Verden

Skjebnesvangert valg i Israel

For fjerde gang på to år går israelerne til valgurnene. Opposisjonen mener det er demokratiets framtid som står på spill i landet.

ISRAEL (Dagsavisen): Sammen med kona Sara avla statsminister Benjamin Netanyahu sin stemme tirsdag morgen ved en skole like ved den offisielle residensen i Jerusalem.

– Dette er en demokratiets festival. Dette er et lykkelig land, Israel er et land der folk smiler, sa han, og siktet til sitt eget slagord i koronapandemien. Etter at Netanyahu skaffet landet millioner av vaksiner, skulle Israel i dag være et land av lykkelige mennesker.

Samtidig i Tel Aviv avga Nitzan Horowitz, lederen av Meretz, et parti tilsvarende SV i Norge, sin stemme, og han var langt mer dyster.

– Vi står overfor det mest dramatiske valget i Israel på mange år, sa Horowitz.

Han anklager Netanyahu for ikke mindre å undergrave hele det israelske demokratiet, samt egge til hat mot palestinere og andre arabere.

Valget handler om Netanyahu

Valget i år dreier seg ikke om fred eller ikke fred med palestinerne, men nærmest utelukkende om hvorvidt Netanyahu, en statsminister som sitter på tiltalebenken anklaget for alvorlige korrupsjonsforbrytelser, samtidig kan styre landet. Opposisjonen anklager Netanyahu for å ta landet fra valg til valg de siste to årene, samt å svekke rettsvesenet og påtalemyndigheten, for å redde seg selv fra en mulig fengselsstraff.

Netanyahu er anklaget for korrupsjon etter at han ble formelt tiltalt for tre tilfeller av å ha mottatt gaver fra medieeiere i bytte mot fordelaktig dekning. Han avviser selv alle anklager og hevder at han er offer for en heksejakt.

Nytt av i år er at Netanyahu har søker å vinne stemmer fra landets palestinske minoritet, som utgjør rundt 20 prosent av Israels befolkning. Store deler av den jødiske høyresiden boikotter ham på grunn av korrupsjonsskandalene. Samtidig splitter Netanyahu også den palestinsk-israelske stemmen, som hittil har tilhørt venstresiden. I innspurten av valgkampen fokuserte Netanyahu på at det var han, og ikke statsministere fra venstresiden, som skaffet Israel fredsavtaler med Marokko, Sudan, De forente arabiske emirater, Bahrain og Oman.

Men i Jisr az-Zarka, en fattig palestinsk landsby på den israelske Middelhavskysten, ser det ikke ut til at mange vil stemme på Netanyahu som for bare to år siden presset gjennom antiarabiske lover i parlamentet.

– Jeg tror ikke det er mange her som vil støtte ham, ler Ahmed Mohammed, som sitter på en enkel gatekafé i landsbyen.

Jisr az-Zarka er opprinnelig en landsby av slaver fra Sudan som ble brakt til området på attenhundretallet av den egyptiske kongen. Men fortsatt i dag er de blant Israels fattigste. Selv om få ser ut til å støtte Netanyahu, er det likevel enkelte som trives med den politiske situasjonen som nå har oppstått der Mansour Abbas, en palestinsk-israelsk partileder, kan komme til å avgjøre hvem det er som blir statsminister i den jødiske staten.

Abbas leder et parti som heter Ra’am, som har brutt ut av en fellesliste som ganske enkelt het Felleslisten. Det som skiller dem ut er at de ikke utelukker et samarbeid med Netanyahu. Abbas ligger an til å kunne få fire medlemmer i Knesset, og kan ende opp med å være dem som i så fall vipper Netanyahu over det nødvendige flertallet på 61 seter i parlamentet.

Arabisk politiker i vippeposisjon

– Abbas er jo i vippeposisjon, og det ville være morsomt om en arabisk politiker avgjør hvem det er som blir Israels statsminister, sier Yousuf Amash, som sitter på kafeen med Ahmed. De palestinske israelerne tilhører samme etniske gruppe som palestinerne på Vestbredden og i Gaza, men lever og er statsborgere i Israel.

Ikke langt unna, på et kjøpesenter i den lille jødiske byen Zichron Yaakov, møter vi andre som drømmer om maktskifte.

– Vi ønsker forandring. Vi ønsker at verdier som ærlighet, likhet og frihet kommer tilbake, forteller doktor Tuvia Rinde.

