Forbereder vaksinering av barn og unge

Norge og mange andre land håper og tror nå at alle over 18 år vil bli vaksinert til sommeren, hvis alt går etter planen. Men etter at det er gjennomført, er fortsatt en stor del av befolkningen uvaksinert. I Norge utgjør barn og unge under 18 år over en femdel av befolkningen; 21 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå. I USA er andelen enda større, nesten en firedel (24 prosent).

Koronavaksinene er ikke anbefalt for barn og unge fordi de ikke er blitt testet på denne aldersgruppen. Men nå står forberedelsene av vaksinering av denne aldersgruppen for tur.

[ Overvekt er risikofaktor nummer to ved covid-19 etter alder: Forskerne ble sjokkert over funnene ]

Alle bør med

– Det er ingen tvil: Vi ønsker å vaksinere barn, sier pediatriprofessor Sarah Long ved Drexel University i USA til nyhetsbyrået AP.

Nå som vaksineringen er i gang i den voksne befolkningen i svært mange land, rettes altså mer oppmerksomhet mot de yngre.

– Det er usannsynlig at vi får kollektiv beskyttelse uten å vaksinere barn. Det er forutsetningen for å få alt tilbake til en slags normalitet, sier hun.

Det er ikke fastslått hvor stor andel av en befolkning som må være immune for å oppnå flokkimmunitet mot dette koronaviruset, men eksperter har anslått rundt 70 til 90 prosent. Dersom rundt 80-90 prosent er nødvendig betyr det at også barn og unge bør gis vaksine – rett og slett fordi de utgjør en så stor del av landenes befolkning.

Så langt har man ikke kunnet slå helt fast at vaksineringen hindrer smittespredning, men foreløpige studier tyder på det, og dette er det vanlige ved de fleste vaksiner.

Vet mer til sommeren

Pfizer-vaksinen er allerede anbefalt for personer over 16 år, mens Moderna er anbefalt kun for personer over 18 år. De to vaksineprodusentene jobber nå med å teste ut koronavaksiner på større barn og ungdom, og i USA snakkes det om vaksinering av tenåringer fra sensommeren i år. I Israel har man allerede vaksinert mange tenåringer over 16 år med Pfizer-vaksinen.

Både Pfizer/BioNTech og Moderna har innrullert barn over 12 år til kliniske studier. Pfizer tester på barn mellom 12 og 15 år, og Moderna på barn mellom 12 og 17, og begge selskapene regner med å ha resultater i juni.

Det man undersøker ved utprøving er hvor sterk immunrespons de unge utvikler som følge av vaksinen.

Pfizers undersøkelse av barn mellom 12 og 15 inkluderer 2.259 personer. Pfizer vil starte studier av barn mellom fem og elleve år i løpet av de neste par måneder, og av barn under fem år senere i 2021, opplyser selskapet selv. Moderna er i gang med utprøving av 3.000 personer mellom 12 og 18 år.

Utprøving på barn under elleve år vil ta lenger tid enn på de eldste, tror Michael Hefferon, universitetslektor i pediatri ved Queen’s University i Ontario i Canada.

– Delvis fordi vaksinedosene vil måtte bli redusert til lavere styrke, avhengig av barnets vekt. Kanskje vil det være en høyere terskel for godkjenning, og det kan være at «nødutrulling» ikke vil bli vurdert som aktuelt. Derfor bør vi ikke vente oss godkjennelse for dette før i 2022, skriver Hefferon i en artikkel om barn og koronavaksinering på nettstedet The Conversation, som publiserer nyhetsanalyser om forskning.

Selskapene Johnson & Johnson, Novavax og AstraZeneca planlegger også utprøving på barn, men ligger lenger bak i løypa.

[ Slik har Australia et ganske normalt liv - uten vaksiner ]

Forskjell på yngre barn og tenåringer

Tenåringer har omtrent dobbelt så stor risiko for å bli smittet som ynge barn, ifølge en studie fra Centers for Disease Control and Prevention i USA. Tenåringer blir både lettere smittet og fører smitte lettere videre, ifølge studien.

De aller fleste barn og unge merker lite eller ingenting dersom de blir smittet. Ifølge tall fra USA, som har hatt svært mange smittede, har to prosent av de smittede barna trengt sykehusbehandling. Blant barna som trengte intensivbehandling hadde 38 prosent underliggende sykdom, ifølge en studie fra Centers for Disease Control and Prevention i USA.

I tillegg er det kommet rapporter om at også enkelte barn og unge kan få langtidsvirkninger av koronaviruset. Smitteverndirektør Geir Bukholm i Folkehelseinstituttet (FHI) bekreftet overfor VG i forrige uke at det er kommet rapporter om enkelte barn og unge som har opplevd hukommelsestap, utmattelse og endringer i kognitive funksjoner som følge av covid-19-sykdom, og at FHI nå undersøker dette.

– Det er viktig for å se om vi kan gjøre noe for å forebygge det. Vårt viktigste virkemiddel vil være vaksinering. Med tanke på at nye virusvarianter kan ramme de yngre i større grad, er dette særlig viktig, sa Bukholm.

– Vi vil se på hva risikoen er for de mellom 12 og 18 år å få alvorlig forløp med sykdom. Vi må veie eventuelle senvirkninger opp mot risikoen ved å bli vaksinert, sa Bukholm, som sier FHI venter på dataene fra vaksineprodusentenes utprøving på barn for å se hvor godt barn tåler vaksinene.

Man har også sett at barn i svært sjeldne tilfeller har fått påvist MIS-C, eller Multiorgan inflammatorisk syndrom assosiert med Covid-19, som følge av koronavirusinfeksjon. Syndromet er alvorlig, men kan behandles.

– Det er viktig å understreke at det er veldig sjelden, og det er veldig få barn som får det sammenlignet med hvor mange som får covid-19 med milde symptomer, sa overlege Margrethe Greve-Isdahl til Dagsavisen i en artikkel nylig om barn og korona.

– Dette er kanskje det som er mest alvorlig for barn i Norge hvis de får det, men det er viktig å understreke at det er gode prognoser. Det finnes behandling, sier Greve-Isdahl.

[ Dette vet vi om barn og korona ]