Allianse i krise: Biden og Netanyahu på kollisjonskurs

ISRAEL (Dagsavisen): De israelske signalene var ikke vanskelige å forstå: 6. april innledet amerikanske og iranske diplomater nye forhandlinger i Wien, samme dag angrep Israel en iransk spionbåt i Rødehavet.

Israelske myndigheter har ikke offisielt bekreftet at det var de som sto bak angrepet på det iranske skipet, men ifølge amerikanske medier ble USA varslet på forhånd av israelske myndigheter.

Angrepet skal ikke først og fremst ha vært en beskjed til Iran, men et forsøk på å gjøre det klart overfor USA at hvis ikke Israels sikkerhetsbehov blir ivaretatt i atomforhandlingene, vil landet kunne sabotere dem. Men amerikanske myndigheter sa ingenting.

Så noen dager senere, da Iran tok i bruk nye og mer moderne sentrifuger i atomanlegget i Natanz, eksploderte det plutselig bokstavelig talt. Ifølge The New York Times har israelske og amerikanske etterretningskilder bekreftet at det var Israel som sto bak sabotasjeaksjonen.

Israel håper eksplosjonen vil forsinke atomprogrammet i minst ni måneder. Men Irans president Hassan Rouhani svarte med å si at landet vil øke anrikningen av uranet til 60 prosent. Han erklærte samtidig at Teheran allerede per i dag har kapasitet til å anrike til 90 prosent, altså nivået nødvendig for å produsere atomvåpen. Den økte anrikningen ble sagt å være et svar på angrepet i Natanz.

Washington skal da ha svart med å be Israel roe seg. De to tidligere så nære allierte går ikke lenger hånd i hånd.

[ Israel har vaksinert halve befolkningen: – Vi er «doers»  ]

Har tidligere vurdert militære angrep

– USA har allerede tatt beslutningen, de vil tilbake inn i atomavtalen, skrev den israelske avisen Maariv denne uken, og siterte en ikke-navngitt israelsk leder.

Ifølge avisen, vil USA og Iran trolig først enes om en midlertidig avtale, som så vil bli etterfulgt av en fullstendig iverksetting av atomavtalen.

Slik USA ser det, vil avtalen holde Iran minst seks måneder unna en atombombe, og slik Israel ser det, vil Iran i det stille kunne fortsette sitt atomprogram, mens de reduserte sanksjonene vil styrke landet som en regional stormakt.

Spørsmålet er da hva Israel vil gjøre. Landet har tidligere vurdert et militærangrep mot Irans atominstallasjoner, og i 2010 ba statsminister Benjamin Netanyahu militæret om å gjøre seg klar, men generalene svarte at de ikke var operativt klare til å gjennomføre aksjonen.

En krig mellom Iran og Israel vil kunne få uforutsette følger for store deler av Midtøsten, og vil påvirke USAs interesser og også kunne trekke Washington inn i kampene. Men krisen over Iran er bare et tegn på at forholdet mellom de to allierte statene ikke er som før.

Etter fire år med Donald Trump, som var Netanyahus nære partner, beskrives dagens forhold nærmest som en «bakrus».

[ Israels farlige balansegang i Midtøsten ]

– Netanyahu er selv konservativ

Det bekymrer mange israelere. Israel er et usedvanlig lite land, på størrelse med Hedmark fylke, og det har alltid vært en kjensgjerning i israelsk politikk at landet må opprettholde gode forbindelser med en stormakt for å kunne overleve i Midtøsten. Tidligere sto Israel over partipolitikken i USA, både republikanerne og demokratene støttet landet. Med sin perfekte amerikanske engelsk er Benjamin Netanyahu på mange måter den mest amerikanske av Israels ledere, likevel er det på hans vakt at forholdet til USA nå svekkes.

– Netanyahu kjenner amerikansk politikk veldig godt, det er ikke noen tvil om det, forteller Roni Regev, en historiker ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem.

– Men han er først og fremst en konservativ selv, han står det republikanske partiet nær, og det var jo et spørsmål hvor lenge han kunne late som om han også sto nær Demokratene, sier hun i en samtale med Dagsavisen.

Fram til 1990-tallet var det heller Demokratene som sto Israel nærmest, mens republikanerne gjerne ble ansett for å stå nærmere oljeinteressene knyttet til land som Saudi-Arabia. Bildet av Israel var heller ikke helt blottet for antisemittiske tanker om jødisk makt, og ikke sjeldent ble det sagt at det var Israel som påvirket mektige USAs utenrikspolitikk, og ikke motsatt.

