Syriske barn ser ingen framtid i hjemlandet sitt

Det begynte med noen barn i mars 2011. I måneder hadde store deler av Midtøsten vært i flammer, millioner av mennesker reiste seg mot sine diktatorer i land som Tunisia, Egypt, Libya og Jemen.

Men i Syria var det lenge stille. Undertrykkingen til president Bashar al-Assad, som er lege av utdanning, var så brutal at ingen våget å protestere. Så i en landsby i Dara’a, en provins sørvest i landet, gikk plutselig noen barn ut med maling i hendene klare til å utfordre regimet.

«Du er neste, doktor», skrev de på en husvegg. Sikkerhetsstyrker svarte med å arrestere barna og drepe tre andre. I det øyeblikket kom Den arabiske våren til landet. Der og da ble et nytt slagord født: «Frihet, ingen frykt etter i dag», skrek foreldrene i landsbyen, og snart spredte protestene seg i landet.

Men en halv million døde mennesker senere, og med over 12 millioner andre på flukt, er ingenting blitt bedre i Syria. Store deler av landet ligger i grus. Doktoren styrer ennå, men sitter i dag på nåde av to fremmede makter, Russland og Iran, som kom til hans unnsetning. Begge statene har militærstyrker i landet. Det eneste det er nok av i Syria er håpløshet.

[ Ti år med krig, ødeleggelse og et ørlite håp ]

Barna ser ingen framtid i Syria

Redd Barna gjennomførte nylig en undersøkelse blant syriske barn, og resultatene er nedslående. Knapt noen vil lenger bo i hjemlandet sitt. Hele 79 prosent kunne ikke se seg selv i Syria om to år.

Sju år gamle Lara fra Idlib er født inn i krigen, og kjenner ingen annen virkelighet. Da hun og familien flyktet fra hjemmet sitt for tre år siden, pakket hun noen leker, og sa at hun ikke ville åpne dem før hun kom hjem igjen. Nå bor familien i et telt i et islamistisk-kontrollert område i Syria.

– Etter ti år er vår framtid bare krig, sier hun til Redd Barna.

[ En hel generasjon syriske barn risikerer å stå uten skolegang ]

Videre konsekvenser

Ibrahim Hamidi, en velrenommert syrisk journalist, kjenner på nært hold katastrofen som rammet landet hans. Han er fremdeles sjokkert over at verdenssamfunnet ikke grep inn. Han sier at resten av verden lenge vil komme til å måtte betale prisen for passiviteten rundt Syria.

– Hele verden har tapt her. For nå finnes det ikke lenger noen røde linjer i verdenspolitikken. Før sa man at kjemiske våpen aldri skulle kunne bli brukt. Men det ble de i Syria. Så sa man at ingen ustraffet skulle kunne fordrive millioner fra hjemmene deres. Men det skjedde, sier Hamidi til Dagsavisen.

Assad har gjentatte ganger brukt kjemiske våpen mot egen befolkning.

Forlot Syria

Hamidi er en av få utenforstående som kjenner den 55-år gamle diktatoren personlig. Han møtte Bashar al-Assad første gang rett etter at han overtok regimet da hans far døde i 2000.

– I begynnelsen var mange håpefulle. Vi opplevde det som ble kalt de syriske salongene, folk møttes for å diskutere politikk og framtid. Reformer var i luften. Men i ettertid ser det ut som om alt snakket om reformer bare var ment å gi Bashar tid til å forskanse sin makt, sier han.

Hamidi skjønte raskt at det ville bli for farlig å bli værende som journalist i Syria.

– Enten ville jeg ha blitt drept eller kastet i fengsel eller så måtte jeg ha blitt en lojal til regimet, sier Hamidi, som skriver for al Hayat, en stor panarabisk avis.

Hamidi er i dag basert i London. Han mener kampen om Syria også var en kamp der diktaturer kjempet for sin plass i verdenssamfunnet.

