Verden

Kjennelsen mot Chauvin: – Vi er lettet, men vi feirer ikke, fordi drapene fortsetter

Dommen mot Derek Chauvin for drapet på George Floyd ble tatt imot med jubel, men også bevissthet om hvor mye som fortsatt gjenstår i kampen mot politivold.

London Philips befant seg på Black Lives Matter Plaza i Washington. I minuttene før juryen kom med sin kjennelse, lurte han på hvordan han ville reagere om Chauvin ble frikjent.

– Jeg var veldig nervøs. Som svart mann er det allerede vanskelig nok i dagens samfunn. Hvis dette ikke blir riktig, vet jeg ikke hvor trygg jeg kommer til å føle meg, sa han.

Og så, da kjennelsen falt, bøyde han seg forover, dekket ansiktet og lot tårene renne.

Over hele USA, fra Missouri til Florida til Minnesota, jublet svarte amerikanere som ventet i spenning, omfavnet hverandre, viftet med plakater og flagg og sang i gatene.

Bare et lite skritt

Men jubelen var likevel også preget av en avventende bevissthet om at dommen bare er et ørlite skritt på den lange veien for å komme videre etter århundrer med rasistisk politivold i en nasjon bygd på slaveri.

Mange sier de hadde fryktet et annet resultat etter å ha vært vitne til at det ene politidrapet på svarte etter det andre forble ustraffet.

Skytingen av en annen svart mann, Daunte Wright, i Minneapolis mens rettssaken pågikk, og drapet på en 13-åring i Chicago i forrige måned, økte spenningen og dempet manges glede over seieren i retten.

– Vi er lettet, men vi feirer ikke, fordi drapene fortsetter, sa borgerrettsveteranen Jesse Jackson som hadde reist til Minneapolis i forbindelse med rettssaken.

Prøvestein

Likevel førte kjennelsen til nytt håp for mange, som så på rettssaken som en prøvestein på hvor mye amerikanerne tar på alvor raserettferdighet og politireform etter at drapet på George Floyd utløste omfattende Black Lives Matter-demonstrasjoner i hele USA.

Juryen brukte ti timer på å komme fram til at Chauvin måtte kjennes skyldig på samtlige tiltalepunkter. Deretter ble han påført håndjern og fraktet til fengselet der han trolig skal tilbringe flere tiår.

– Det betyr så mye for meg. Jeg har bedt for George hver dag. Måten han ble myrdet på, var så fryktelig. Takk Jesus, sa Venisha Johnson, en svart kvinne i Minneapolis som lot tårene renne fritt.

Venner av Floyd

I Houstons Third Ward, der George Floyd vokste opp, hadde en liten gruppe mennesker samlet seg ved et veggmaleri av Floyd mens de fulgte med på TV mens juryen leste opp kjennelsen.

– Det føles bra. Vi takker alle som sto ved vår side. Dette er et velsignet øyeblikk, sa Jacob David som kjente Floyd, og som måtte tørke bort tårer.

Floyds død i mai i fjor, da Chauvin presset kneet mot halsen hans, og den sterke videoen som viste hvordan han gispet fram at han ikke kunne puste, sjokkerte verden og utløste omfattende protester mot politivold og manglende rettigheter for svarte.

Vant til urettferdighet

– Vi er blitt så vant til ikke å bli behandlet rettferdig, så akkurat nå er jeg bare helt overveldet, sa Tesia Lisbon, en aktivist i Tallahassee i Florida, som ble arrestert under en Black Lives Matter-protest i fjor.

– Vi er bare blitt så vant til å få dårlige nyheter, til at rettssystemet så lenge ikke er på vår side, sa hun.

Mens president Joe Biden, visepresident Kamala Harris og en lang rekke demokratiske politikere reagerte med lettelse og håp, var republikanske politikere forsiktige med sine uttalelser.

– Det er juryen som avgjør. Jeg tenker at de kan anke på om rettssaken var rettferdig, men jeg sier til alle at det er slik systemet fungerer. Jeg godtar juryens avgjørelse, sa senator Lindsey Graham.

Forberedt på det verste

Mens folk jublet av glede, var myndighetene, politiet og nasjonalgarden forberedt på det verste om resultatet hadde blitt et annet.

I Minneapolis var 3.000 nasjonalgardesoldater utplassert, og i Grand Rapids i Michigan, der noen av de voldsomste protestene etter drapet på Floyd fant sted, hadde myndighetene plassert betongsperringer rundt politikammeret.

Og i Portland i Oregon, der det var stadige protester og hærverk i flere måneder, hadde ordføreren innført unntakstilstand og satt politiet og nasjonalgarden i høyeste beredskap.