Verden

Både tradisjonelle krav og koronaprotester 1. mai i europeiske byer

Mens tusener av arbeidere marsjerte med krav om tiltak mot ulikhet og arbeidsløshet etter pandemien, brukte andre maidagen til protester mot koronatiltakene.

I Paris, der strenge nedstengningstltak råder, hadde fagbevegelsen CGT funnet fram flagg og bannere som har støvet ned det siste året, og arrangerte sitt tradisjonelle 1. mai-tog.

Men toget ble forstyrret av ytre venstre-grupperingen Svart blokk som prøvde å blokkere marsjen.

Noen av demonstrantene knuste vinduer i bankfilialer, satte fyr på søppelbøtter og kastet gjenstander på politiet, som svarte med tåregass og sjokkgranater og arresterte 46 personer. Også i Lyon lagde Svart blokk uro.

Krav om reformer

I Spania deltok tusener av mennesker i 1. mai-tog over hele landet. Folk brukte munnbind og holdt avstand, og antall deltakere var begrenset på grunn av pandemien.

I Madrid gikk hoveddemonstrasjonen, der bare 1.000 mennesker fikk delta, fra rådhuset til Puerta de Sol-plassen. Sju statsråder deltok, blant dem arbeidsminister Yolanda Diaz fra venstrepartiet Podemos.

I talene sine oppfordret UGT-leder Pepe Alvarez og CCOO-leder Unai Sordo regjeringen til å gjennomføre tiltak som er blitt forsinket av koronapandemien, blant annet høyere minimumslønn, en lov om likelønn og fjerning av en omstridt arbeidsreform.

– Krisen har tvunget oss til å konfrontere en utdatert arbeidsmodell, med deltidsarbeid, sesongarbeid og ulikhet, som er akkurat det regjeringen har satt i gang å gjøre noe med, sa Diaz.

Forberedt på bråk

I tyske byer ble derimot tusener av politifolk utplassert for å ta seg av voldelige demonstrasjoner som var planlagt av ytre venstre-grupperinger og ytre høyre, i stor grad mot koronatiltakene.

De tradisjonelle markeringene til fagbevegelsenforegikk i stor grad virtuelt. Bare i Hamburg arrangerte den faglige landsorganisasjonen DGB sin markering i tradisjonell stil under slagordet «Solidaritet er framtiden».

– Vi vil ikke la arbeidsgiverne bruke pandemien som påskudd til å kutte jobber, omorganisere og dumpe lønninger, sa DGB-leder Reiner Hoffmann og krevde større investeringer for å skape framtiden.

I Berlin, der 1. mai ofte har utartet til voldelige sammenstøt, særlig utpå kvelden, er politiet forberedt på at 10.000 mennesker skal møte fram til en markering av forskjellige venstregrupperinger, samtidig med en demonstrasjon av Querdenken-gruppa som er imot myndighetenes koronatiltak, og som tiltrekker seg høyreekstremister og nynazister.

Høyreekstremister stanset

I Leipzig, Zwickau og Plauen la politiet ned forbud mot demonstrasjoner som det høyreekstremistiske partiet Tredje vei hadde planlagt.

I Russland gjorde pandemien at bare noen få hundre møtte fram til kommunistpartiets tradisjonelle kransenedleggelse, og i Italia gikk 1. mai for andre år på rad uten de vanlige marsjene og konsertene.

I Tyrkia ble over 100 demonstranter pågrepet i Istanbul etter å ha trosset myndighetenes forbud mot 1. mai-tog. Demonstrantene forsøkte å gå langs den populære Istiklal-gaten til Taksim-plassen, men ble stanset av et stort politioppbud.

Tyrkiske myndigheter stengte 29. april ned store deler av landet i et forsøk på å bremse en tredje smittebølge som krever stadig flere liv.

Koronademonstranter

I Stockholm oppløste politiet en demonstrasjon mot myndighetenes koronatiltak som hadde samlet langt flere enn de åtte som det var gitt tillatelse til.

Demonstrasjonen ble innledet klokka 14, men bare 11 minutter senere ble de rundt hundre deltakerne stanset av politiet. Demonstrantene fortsatte imidlertid andre steder.

De fire arrangørene hadde på forhånd fått beskjed om at demonstrasjonen var ulovlig, og er ilagt forelegg på 30.000 svenske kroner.

Også i Helsingfors var det ulovlige demonstrasjoner mot koronatiltakene. 300 mennesker møtte fram til en protest der det bare var gitt tillatelse for seks.

Siden ingen respekterte koronarestriksjonene, ble demonstrasjonen oppløst, og 60 personer ble pågrepet.