[ Portrettet med Anders Hammer: Han løper med demonstrantene. Han er der når tåregassen utløses, når gummikulene suser (+) ]

Israel ble mindre viktig for USA

Men det var en konkret hendelse som ikke hadde noe å gjøre med myte-pregede lobbyorganisasjoner å gjøre som kom til å forandre måten Israel blir sett på – helt til i dag: Da den kalde krigen tok slutt på 1990-tallet og Sovjetunionen gikk i oppløsning, forandret også kartet i Midtøsten seg. Plutselig var ikke de arabiske landene alliert med østblokken, og da ble også Israel langt mindre viktig for USA. Følgene av dette ser man fortsatt i dag, som nettopp under atomforhandlingene med Iran.

– Det som nå skjer er at USA går tilbake til sin mer tradisjonelle politikk. Trump brøt med denne. Og det er helt klart at USA og Israel ikke har de samme målene i Midtøsten. Uansett hva Israel sier, vil Washington ha en avtale med Iran og Washington vil også styrke palestinerne og har gjenopptatt støtten til president Mahmoud Abbas, forklarer Hadas Cohen, en israelsk ekspert på internasjonal politikk.

– Det interessante med Trump-perioden, var at han avslørte de hemmelige båndene som fantes under overflaten i Midtøsten. Da han overtalte De forente arabiske emirater og Bahrain til å inngå fredsavtaler med Israel, ble alt synlig. Dette ble Det store arabiske forræderiet mot palestinerne. Økonomiske interesser fikk trumfe over den gamle politikken, sier hun til Dagsavisen.

Splittelse mellom amerikanske og israelske jøder

Det voksende gapet mellom USA og Israel er ikke kun begrenset til landenes bilaterale forhold. I løpet av det siste tiåret har israelske velgere gått stadig mer til høyre, først og fremst et resultat av årene med palestinske selvmordsangrep og en påfølgende redusert tro på at fred er mulig. Men for amerikanske jøder, som i overveldende grad tilhører den liberale venstresiden i USA, er det blitt stadig vanskeligere å identifisere seg med et Israel som ikke prøver å få en slutt på okkupasjonen og nå ledes av en statsminister som til tider framstår som direkte antidemokratisk.

– Vi må heller ikke glemme at jødedommen som dominerer i Israel er ortodoks, mens de fleste amerikanske jødene tilhører reform- eller den konservative bevegelsen, to strømninger som er langt mer liberale, sier Regev.

I tiårene etter andre verdenskrig og Holocaust spilte Israel riktignok en stor rolle i livene til amerikanske jøder, noe som ble forsterket av at Israel lenge var truet av sine arabiske nabostater. I dag er Israel et militært sett mektig land.

Så hvor dårlig kan forholdet mellom de to tidligere så nært allierte statene bli? Biden kjenner Netanyahu fra sin tid som visepresident, og husker hvordan den israelske statsministeren i 2015 reiste til Washington, og talte mot Barack Obama på presidentens hjemmebane, i Kongressen, rett før atomavtalen lå klar. Han husker trolig også hvordan Netanyahu i flere minutter belærte Obama i Midtøsten-politikk inne i Det hvite hus, mens fjernsynskameraene rullet.

Saken fortsetter under videoen

Tegnene til at forholdet kan bli lagt verre kommer: Torsdag la et demokratisk kongressmedlem fram et forslag som sa at USAs økonomiske støtte til Israel må knyttes til landets behandling av palestinerne. Lovforslaget, som heter «Forsvar av Menneskerettighetene til Palestinske Barn og Familier som Lever Under Israelsk Militærokkupasjon», ble framlagt av kongressmedlemmet Betty McCollum, og vil trolig ikke bli vedtatt, men representerer en klar toneendring.

– Det er riktig at hvis denne trenden fortsetter, vil det bli farlig for Israel, sier historiker Roni Regev.

– Men foreløpig er ikke denne strømningen så sterk i partiet. I dag tjener alliansen begge siders interesser, og når det virkelig gjelder, vil nok USA stå Israel bi, tror hun.

[ «Et tragisk dødsfall og 12 mennesker i en jury endrer ikke et samfunn» ]