Verden

USA og Iran gjenopptar dialogen

Etter at Washington erklærte at «indirekte samtaler» mellom USA og Iran er i gang. Forsiktige lettelser i tiltakene vil være neste fase, mener en ekspert. En ny atomavtale er likevel langt unna.

Iran forbereder seg på å feire iransk nyttår, Nowruz, i Tehran. Nowruz feires også i kurdiske områder og i Afghanistan lørdag.

Allerede før Joe Biden flyttet inn i Det hvite hus gjorde han det klart at han aktet å gjenoppta dialogen med Iran om landets atomprogram. Under to måneder senere har samtalene startet, om enn ikke ansikt til ansikt.

– Diplomatiet med Iran er pågående, bare ikke på en direkte måte, sier Jake Sullivan, en nasjonal sikkerhetsrådgiver i Det hvite hus. Sullivan la til at det var «europeere og andre» som sender meldinger og dokumenter fram og tilbake mellom partene, men han sa ikke hvilke land.

Kevjn Lim, en singaporsk analytiker med Iran som forskningsfelt, tror det er Sveits.

– Iran er skuffet over EU, og anser dem ikke som balanserte. Sveits, derimot, ansees som balansert, og er også formelt ansvarlig for USAs interesser i Iran i fravær av noen ambassade. Blant de ikke-europeiske landene, er det trolig Oman eller Qatar som mekler, gjetter Lim overfor Dagsavisen.

Oman stod i sin tid bak den hemmelige meklingen som ledet opp til Genève-forhandlingene og til slutt atomavtalen i 2015.

– Samtalene nå dreier seg trolig om det som kalles sekvensering, altså hva som følger hva i den diplomatiske tilnærmingen mellom landene. Dette er ment å sørge for at ingen av partene mister ansikt. Som en forsiktig gest her vil da USA for eksempel kunne gi Iran tilgang til penger som er frosset i vestlige bankkonti, forteller han.

Vanskelige atomsamtaler

Leila Alikarami, en iransk advokat og menneskerettighetsaktivist i Teheran, håper de indirekte samtalene vil føre til en lettelse i sanksjonsregimet mot hennes land.

– Spenningen mellom Iran og USA må ende. Verken krig eller sanksjoner er løsningen, og jeg håper diplomatiet vinner fram. Å leve under sanksjonene er forferdelig vanskelig, sier hun til Dagsavisen.

Men lett vil samtalene ikke bli. Iranske diplomater har fått ord på seg av å være beinharde forhandlere. President Donald Trump, som trakk USA ut av atomavtalen i 2018, forsøkte å tvinge iranerne til forhandlingsbordet, men sa til slutt i fjor at «Iran aldri har vunnet en krig og aldri tapt noen forhandlinger».

De iranske atomforhandlerne blir beskrevet som reneste sjakkspillere, begrepet «sjakk matt» kommer fra Iran. «Shah mat» på farsi betyr at sjahen, kongen, er død. Men Iran-kjenner Kevjn Lim mener sluttresultatet langt i fra bekrefter de iranske diplomatenes suksess.

– Se på landet i dag. De lever under sanksjoner og har gjort det i mange år. Det som heller er uvanlig er at Iran har en høy smertegrense, de er ikke villige til å bøye av tross harde sanksjoner. Men dette er mulig fordi landet ikke er et demokrati, det er lederne som påtvinger folket denne virkeligheten, sier han.

Har brutt atomavtalen lenge

Utenriksminister Mohammad Javad Zarif sier at «vinduet» for forhandlinger er i ferd med å lukkes, og hans land truer med å anrike uran opp til 60 prosent, en anrikning som imidlertid vanskelig kan rettferdiggjøres hvis formålet kun er sivilt bruk, slik regimet hevder det er.

Anriking til 5 prosent er nok for å produsere elektrisitet, og en anrikning på 20 prosent brukes i for eksempel kreftforskning, men 60 prosent nærmer seg atombombenivå. Og noe av problemet i dag er at Iran for lengst ikke selv overholder atomavtalen.

Det var frykten for at Teheran i hemmelighet utviklet atomvåpen som fikk FNs sikkerhetsråd til å innføre sanksjonene i 2007. Det iranske atomprogrammet ble imidlertid i sin tid etablert med amerikansk hjelp på 1950-tallet, lenge før den islamske revolusjonen i 1979.

Kevjn Lim tror USA og Iran kun har få uker på seg til å sikre forhandlingsframskritt i denne omgang. 18. juni skal det holdes presidentvalg i Iran, noe som trolig umuliggjør reelle framskritt i valgkampinnspurten.

– Både USA og Iran ønsker en avtale, men jeg tror ikke vi bør forvente så mye i de nærmeste månedene. Mer sannsynlig er en ny midlertidig avtale som kan fastsette skrittene partene vil måtte ta for så å kunne få i stand en avtale, sier Lim.

Hvorfor atomprogram?

Alikarami sier mange i Iran spør seg hvorfor lederne er villige til å la folk betale en så høy pris i form av endeløse sanksjoner når det bare handler om retten til et vitenskapelig forskningsprogram. Men selv om mange er kritiske til regjeringen, er det bare mulig å håpe på politiske reformer i landet hvis sanksjonene oppheves, understreker hun.

– Kanskje er mange misfornøyd med regjeringens politikk, men når det er mindre spenning får sivilsamfunnet også bedre kår. Når det er ytre press, begrenser regjeringen frihetene ytterligere, og dette fører til en forverret menneskerettighetssituasjonen, forteller hun.

Alikarami var en av lederne i en kampanje kalt «En million signaturer», en grasrotkampanje mot lover som diskriminerer kvinner.

– Endringer i retning av reformer vil trolig komme fra sivilsamfunnet. Men i dag må alle bruke all sin tid til å overleve økonomisk, da blir det mindre overskudd til å kreve reformer, sier hun.