Verden

23 år etter fredsavtalen protesterer barn og unge i gatene i Nord-Irland. Hva har skjedd?

En begravelse og brexit trekkes fram som årsaker til opptøyene i Nord-Irland, 23 år etter fredsavtalen. Men det ligger mange faktorer bak – her er noen forklaringer.

Mange av dem var ikke engang født da langfredagsavtalen ble undertegnet i 1998 – de har vokst opp i et Nord-Irland som stort sett har vært fredelig. Men unge voksne og ungdom og barn ned i 12-årsalderen har deltatt i opptøyer i flere byer i Nord-Irland de siste ukene.

I det siste har det roet seg noe, til dels på grunn av dødsfallet til prins Philip. Men uroen beskrives som en konstant underliggende spenning som når som helst kan blusse opp.

Hva ligger bak uroen, og hvor går veien for Nord-Irland?

Hva har skjedd?

29. mars begynte en gruppe unge personer fra den protestantiske/unionistiske delen av befolkningen å samle seg i den nordirske byen Londonderry/Derry, og det var sammenstøt med politiet, som prøvde å oppløse gruppen. Det fortsatte de neste dagene, blant annet ble bensinbomber kastet på politiet. 2. april ble 12 politimenn skadet. Samme dag samlet rundt 100 personer seg også i Belfast for en protest blant lojalistmiljøet; de som sverger til den britiske unionen. Uroen fortsatte i dagene etter i flere byer, hvor politiet ble angrepet.

7. april ble en buss påtent i Belfast. Flere hundre mennesker samlet seg på hver sin side av en «fredsmur» som skiller et lojalistområde fra et nasjonalistområde. Lojalistene er protestantiske unionister som støtter dagens tilhørighet til Storbritannia, mens nasjonalister er fra den katolske delen av befolkningen og ønsker at Nord-Irland skal tilhøre republikken Irland.

Bensinbomber ble kastet i begge retninger. Fra å være protester i lojalistmiljøet ble det uro mellom de to ulike gruppene. Uroen fortsatte de neste dagene, og for første gang på seks år måtte politiet bruke vannkanoner.

Hva har utløst uroen?

Her er det mange forklaringer og faktorer.

Volden og opptøyene har vært konsentrert i områder der kriminelle gjenger som er knyttet til paramilitære lojalistgrupper har stor innflytelse. Det er mye som tyder på at ledende figurer i disse, gruppene, som Ulster Defence Association (UDA) og Ulster Volunteer Force (UVF) støtter protestene og har utnyttet uroen til å slå til mot politiet i Nord-Irland, melder BBC.

Det er enkelte konkrete hendelser som har bidratt til at dette skjedde nå:

En begravelse:

En bakgrunn for opptøyene er etterspillet etter en begravelse i juni i fjor. Da ble den tidligere etterretningssjefen i IRA, Bobby Storey, begravet. Midt i koronapandemien med strenge forsamlingsregler samlet 2.000 sørgende seg for begravelsen. Blant dem var viseførsteminister Michelle O’Neill. Mange i unionistdelen av befolkningen ble sinte over dette i fjor sommer. Deretter gikk månedene, men sinnet kom tilbake da det i mars ble klart at påtalemyndigheten etter hendelsen ikke ville ta ut tiltale mot noen for å ha brutt reglene i begravelsen. Det utløste opptøyene.

– For lojalistene viste dette at politiet og påtalemyndigheten er «i lomma» på Sinn Féin, og at Sinn Feins politiske muskel sørget for at det ikke ble tatt ut tiltaler mot Sinn Fein-ledere, sier Irland-korrespondent Rory Carroll i The Guardians podkast Today in Focus.

Sinn Féin er et politisk parti på den republikanske, nasjonalistiske katolske siden i Nord-Irland, og var den politiske fløyen til IRA under konflikten. I dag styrer Sinn Féin sammen med unionistene i Nord-Irland.

Brexit:

Samtidig har brexit vekket sterke reaksjoner i Nord-Irland, ikke minst i unionistbefolkningen. Avtalen førte til at det er blitt en tollgrense i Irskesjøen, som ligger mellom Nord-Irland og resten av den britiske unionen. Selv om Nord-Irland som en del av den britiske unionen også har gått ut av EU, har området forblitt en del av det indre marked for varer i EU, for å unngå en «hard grense» mellom Nord-Irland og Irland, da dette ville være risikabelt for freden. Det betyr at varer som sendes fra Skottland/England/Wales til Nord-Irland, legges under EUs importregler.

For unionistene er dette en provokasjon, fordi de mener det skyver Nord-Irland bort fra resten av den britiske unionen. Dette har vært en frustrasjon siden brexitavtalen ble inngått.

Dette føles verre fordi de føler seg sviktet av Storbritannias regjering. Før brexitavtalen ble inngått lovet Boris Johnson at han ikke under noen omstendigheter ville la det bli et skille i Irskesjøen. Det motsatte skjedde. Lojalistene følte seg ofret. De ble også rasende på sine egne unionistiske politikere for ikke å ha gjort nok.

Mange unionister var egentlig for brexit, de føler avtalen som er inngått svekker deres tilhørighet til den britiske unionen.

– Brexit forgifter alt det berører i Nord-Irland, sier Rory Carroll i The Guardian.

