Kronglete vaksinekrangel kan gjøre det verre for alle

Da EU-kommisjonen skrudde til reglene som skal hindre at vaksiner forsvinner ut av unionen før EU har fått sitt, kom det bardus på medlemslandene. Innholdet i innstrammingene var ikke kjent blant EU-ambassadørene før det ble offentliggjort.

I tillegg til å nekte vaksineeksport før leveringsavtalene med EU er oppfylt, kom det inn en klausul om «gjensidighet» og at EU kan nekte eksport til land som er kommet mye lenger i vaksineringen.

Flere steder i Europa er det misnøye med at utrullingen av vaksiner går betydelig tregere enn i enkelte land utenfor unionen, særlig USA, Israel og Storbritannia. Meningene er likevel svært delte om hvorvidt et mer proteksjonistisk regelverk er veien å gå. Frankrike støtter opp om endringen, og Italia har sagt at det er viktig å holde en streng linje i spørsmålet om eksportlisenser, skriver Financial Times.

[ Brasil har en firedel av alle koronadøde i verden: – Neste skritt er kollaps av helsesystemet ]

Sammenvevd

Andre er derimot bekymret for at en tilspissing av det som omtales som en vaksinekrig, bare vil skape tapere på alle sider. Blant annet er det uro for at andre land kan svare med å stanse eksport av vaksiner eller nødvendige ingredienser til EU.

– Verdikjeden er så innfløkt og sammenvevd at det ikke er noen automatikk i at det er bra å innføre disse nye reglene, sier Nederlands statsminister Mark Rutte, som er en av skeptikerne. Han viser til at en belgisk fabrikk som produserer Pfizer og Biontechs vaksine, er avhengig av råmateriale fra Storbritannia.

Vaksiner fra Johnson & Johnson som produseres i Belgia, må eksporteres til USA for tapping på glass før den reeksporteres til Europa.

– Ytterligere begrensning av eksport eller vaksineoperasjoner i EU vil være til skade for alle pasienter. Vi ønsker heller å trappe ned spenningen og fokusere på løsninger, skrev direktør Karita Bekkemellem i Legemiddelindustrien denne uken i et brev VG har fått tak i.

Også Pfizer Norge frykter at regulering av eksport skaper «en usikkerhet vi ikke trenger nå».

[ FHI-overlege: – Ta den vaksinetimen du får, og dropp hytteturen ]

Ulik juss

Punktet om gjensidighet ser ut til å være lagt inn med Storbritannia i tankene. Det har falt mange i EU tungt for brystet at mens de har sendt millioner av vaksiner til britene, har de ikke fått noe tilbake.

EU-president Charles Michel beskyldte Storbritannia for å ha innført et eksportforbud, noe som ble avvist fra London. De anklaget på sin side EU for vaksinenasjonalisme.

For å forklare at britene ser ut til å få vaksiner raskere, har noen pekt på at de var tidligere ute med å skrive kontrakt med AstraZeneca, men det forspranget var bare på én dag. En annen forklaring er forskjeller i forretningsjussen i Storbritannia og på fastlandet og at britene sikret seg bedre i sine kontrakter for å være sikre på at ingen andre skulle få vaksiner på deres bekostning, skriver Politico.

[ FHI: – Fortsatt har vi håp om at alle har fått første dose innen sommeren er over ]

Kan ramme alle

EUs mest prekære utfordring er at AstraZeneca har forsyningsproblemer, men kommisjonens nye regler åpner i teorien for at andre produsenter, som Pfizer eller Moderna, kan bli hindret i å eksportere til land der mange er vaksinert, selv om de har levert til EU som avtalt.

For Norge skapte det en viss usikkerhet at vi ikke lenger var unntatt fra eksportkontrollen, slik vi var fra starten. Onsdag fikk utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) forsikringer om at dette ikke skal føre til endringer for Norge.

– Jeg har i dag fått bekreftet fra kommisjonspresident Ursula von der Leyen at vaksiner vil gå på vanlig måte fra EU til Norge via Sverige, skrev hun til NTB.

[ «Stygg kamp om vaksiner – kappløpet om å sikre seg flest mulig vaksiner fortsetter» ]

– Avhengig av hverandre

Stefan Löfven sa etter EU-toppmøtet torsdag kveld at det er viktig at de nye restriksjonene ikke brukes på en måte som gjør produksjonen av vaksiner vanskeligere.

– Selskapene må levere som avtalt, men spørsmålet om handelsbegrensninger er ikke enkelt når vi er så avhengige av hverandre, sa den svenske statsministeren til nyhetsbyrået TT.

EU-president Charles Michel skriver på Twitter at alle de 27 medlemslandene er enige om at de vil sikre forsyningslinjene og holde økonomien åpen, men legger til:

Samtidig vil vi ha mer åpenhet og sikre at kontraktene oppfylles. Det er målet med kommisjonens forslag.

[ Ett år med korona: – Når jeg er ute å går, er det fortsatt som himmelen detter i hodet på meg (+) ]

Uløst fordelingsfloke

Toppmøtet viste også at selv når det dukker opp ekstra doser, klarte ikke EU-landene å bli enige om hvem som skal få dem. Fordelingen av 10 millioner vaksinedoser viste seg å bli en uløselig nøtt. Tanken var å gi dem til de landene som trenger dem mest. Uenigheten dreide seg om hvem det var – nærmere bestemt om Østerrike var ett av de landene.

Statsminister Sebastian Kurz har bedt om hjelp fordi han mener landet har blitt hengende etter. En oversikt gitt til EU-ambassadørene viser at Østerrike slett ikke er blant dem som ligger dårligst an. Før helgen hadde 17,8 prosent av landets voksne befolkning fått minst én dose. Det flere har påpekt, er at dersom østerrikerne mener de har fått for få doser, er det fordi de selv ikke har benyttet alle mulighetene de hadde til å kjøpe inn vaksiner.

For å unngå «basarpruting», som Financial Times-korrespondent Mehreen Khan kalte det, gikk oppgaven med å finne en løsning til EU-landenes ambassadører i Brussel.

[ Norge sa nei til nesten 700.000 vaksinedoser: – Var tiltenkt de fattigste landene ]