– Etter Sovjetunionens fall trodde de fleste at demokratiet hadde seiret en gang for alle. Men Syria utfordrer denne modellen. Der kunne man drepe så mye du ville, likevel fikk du beskyttelse av likesinnede regimer som Russland og Kina. Etter Syria, har vi nå fått blant annet Mali, Myanmar og Nagorno-Karabakh, det er en ny antidemokratisk trend i verden, sier Hamidi. Han sier at sivile syrere tapte stort på at Vesten hadde brent seg på sine militære inngrep i både Afghanistan og Irak.

[ Ett land - flere kriger ]

– Tallet på drepte var ufattelig

Bassam Barabandi (51), derimot, var en som så det hele fra innsiden, han var del av det syriske regimet. Som en respektert og betrodd toppdiplomat, ble Barabandi allerede i 2008 sendt til den syriske ambassaden i Washington. Men brutaliteten og ikke minst Assads manglende vilje til å inngå kompromisser med forkjemperne for demokrati fikk Barabandi til å ta sitt livs beslutning – i 2013 hoppet han av.

– Tallet på drepte var ufattelig og det var åpenbart at regimet ikke søkte løsninger. Jeg ville ikke være del av dette, minnes Barabandi.

– Hvorvidt det var et riktig valg å starte et opprør, er noe historikere får ta stilling til. Men for meg ble dette et kall, det ble min plikt å hjelpe, sier han til Dagsavisen.

I månedene før han hoppet av var han en muldvarp inne i ambassaden, og hjalp opposisjonelle med blant annet dokumenter. Som en som vokste opp på innsiden, er han ikke overrasket over de ekstreme handlingene til landets president.

– Assad er høflig og framstår til og med som en liberal. Men det er i hans, som i farens, DNA å overleve til enhver pris, forklarer Barabandi.

I 1982 ble Hafez Assad, faren, beryktet over hele Midtøsten da hans soldater bombarderte byen Hama for å slå ned på et opprør, og drepte rundt 20.000 syrere. Den høflige sønnen, som studerte medisin i London, har nå for lengst overgått sin far i brutalitet.

Nye herrer

Men Barabandi mener Assads nådeløse taktikk i virkeligheten er et tegn på svakhet som til syvende og sist vil føre til hans fall.

– Krisene viser bare at Assad er svak, og ved å invitere Iran og Russland til å gripe inn på sin side, har han lagt grunnen for sitt eget fall. De to statene vil ha landet, selve det syriske landet. Det betyr at selv om Assad vinner borgerkrigen, har han allerede mistet kontrollen ettersom Russland og Iran vil kaste ham når han ikke lenger er nyttig for dem, sier han.

Fakta om krigen i Syria

* Konflikten i Syria begynte i mars 2011 da fredelige demonstrasjoner mot president Bashar al-Assad ble slått ned med hard hånd.

* Opposisjonen grep etter hvert til våpen, og i løpet av 2012 utviklet det seg til full borgerkrig.

* En rekke ulike opprørsgrupper, mange av dem med støtte fra andre land i regionen og Vesten, har siden kjempet mot regimet og til dels også mot hverandre.

* Assad-regimet får støtte fra Russland, Iran og libanesiske Hizbollah.

* En USA-ledet koalisjon har siden 2014 bombet IS og støtter den kurdiske YPG-militsen i Nord-Syria, mens tyrkiske regjeringsstyrker har kriget mot både IS og kurdisk milits.

* I oktober 2019 trakk USA ut de fleste av sine styrker fra Nord-Syria. Få dager senere innledet Tyrkia en militæroffensiv mot de kurdiske styrkene.

* Krigen i Syria har ifølge den syriske eksilgruppa Syrian Observatory for Human Rights (SOHR) trolig kostet hele 586.000 mennesker livet.

* Syria hadde før krigen 23 millioner innbyggere. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har registrert over 5 millioner syriske flyktninger i andre land og anslår at ytterligere 6,6 millioner er på flukt inne i Syria.

* FNs forsøk på å få i stand en politisk løsning har så langt ikke ført fram. (NTB)