundt folkeavstemningen. Stadig flere meldte seg inn i SNP i perioden etterpå. Partiet gjorde det knallsterkt ved valget året etter. Landet ble farget gult på det politiske kartet. Siden har partiet gått noe tilbake.

Særlig én ting har siden ført til at SNP mener spørsmålet om uavhengighet er aktuelt igjen: Brexit. Et flertall av skottene, hele 62 prosent, stemte nemlig for å bli i EU. Nå når Storbritannia har gått ut av EU, mot flertallet av skottenes vilje, mener SNP det gir et nytt argument for at Skottland skal rive seg ut av den britiske unionen – men være medlem av EU.

– Jeg tror definitivt at brexit har styrket og illustrert veldig sterkt argumentet for uavhengighet, sa Nicola Sturgeon til Dagsavisen under et valgkampmøte i Glasgow før det britiske parlamentsvalget i desember 2019 – som skulle vise seg å gi Boris Johnson og hans konservative parti storseier og mandat til å banke gjennom brexitavtalen.

Hva gjør Johnson?

Ifølge målinger var støtten for uavhengighet over 50 prosent i fjor, men har gått noe tilbake etter det.

Den skotske regjeringen, ledet av Sturgeon, har likevel foreslått en ny folkeavstemning. Partiet ønsker å gjennomføre dette dersom pro-uavhengighetspartiet får et rent flertall i valget torsdag. I tillegg til SNP ønsker partiet De Grønne også en ny folkeavstemning. Det er ingen tvil om at SNP blir klart største parti ved valget, spørsmålet er om det får rent flertall. Målinger tyder på at dette er innenfor rekkevidde. Med De Grønne er det allerede et pro-uavhengighetsflertall i det skotske parlamentet, og dette kan trolig uansett bestå.

Men det er ikke så enkelt som det for Sturgeon: For at Skottland skal få holde en folkeavstemning må britiske politikere gå med på å overdra myndighet til dette til skottene, slik man gjorde før folkeavstemningen i 2014. Forut for den avstemningen gikk daværende statsminister David Cameron med på dette.

Statsminister Boris Johnson har sagt klart ifra at han ikke vil komme SNP i møte på dette. Han gjentok tidligere i vinter at slike folkeavstemninger bør komme kun «en gang per generasjon» og at 40 år er et passende intervall.

Nicola Sturgeon har imidlertid sagt at hun tror Johnson ikke vil motsette seg en ny folkeavstemning dersom SNP vinner flertall i valget.

– Dersom folk i Skottland stemmer for et parti som sier at når tiden er riktig, bør det være en folkeavstemning, da kan man ikke stå i veien for det – og jeg tror ikke det vil skje, sa Sturgeon i et intervju med The Guardian nylig.

I britisk presse er det også spekulert på om Johnson faktisk må se seg nødt til å godta det dersom SNP blir så sterke.

En slik situasjon er skrekken for Boris Johnson, påpeker Beth Rigby, politisk redaktør i Sky News.

– For Boris Johnson er tanken på et rent flertall for SNP intet mindre enn et mareritt. Det setter fremtiden til den 300 år gamle unionen i spill. Det er en kamp statsministeren verken kan ignorere eller tillate seg å tape. Finnes det et verre ettermæle enn å være den britiske statsministeren som mistet unionen, spør Rigby retorisk i en analyse.

[ Det skotske skjelvet: Slik ble det folkeavstemning om uavhengighet ]

Valg i pandemi

På motsatt side av SNP i spørsmålet står Labour, De konservative og Liberaldemokratene i Skottland, som alle ønsker å bli i Storbritannia. De mener Skottland nå må fokusere på hvordan man skal komme seg på fote etter pandemien i stedet for på konstitusjonen og uavhengighet.

Sturgeon på sin side mener nettopp arbeidet etter pandemien gjøres best hvis skottene har full kontroll over seg selv. I dag har Skottland utvidet selvstyre, og kontrollerer helse, utdanning, transport og noen skatter. Valget holdes samtidig med at Skottland, som resten av landet, skal prøve å gjenreise økonomien etter koronapandemien, og skal gjenåpne samfunnet. Det vil spille inn på valget. Valgkampen i seg selv er uvanlig på grunn av pandemien – ingen folkemøter og nære treff mellom politikere og velgere.

Skottland har vært mer forsiktig i pandemihåndteringen enn den britiske regjeringen – raskere til å stenge igjen og mer tilbakeholden med gjenåpning. Målinger viser at Sturgeon får gode skussmål blant skottene for sin håndtering av pandemien. Nå er Sturgeon opptatt av at økonomiske kutt ikke skal ramme skjevt etter pandemien.

På den annen side kan prounionist-partiene vise til at vaksineringen har vært en suksess i Storbritannia, og at dette kan være et argument for unionen.

Saken fortsetter under videoen.

Når?

Mens velgere som ønsker å bli i Storbritannia fordeler seg på Labour, De konservative og Liberaldemokratene, og dermed splittes opp, er det SNP som får de fleste velgere som ønsker uavhengighet. Unntakene er De Grønne, og det nye partiet Alba, som nylig ble dannet og ledes av Alex Salmond, tidligere førsteminister og SNP-politiker. Salmond er kontroversiell etter anklager om seksuell trakassering, selv om han i fjor ble frikjent på alle punkter i en rettssak der han var tiltalt for seksuelle overgrep.

Så hva skjer dersom SNP vinner et rent flertall? Da vil partiet presse på for en folkeavstemning, og vil si til Boris Johnson at den britiske regjeringen må lytte til demokratiet og si ja. SNP ønsker uansett å berede grunnen for en folkeavstemning, ved å lage lovgivning rundt det og deretter be den britiske regjeringen om å godkjenne det eller ta det til retten.

Men tidspunktet er uansett viktig. Sturgeon har sagt hun vil ha en folkeavstemning i løpet av utgangen av 2024. Men Sturgeon ønsker kun å holde en slik avstemning når det over tid har vist seg å være et flertall for uavhengighet. Hun vil ikke risikere nok et tap. Foreløpig er det for jevnt til at man kan si at det er gitt at skottene vil si ja til å bryte ut. I en oversikt over sju målinger i april, viser fem et flertall for å bli i unionen, mens to viser et flertall for å bryte ut. Skottene er fremdeles dypt splittet i spørsmålet som igjen presser seg på.

[ Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen ]

---

Lokal- og regionalvalgene i Storbritannia

Rundt 48 millioner velgere kan stemme i de lokale og regionale valgene. Disse vervene skal fylles:

• 129 medlemmer av den skotske nasjonalforsamlingen
• 60 medlemmer av den walisiske nasjonalforsamlingen
• Rundt 5.000 representanter til 143 by- og fylkesstyrer.
• Rundt 20.000 representanter til 2.000 lokalstyrer.
• 13 region- og storbyordførere, inkludert ordføreren i London.
• 25 medlemmer av Londons bystyre
• 39 regionale politisjefer
• 1 parlamentsmedlem; suppleringsvalg for Hartlepool.

NTB. Kilde: BBC

---