Verden

Hver tredje alvorlig korona-syke har utviklet psykisk eller nevrologisk sykdom

En ny undersøkelser viser at en betydelig andel mennesker som har lidd av alvorlig sykdomsbilde som følge av koronasmitte, får en psykisk eller nevrologisk diagnose. Forskerne tror vi vil merke dette i årevis.

Den nylig publiserte undersøkelsen er den største av sitt slag, og forskerne har sett på sykdomsutviklingen til over 200.000 koronapasienter med alvorlig sykdom. Tallene de sitter på gjør at de nå advarer mot at langtidsvirkningene vil føles på verdens helsetjenester langt inn i fremtiden, skriver The Guardian.

Pasientene er undersøkt innen seks måneder etter sykdommen inntraff. Angst er diagnosen forskerne finner hyppigst, og lidelsen ble identifisert hos 17% av utvalget. Studien viser også at det er 44% mer sannsynlig hos alvorlig koronasyke, enn mennesker med alvorlig sykdomsbilde som følge av vanlig influensa.

Slag og demens

Også nevrologiske diagnoser har blitt rapportert hos et betydelig antall av pasientene. 7% av pasientene fikk slag etter koronasykdommen, mens 2% ble diagnostisert med ulike former for demens.

Det har lenge vært fryktet at korona-overlevende har vært i fare for å utvikle nevrologiske lidelser. Paul Harrison, som er professor ved Universitetet i Oxford og ledet studien, forteller at funnene deres er signifikante.

– Dette bekrefter den høye andelen psykiatriske diagnoser etter Covid-19, og viser at seriøse lidelser som påvirker nervesystemet også hender. Selv om det siste er mye sjeldnere, er tallene signifikante, særlig blant dem som har hatt alvorlig sykdom, sier professoren.

Kan få langvarige konsekvenser

Forfatterne av studien påpeker at den ikke er utfyllende, at det behøves mer forskning, og at risikoen er forholdsvis liten for alvorlig sykdom på individuelt nivå. Men når de løfter blikket, mener de at funnene vil ha langvarige konsekvenser for helsesystemet.

– Effekten i befolkningen kan bli substansiell for helse- og sosialtjenestesystemene, som følge av størrelsen på pandemien og at disse sykdommene er kroniske, fortsetter Harrison. Han mener at det fremover vil bli nødvendig å omfordele ressursene i helsesystemet for å takle behovene senskadene skaper.

Uvisshet om langtidseffektene

I det siste har det blitt viet en god del spalteplass til langtidseffektene av å bli koronasyk. Mye er fortsatt uvisst, men i Norge har friskmeldte etter alvorlig sykdom rapportert om tungpustethet, tretthet og nedsatt lukte-og smakssans.

At det behøves mer forskning på langtidskonsekvensene, mener også forskerne bak den nylig publiserte studien. Det er blant annet knyttet stor usikkerhet til om langtidseffektene primært rammer de som har vært alvorlige syke, eller om det også gjelder de som har hatt et mildt sykdomsforløp.

Jonathan Rogers, som er ansatt ved University Collegge London, er ikke i tvil om at studien uansett peker mot noe viktig.

– Dessverre tenderer flere av sykdommene som er identifisert i denne studien til å være kroniske eller tilbakevendende, så vi kan forvente at konsekvensene av Covid-19 vil være med oss i mange år.

Eirik Mossefinn

Journalist i debattredaksjonen