Verdens tak var i brann i fjor, heter det i en ny rapport fra EUs klimaovervåkingstjeneste. Rapporten ble offentliggjort like før klimatoppmøtet USA har invitert til, og etter at EU er blitt enig om en ny klimalov med et mål om 55 prosents utslippskutt innen 2030.
– En region skiller seg særlig ut. Det var et spektakulært år for Arktis, sier forskningssjef Freja Vamborg.
2020 var det nest varmeste året som noen gang er registrert i Arktis. Temperaturen lå 2,2 grader over gjennomsnittet for 1981-2010, og 3 grader over nivået før industrialiseringen. Gjennom sommeren og høsten var det rekordlite havis.
I Nord-Sibir var temperaturen mer enn 6 grader over snittet.
[ Russland og USA rasler med sablene i nord ]
Europeisk varmerekord
Rapporten bekrefter at Europa satte varmerekord i fjor med en gjennomsnittstemperatur som var nesten en halv grad høyere enn det nest varmeste året. Temperaturen i Europa var omtrent 2 grader varmere enn den sannsynligvis ville vært i en verden uten utslipp fra fossilt brennstoff, viser rapporten.
Europas temperaturer lå dermed over målene som er satt i Parisavtalen for den globale temperaturen. Så langt har snittemperaturen ved jordoverflaten steget 1,2 grader i forhold til førindustriell tid.
De seks årene fra 2015 er de varmeste som noen gang er registrert.
– Trenden de siste tre, fem, ti årene er utvetydig. Dette er det store bildet. Det er et kritisk behov for handling, sier Jean-Noel Thepaut, direktør for et europeisk senter for værvarsling.
Millioner på flukt
Dersom den nåværende utviklingen fortsetter, vil det i store områder i tropene bli svært vanskelig å bo innen midten av dette århundret. Økt havnivå vil tvinge flere titalls, muligens flere hundre, millioner til å flytte fra hjemmene sine, advarer rapporten.
– Hvis vi ser på temperaturer på en global skala, har de siste 10–15 årene vist en akselerering. Det samme gjelder for havnivået, sier Thepaut.
I Europa var det ikke bare varmere, men også våtere vær som preget 2020. Kraftige regnskyll satte nye dagsrekorder for nedbør flere steder.
Konsentrasjonen av de viktigste klimagassene karbondioksid (CO2) og metan i atmosfæren økte med rundt en halv prosent i fjor. Andelen CO2 i atmosfæren har økt med 50 prosent i forhold til førindustriell tid.