Russland henger etter i romkappløpet

En stasjon på månen! Et oppdrag til Venus! Et neste generasjons romfartøy! Det skorter ikke på russiske ambisjoner – 60 år etter at kosmonaut Gagarin ble skutt ut i verdensrommet 12. april 1961.

Men evnen til å realisere prosjektene har hittil vist seg ikke å være like god.

Prosjekt etter prosjekt er kunngjort – og deretter forsinket. Årsaken til forsinkelsene har vært flere – både finansielle og byråkratiske.

En gammel arbeidshest

Et eksempel er prosjektet for å erstatte den russiske, aldrende Sojuz-kapselen. En arbeidshest som har fraktet astronauter ut i rommet siden 1960-tallet. Fortsatt brukes den til turer til Den internasjonale romstasjonen (ISS).

Prosjektet med å erstatte romkapselen ble først kunngjort i 2009, men har gjentatte ganger blitt utsatt. Selv navnet på den nye kapselen er endret en rekke ganger.

RKK Energia, firmaet som bygget Sojuz, ble tildelt utviklingskontrakten for prosjektet. Aleksandr Kaleri, som er leder i selskapet, skryter over at den nye kapselen vil være større, kraftigere og mer komfortabel enn Sojuz.

Men Kaleri, som selv er en veterankosmonaut som har hatt flere og langvarige oppdrag i verdensrommet, innrømmer at prosjektet er langt fra å ta av.

-Målet er å gjennomføre den første pilotfrie testflyging innen 2023, sier han.

[ Julaften 2018 var det 50 år siden de første mennesker nådde månen ]

Mange vanskeligheter

Den russiske romeksperten Vitalij Jegorov sier at forsinkelsene ikke er særlig overraskende med tanke på «de tekniske vanskelighetene, vestlige sanksjoner mot den russiske romindustrien og mangel på finansiering for romprogrammet».

– Og siden Sojuz fortsatt fungerer, er det heller ikke noe akutt behov for en erstatning, sier han.

Men andre prosjekter har også stagnert, inkludert neste generasjon Angara-A5 bæreraketter. De har vært under utvikling siden 1990-tallet, men har bare vært testet to ganger – i 2014 og 2020.

Laboratoriemodulen Nauka, som er tenkt benyttet for ISS, ble påbegynt på 1990-tallet. Men en rekke feil har hindret den i å komme i bane.

[ Gode nyheter fra verdensrommet – jorda er ikke i fare ]

Mange planer

Til tross for disse tilbakeslagene fortsetter den nasjonalistiske politikeren Dmitrij Rogozin, som ansvarlig for den russiske romfartsorganisasjonen Roskosmos, å legge ut om ambisiøse, fremtidige prosjekter.

Han har lovet å bringe prøver fra Venus og bygge en rakett som er i stand til å gjennomføre 100 turer til verdensrommet og tilbake.

Russland trakk seg ut av det USA-ledede internasjonale Lunar Gateway-prosjektet. Programmet går ut på å etablere en romstasjon i bane rundt månen. Denne romstasjonen kan brukes som utgangspunkt for månelandinger. Målet er å vende tilbake til Månen innen 2024.

Moskva har isteden, sammen med Kina, annonsert planer for en rivaliserende romstasjon, men uten noen tidshorisont eller budsjett.

[ Skjelt ut av Gagarin, dus med Armstrong (+) ]

Putin prioritere militæret

En tidligere Roskosmos-tjenestemann, som vil være anonym, mener at Rogozins prosjekter er rene luftslott.

Den russiske romeksperten Vadim Lukasjevitsj hevder at hovedproblemet for Roskosmos er at Putin rett og slett ikke prioriterer romforskning.

-Kreml prioriterer militære prosjekter, spesielt utvikling av missiler, sier han.

Putin skryter ofte av landets hypersoniske våpen, som han sier kan treffe en fiende som en «meteoritt».

– Putin snakker svært entusiastisk om nye våpen og raketter, understreker Lukasjevitsj.

Og tallenes tale er også klar: Mens russiske forsvarsutgifter har vokst betydelig de siste par tiårene, har Roskosmos sitt budsjett blitt redusert med 10 prosent i løpet av de siste fem årene.

Fakta om Gagarin

*Jurij Gagarin var det første mennesket i verdensrommet.

*Gagarin avla i 1957 eksamen ved en militær flygerskole og tjenestegjorde senere som jagerflyger.

*Han begynte kosmonauttrening i 1960 og gjennomførte 12. april 1961 pionerferden på ett omløp rundt Jorden (varighet 108 minutter) i romfartøyet Vostok 1.

*Han var en av to kandidater som til slutt ble vurdert til ferden.

*I tillegg til å klare seg gjennom både de fysiske og psykiske testene, representerte han den ideelle sovjeteren, en helt vanlig person fra et kollektivbruk som i løpet av få år ble en topptrent kosmonaut.

*Det var også en fordel at Gagarin bare var 1,57 meter høy. I Vostok-fartøyet var god plass en mangelvare.

*Etter at han var kommet i bane hadde Gagarin ingen mulighet til å kontrollere romfartøyet, som ble kontrollert av sovjetiske datamaskiner fra bakken. Dette var fordi man var redd for hvordan et menneske ville reagere psykisk, og hvilken innvirkning vektløshet ville ha.

*Det var en konvolutt med en nøkkel om bord i fartøyet som muliggjorde styring i tilfelle det skulle oppstå en krisesituasjon.

*Gagarin kommenterte i ettertid selv sin manglende mulighet til å styre fartøyet: «Jeg vet ikke om jeg er det første mennesket i rommet, eller den siste hunden.

*Etter romferden ble han en kjendis og dro verden rundt på turné som goodwillambassadør for Sovjetunionen.

*Tre år etter romferden kom Gagarin til Bergen etter en invitasjon fra Geofysisk institutt. Han holdt et foredrag i et stappfullt auditorium.

*Gagarin taklet ikke den nye livsstilen så godt. Han begynte etter hvert å få problemer med depresjoner og drikking.

*I 1968 omkom romhelten i en flyulykke utenfor Moskva.

(Kilder: Wikipedia/SNL/NTB)

[ Slakter innsatsen mot korona: – Naivt å tro at vi er ferdig med pandemien til sommeren ]