Han er ute og spaserer med sin partner Ora Amitai.

– Men vi er ikke så sikre på at det vil skje, stemmer hun pessimistisk i.

Men professor Dan Ariely, forfatteren bak internasjonale bestselgere om rasjonalitet og folks beslutninger, er ikke overrasket over at mange kan tiltrekkes av en leder som sitter på tiltalebenken. I et intervju med avisen Haaretz, sier han at han forsket på amerikanske velgere, og fant at mange Trump-velgere så en fordel i en leder som ville lyve på deres vegne.

– Mange ser på lurendreieri som ikke bare noe negativt, men også noe som kan brukes til å fremme deres mål. Problemet blir prisen man betaler. Når sannheten ikke betyr noe, kan du ikke lenger stole på noen ting lenger, sier Ariely til Haaretz.

Tre dager i uka i retten

Uansett hvem som vinner valget, vil koalisjonsarbeidet bli vanskelig. Hvis Netanyahu vinner, er det så å si kun ultraortodokse jøder og jødiske nasjonalister som er villige til å samarbeide med ham. Samtidig er anti-Netanyahu blokken så splittet mellom en høyre- og venstreside, at det vil bli vanskelig å finne et felles regjeringsgrunnlag.

Dramaet er ikke over etter valget. Fra og med i neste uke gjenopptas rettssakene mot Netanyahu, og statsministeren vil måtte tilbringe tre dager i uken i rettssalen. Regjeringen forventer appeller til høyesterett som vil si at en statsminister ikke både kan ta seg av sine egne rettssaker og samtidig lede landet. Spørsmålet mange israelere da vil vite svaret på er om statsadvokat Avichai Mandelblit da vil kreve at Netanyahu går av.

Tidligere har to statsministere, Ehud Olmert i 2009 og Yitzhak Rabin i 1977, trukket seg over korrupsjonsanklager, Olmert for å ha trikset med refusjon av utgifter og Rabin da det ble klart at hans kone hadde en hemmelig konto i USA. Men deres skandaler dreide seg kun om småpenger sammenlignet med milliardbeløpene som det er anslått at knyttes til Netanyahus skandaler.

Skjebnesvangert

Mandelblit har ennå ikke sagt hva han vil beslutte, men Dagsavisen har snakket med Emi Palmor, inntil nylig statssekretær i justisdepartementet, og har fått et innblikk i det som vil bli en av Israels mest skjebnesvangre beslutninger uansett utfall.

– Jeg vet ikke hva han vil si, men jeg tror det blir noe som dette: Det er ikke opp til folket å avgjøre om han er juridisk skyldig eller ikke. Men det er opp til folket å avgjøre om han kan gjøre begge deler, både styre landet og sitte på tiltalebenken. Og vinner Netanyahu, er det derfor mulig at Mandelblit vil si at folket visste hvem de valgte, at de valgte ham av egen fri vilje, og at han da derfor ikke kan overprøve deres demokratiske valg med å tvinge ham til å gå, sier hun til oss.

Ifølge analytikere i Israel, er det ventet at Netanyahu, hvis han vinner valget, kan forsøke å sparke Mandelblit i håp om å kunne stanse rettssakene mot seg.

---

Fakta om valgene i Israel

  • Statsminister Benjamin Netanyahu skrev i desember 2018 ut nyvalg etter at forsvarsminister Avigdor Lieberman og hans parti Yisrael Beiteinu forlot regjeringskoalisjonen.
  • Netanyahus høyreparti Likud gikk seirende ut av valget 9. april 2019 og fikk 35 av de 120 plassene i nasjonalforsamlingen Knesset.
  • Den samme oppslutningen fikk også sentrumsalliansen Blått og hvitt, under ledelse av tidligere forsvarssjef Benny Gantz.
  • Ingen av dem greide å samle nok støtte fra andre partier til å kunne danne en styringsdyktig regjering.
  • 17. september ble det holdt nok et nyvalg, der Blått og hvitt gikk seirende ut med 33 representanter, mot Likuds 32.
  • Verken Netanyahu eller Gantz greide å danne regjering, og Gantz avslo også en invitasjon om å danne samlingsregjering.
  • Et tredje nyvalg ble holdt 2. mars 2020, men heller ikke det ga flertall til noen av de to blokkene i Knesset.
  • 23. mars er det igjen valg på ny nasjonalforsamling, det fjerde valget på to år. (NTB)

---