Ligger det mer bak?

Politistyrken i Nord-Irland er et kontroversielt tema. Under den væpnede konflikten som varte fra 1969 fram til langfredagsavtalen i 1998, var den britiske politistyrken ansett som unionistenes politi. Et av elementene i fredsavtalen var å gjøre politiet mer representativt for hele befolkningen.

Politiet har lenge vært, og består fortsatt, i overveiende grad av personer fra den protestantiske delen av befolkningen, men som en del av fredsprosessen har man forsøkt å få flere fra den katolske delen av befolkningen inn. Blant enkelte lojalister/unionister er det mange som mener det har «gått for langt».

I det siste har det blant annet vært sinne mot politiet blant lojalister fordi politiet har arrestert narkotikahandlere knyttet til lojalistiske paramilitære grupper. Det er en oppfatning om at politiet bare jager etter narkotikahandlere i de lojalistiske protestantiske miljøene.

Men fra den katolske nasjonalistiske delen av befolkningen ser man det helt motsatt.

– Folk er i sine egne filtrerte bobler og oppfatter politiet som en fiendtlig styrke som er på «de andres» side, sier Rory Correll.

Føler at de taper

Mange lojalister føler også at de blir neglisjert økonomisk etter langfredagsavtalen i 1998, selv om det fortsatt på mange måter er verre for mange på den nasjonalistiske katolske siden.

– På en måte har lederne i Nord-Irland sviktet, fordi folket ikke er blitt fortalt den «gode siden» av langfredagsavtalen, som er at den satte punktum for «the Troubles» og at en del av kompromissene er prisen for fred, og det er noe man kan bygge et nytt samfunn på, sier Correll.

Langfredagsavtalen innebar blant annet avvæpning av paramilitære grupper, og etableringen av en samlingsregjering der makten deles mellom protestantiske unionister og katolske nasjonalister – en ordning som har vært av og på de siste par tiår, med lange avbrudd med direkte styre fra London.

Katolikkene ble under konflikten diskriminert på mange områder. Det har man prøvd å gjøre noe med etter langfredagsavtalen, blant annet gjennom mange symbolske endringer og endring av politistyrken.

Men mange lojalister ser det slik at innrømmelser som gis den katolske delen av befolkningen, som en konsekvens av langfredagsavtalen, går på bekostning av deres egen plass i Nord-Irland. De føler at de taper i denne situasjonen.

– Dette er områder med mange problemer, der folk har følelsen av at det ikke er mye å tape, sier Katy Hayward, professor i politikk ved Queen’s universitet i Belfast til AP.

– Og når folk blir mobilisert på sosiale medier som sier «nok er nok», er det mange som responderer på det, sier hun.

Folkeavstemning?

I tillegg er det endringer i demografien som taler til katolikkenes fordel. Den katolske delen av befolkningen vokser. For første gang kan den komme til å bli større enn den protestantiske i år.

Etter brexit har det blitt mer snakk om en mulig folkeavstemning om gjenforening med Irland. Det er Sinn Feins mål, og det verste lojalister/unionister kan tenke seg. Med diskusjonen om Skottlands uavhengighet styrkes frykten for en oppløsning av unionen blant unionistene i Nord-Irland. Det vil neppe skje med det første, men det er ikke utenkelig at det skjer om en del år, etter hvert som demografien er endret enda mer.

I langfredagsavtalen ble spørsmålet om Nord-Irlands endelige status utsatt. Den sier at Nord-Irland skal være britisk så lenge dette er flertallets ønske, men en fremtidig folkeavstemning om irsk forening ble ikke utelukket.

For unionistene skaper det enda mer usikkerhet at de opplever at den britiske regjeringen under Boris Johnson har sviktet dem.

Nå er det 100 år siden delingen av Irland. Da ble den sørlige delen til det som skulle bli et selvstendig Irland, mens den nordlige delen forble en del av den britiske unionen. Det katolske mindretallet i Nord-Irland forble derfor mot sin vilje en del av den britiske unionen. Nå frykter unionistene at de etter hvert mot sin vilje kan bli en del av et forent Irland.

---

Fakta om konflikten i Nord-Irland

  • Nord-Irland består av seks grevskap nord på øya Irland. Området er formelt en britisk provins.
  • De seks grevskapene forble en del av Storbritannia da de sørlige delene av øya i 1921 brøt ut og dannet republikken Irland.
  • Nord-Irland var i perioden fra slutten av 1960-tallet og fram til 1998 herjet av indre uroligheter som på engelsk ble kalt «the Troubles». Over 3.500 mennesker – sivile så vel som militære – ble drept før konflikten tok slutt.
  • Hovedmotsetningen i konflikten gikk mellom for det meste katolske republikanere (nasjonalister) som ønsker at Nord-Irland skulle bli del av et forent Irland, og protestantiske «lojalister» (unionister) som ville beholde tilhørigheten til Storbritannia. Økonomiske og sosiale faktorer spilte også inn.
  • Fra og med inngåelsen av Langfredagsavtalen i 1998 ble det slutt på den verste volden og de fleste halvmilitære gruppene avvæpnet seg selv. Men uroen har tidvis blusset opp igjen.
  • (NTB)

---